Kosmos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hildegard von Bingens fremstilling av Kosmos eller Universet

Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system. Begrepet har sin opprinnelse fra det greske begrepet κόσμος i betydningen «ordnet verden» og er det motsatte konseptet av kaos. I dag benyttes begrepet vanligvis som et synonym til ordet Universet (i betraktningen av sitt ordnete aspekt). Ordene kosmetikk og kosmetologi (det som har med skjønnhet å gjøre) har sine opprinnelse fra samme ordrot. På russisk og bulgarsk betyr ordet kosmos ganske enkelt «rom» i betydningen verdensrommet. På kinesisk (mandarinsk) er kosmos oversatt som yuzhou, noe som oversatt bokstavelig betyr «rom-tid» (yu = rom + zhou = tid).

Kosmos i forståelsen som «orden» har sin bakgrunn i at stjernehimmelen og jorden var ordnet etter et system hvor stjernene kunne sees å bevege seg helt jevnt og regelmessig over himmelhvelvingen. Det samme gjaldt solen og månen, som sto opp og gikk ned til helt regelmessige tider, slik at deres bevegelser ble brukt som grunnlag for tidsregningen og kalenderen.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Universets største omfatning så langt.

Så langt som vi vet var Pythagoras den første filosof som benyttet begrepet kosmos for universet, muligens fra anvendelse til den stjerneklare himmelhvelvingen.

Russisk kosmisme er en kosmosentrisk filosofisk og kulturell bevegelse som oppsto i Russland tidlig på 1900-tallet.

Kosmisme er en litterær filosofisk posisjon som hevder at menneskeheten er en ubetydelig aspekt av universet ved at denne i beste fall er likeglad og kanskje til og med også fiendtlig. Denne filosofien, utforsket av forfattere som H. P. Lovecraft (tidvis hevdet å være den som opprinnelige fremmet kosmisme) og senere forfattere som representerte trosforestillingene i litterære bøker som Haikerens guide til galaksen.