Nymfe (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr.

En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon). Nymfene ble tenkt som unge, vakre halvgudinner som streifet omkring i naturen under sang og dans. Ofte var de i følge med større guddommer som Artemis, Hermes og Dionysos, men også Pan og satyrene ble tiltrukket av dem. Nymfene ble dyrka i huler og ved kilder eller ved altere ute i det fri og var et mye brukt motiv i kunsten. De legemliggjorde naturens liv, beskytta vegetasjonen, sørga for buskapen og for menneskenes fruktbarhet.

Ordet «nymfe» kommer av gresk og betyr opprinnelig «brud».

Nymfene har en del fellestrekk med elve- og elle-folket i den nordiske mytologien, og naturåndene i shinto.

Nymfer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Nymfene ble inndelt i forskjellige grupper etter hvilken type natur de ble forbundet med

Syrinx og Ekko er kjente nymfer

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nymphs – bilder, video eller lyd