Artemis

For cruiseskipet med samme navn, se Artemis (skip).

Artemis og nymfene på vei til jakt. Maleri av Peter Paul Rubens.

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er i gresk mytologi datteren til Zevs og Leto og tvillingsøsteren til Apollon. Artemis er den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Hun er blitt tilbedt som fruktbarhetsgudinne mange steder opp igjennom historien, og ifølge noen myter assisterte hun moren under fødselen av tvillingbroren.

Tilnavn

Votivgave av gudinnen Artemis Orthia i sitt aspekt som Potnia Theron (villdyrenes beskytter) i en arkaisk utskjæring, (Det nasjonale arkeologiske museum i Athen)

I romersk mytologi ble Artemis senere kalt Diana og i etruskisk mytologi fikk hun formen Artume.

Som Eginaia (Aiginaia eller Aeginaea) ble hun dyrket i Sparta; navnet betyr enten «jegerinne av gemser», eller «utøver av kastespyd» (αἰγανέα). Hun ble dyrket ved Nafpaktos som Etole (eller Aetole). I hennes tempel i denne byen var det en statue av hvit marmor av henne hvor framstilt kastende et spyd. Denne aitoliske Artemis ville ikke ha blitt introdusert ved Nafpaktos, oldtidens sted for folket lokrierne, inntil det ble begunstiget aitolierne av Filip II av Makedonia. Strabon har nedtegnet en annen grense for «aitoliske Artemos» ved enden av Adriaterhavet.

Som Agoraea/Agrotera (gresk: Ἀγοραία og Ἀγοραῖος) var hun beskytter av agora (den sentrale delen i polis). Ved dette tilnavnet var hun særlig assosiert som en beskytter av jegere i Attika. I byen Elis var hun dyrket som Alfaea. I Athen ble Artemis ofte assosiert med den lokale egeeriske gudinnen Afaea. Potnia Theron (gresk: Ἡ Πότνια Θηρῶν, «dyrenes matmor», var en betegnelse for henne først benyttet av Homer, men kun en gang, og siden ofte benyttet som en generell henvisning til en gudinne assosiert med ville dyr. Som Kourotrofos var hun den som fostret eller beskyttet de unge. Som Lokeia var hun en gudinne for barnefødsler og jordmødre. Hun var tidvis kjent som Kynthia (som har gitt navnet Cynthia) grunnet hennes fødselssted på fjellet Kýnthos (engelsk Cynthus) ved Delos. Hun er også omtalt som Amarynthia fra en festival i hennes ære som opprinnelig ble holdt ved Amarynthos på Eúboia. Hun er tidvis identifisert ved navnet Foibe (gresk Φοίβη, engelsk Phoebe), hvilket er hunkjønnsformen av hennes bror Apollons epitet Foebos.

I Sparta ble Artemis Lygodesma dyrket. Dette tilnavnet betyr «bundet av piletre» (tresorten piletre, av vierslekten, som norske selje). Lygodesma er sammensatt av greske lygos (λυγός, «piletre») og desmos (δεσμός, «bundet»). Piletreet opptrer i flere antikke greske myter og ritualer.

I en periode i antikken ble Artemis oppfattet som identisk med Hekate, den opprinnelige pre-olympiske ville gudinnen og fruktbarhetsdaimonen. Langt senere ble hun identifisert med Selene, og til slutt erstattet hun denne som månegudinne, og dermed utfylte hun tvillingbroren som erstattet Helios som solgud. Artemis ble også integrert med Karyatis (Karya). Prestinnene hennes ble tiltalt med tittelen Melissa, som betyr «honningbie» (hunkjønnsutgaven av Melisseos, en legendarisk konge av Kreta).

Dyrking av Artemis og Diana

Artemistempelet i Efesos.

Tilbedelse av Artemis var ikke så utbredt på fastlandet i Hellas, men i Lilleasia var hun lederguddommen. Byen Efesos er trolig det mest kjente av de asiatiske sentrene for dyrking av Artemis. Her ble det oppført et tempel til ære for henne som ble så stort og praktfullt at Herodot sammenlignet det med pyramidene. Artemistempelet i Efesos er den dag i dag regnet som et av Verdens syv underverker.

