Kharybdis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kharybdis
Kharybdis
Odyssevs foran Skylla og Kharybdis
Maleri av Henry Fuseli, 1794-1796
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Χάρυβδις
Foreldre Gaia og Poseidon
Søsken Gaias barn
Aspekt Havet, malstrøm
Bosted Messinastredet
Tekster Homer: Odysseen
I andre mytologier Moneta (romersk mytologi)

Kharybdis (gresk: Χάρυβδις) er i gresk mytologi og diktning et farlig sjøuhyre som truet sjøfarende menn. Kharybdis forvandlet seg til en malstrøm og forsøkte å gjøre seg av med Odyssevs ved å presse ham mot klippedemonen Skylla.

Havets farer[rediger | rediger kilde]

Gravering fra 1800-tallet av Messinastredet, stedet som var assosiert med Skylla og Kharybdis
Messinastredet med Sicilia til venstre og det italienske fastlandet til høyre.

Sjøuhyret Kharybdis levde under et lite berg på den ene siden av et smalt sund. På motsatt side bodde Skylla, et annet sjømonster under et langt større berg. Begge sider av sundet er innenfor skuddvidden av en pil, og sjøfolk forsøkte således å unngå komme for nært noen av dem. «Mellom Skylla og Kharybdis» ble et fast ordtak om å velge mellom to onder, tilsvarende «mellom barken og veden». Tre ganger om dagen svelget Kharybdis store mengder med vann før hun blåste det ut igjen og skapte således en stor malstrøm som var i stand til å trekke et skip under vann. I en den variasjoner av fortellingen er Kharybdis en stor malstrøm eller legemliggjøringen av denne.

En senere myte har gjort Kharybdis til en datter av Poseidon og Gaia, og en meget grådig kvinne. For å tilfredsstille sin appetitt stjal hun krøtter fra Herakles. Det gjorde Zevs meget irritert og han forvandlet til et monster som straff.[1]

Senere, strandet på en flåte, ble Odyssevs sugd tilbake gjennom stredet for å møte Skylla og Kharybdis atter en gang. Denne gangen passerte han nær Kharybdis. Hans tømmerflåte ble sugd inn i Kharybdis' mage, men denne gangen overlevde han ved å klamre seg til fikentre som vokste på et berg over hennes bol. På den neste utstrømningen av vann, ble hans flåte sendt ut og Odyssevs fikk tak i den og padlet trygt av sted.

Den teoretiske størrelsen på Kharybdis er uklar, dog for å kunne nedlegge greske skip måtte malstrømmen være minst opptil tyve meter på tvers. Kharybdis har blitt assosiert med Messinastredet mellom sørlige av Italia og Sicilia.[2] Hvor Kharybdis er lokalisert her er i forbindelsen med malstrømmen som faktisk eksisterer, grunnet havstrømmer som møtes, men den er sjelden farlig.

Ettersom myten om Skylla og Kharybdis er gresk, eksisterte myten før Messinastredet ble tilskrevet som deres bolig og etter at grekerne oppdaget stredet og således benyttet gamle myter på et nytt sted. Odysseen antyder at det var begrenset kunnskap om den vestlige delen av Middelhavet om den tid som eposet beskriver. Også den greske fortellingen om Jason og hans argonauter inneholder figuren Skylla. Sundet mellom det greske fastlandet og øya Lefkada har blitt foreslått som et tidligere sted for myten.

I den antikke litteraturen[rediger | rediger kilde]

James Gillrays satiriske vittighetstegning «Britannia mellom Skylla og Kharybdis eller konstitusjonsfarkosten styres klar av demokrati-klippen og malstrømmen av vilkårlig makt» (Britannia between Scylla & Charybdis. or — The Vessel of the Constitution steered clear of the Rock of Democracy, and the Whirlpool of Arbitrary-Power) fra 1793 viser hvordan Storbritannia styrer mellom revolusjonært demokrati og diktatur.

Odysseen[rediger | rediger kilde]

Mange steder innenfor eposet får Odyssevs hentydninger om anstrengelsene til Poseidon og havmonstre flere steder i havet. Odyssevs møter både Skylla og Kharybdis mens han ror gjennom et trangt sund. Han beordrer sine menn om å unngå Kharybdis, noe som fører dem nærmere Skylla og seks av hans menn blir drept.

Det er voldsomme krefter i virksomhet, i henhold til eposets beskrivelse:[3]

...hist suget gudinnen Karybdis
saltvannet til seg fra brusende sjø med fryktelig velde.
Hver gang hun sprøytet det ut, da kokte de hvirvlende vanne
som i en kjele, når heten blir sterk, og veldige skumsprøyt
hevet seg høyt mot toppen av begge de mektige fjelle
Men når hun suget fra dypet på ny det skummende saltvann.
åpnet seg straks et hvirvlende svelg, og med fryktelig torden
larmet det drønnende fjell og sandet det grå kom til syne
ned på bunnen.

Senere er Odyssevs strandet på en tømmerflåte og blir feid gjennom sundet for å møte Skylla og Kharybdis for andre gang. Denne gangen passerer han nær sistnevnte. Hans flåte blir sugd inn i uhyrets mage, men han overlever ved å klynge seg til et fikentre som vokser på berget over hennes bol. Ved den neste utstrømmen av vann ble hans flåte sendt ut igjen, Odyssevs kommer seg på den og padler av sted til tryggheten.

Jason og argonautene[rediger | rediger kilde]

Helten Jason og hans argonauter var i stand til å unngå farene da de ble rettledet av gudinnen Tetis, en havnymfe som var datter av Nerevs, også en havgud.

Aristoteles' Meteorologika[rediger | rediger kilde]

Filosofen Aristoteles forteller en historie om Æsop i konflikt med en fergemann og knytter til ham myten om Kharybdis. Hun tok en gulp av havet og førte fjellene innenfor synsvidde; øyene opptrådte etter hverandre. En tredje gulp vill tørkelegge sjøen helt.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roscher, W.H. red. (1886): «Charybdis» i: Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie 1.
  2. ^ Thukydides: History of the Peloponnesian War 4.24.5.
  3. ^ Homer: Odysseen, Oslo 1976, P. Østbyes gjendiktning, s. 182
  4. ^ Dijk, Gert-Jan van (1997): Ainoi, logoi, mythoi: fables in archaic, classical, and Hellenistic Greek literature, Brill NL, s.351-353

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Charybdis – bilder, video eller lyd
  • «Scylla» 1 i: Smith, William (1873): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London