I en av fortellingene i Apostlenes gjerninger i Bibelen, føler en efesisk smed seg truet av apostelen Paulus’ prekener om den nye troen, og roper opprørt og ivrig ut «Stor er efesernes Diana!» til hennes forsvar (Ap.gj. 19:28). I Romerriket ble hun sterkt høyaktet på fjellet Tifata ved Capua og i hellige skoger som Aricia, Latium. Ypperstepresten hennes bodde i Aricia, og posisjonen hans ble overført videre til den som var i stand til å drepe ham med en grein som var plukket fra et tre i skogen.Unge jenter ble innviet i Artemiskulten i puberteten. Men før de giftet seg (noe som skjedde rett etter puberteten og som de selv ikke hadde mye kontroll over), ble de bedt om å legge alt de hadde av jomfruelig utstyr på Artemis' alter. Dette kunne for eksempel være leker, dukker eller egne hårlokker.

Navnet på Artemis' romerske versjon Diana, kommer trolig fra diviana («den skinnende»). I et tempel på Aventine Hill ble Diana tilbedt hovedsakelig av slaver og folk fra de lavere klassene. Slaver kunne be om asyl, og få det i templene hennes. Man går ofte ut fra at beseirede folk blir underlegne sine seiersherrer. En kan anta at assosiasjonen av Dianadyrkingen med slaver kan reflektere erobringen av gudinnedyrkere, trolig av de første romerne.

Det holdes flere festivaler til ære for Artemis, en er Brauronia i Brauron og en annen er Artemis Orthia-festivalen i Sparta. Det blir også holdt en festival 13. august til ære for Diana.

Artemis' fødsel og barndom

Da Hera oppdaget at Leto var gravid, og at mannen hennes, Zevs, var faren, forbød hun Leto å føde på terra firma, fastlandet eller på noen av øyene i havet. Leto fant da den flytende øya Delos, som verken var fastland eller en skikkelig øy, og hun fødte der. Rundt øya hadde mange svaner tilhold. I takknemlighet ble Delos festet med fire søyler og senere ble øya vigslet til Apollon. En alternativ historie forteller at Hera kidnappet Ilithyia, gudinnen for barnefødsler, for å hindre at Leto fødte barna. De andre gudene tvang Hera til å slippe henne fri. Uansett ble Artemis født først, og så hjalp hun moren ved Apollons fødsel. I en annen versjon blir Artemis født dagen før Apollon på øya Ortygia, og hun hjelper moren over havet til Delos neste dag, der hun føder Apollon.

Da Artemis var tre år, ba hun sin far, Zevs, om å oppfylle noen av hennes ønsker, mens hun satt på kneet hans. Hun ba om uendelig jomfrudom, hunder med hengende ører for å dra vognen sin, og nymfer til jaktkamerater. Faren oppfylte ønskene hennes. Alle ledsagerne hennes forble jomfruer, og hun voktet sin renhet veldig nøye.

Historier om Artemis

Artemis bader. Maleri av François Boucher.

Actaeon

Den thebanske prinsen og jegeren Actaeon kom tilfeldigvis over Artemis en gang hun badet naken i skogen. Han stoppet og stirret, forbløffet over hennes henrivende skjønnhet. Han ble så lamslått at han ved et uhell tråkket på en kvist, og Artemis oppdaget ham. Hun ble så opprørt over stirringen hans, at hun forvandlet ham til en hjort og satte hans egne hunder etter ham for å drepe ham. Han ble revet istykker av de blodtørstige, jagende hundene, som aldri visste at hjorten de drepte var deres egen eier og herre. En annen versjon av historien forteller at Actaeon skrøt av at han var en bedre jeger enn Artemis, og at hun derfor forvandlet ham til en hjort som ble spist av hundene hans.

Adonis

Noen versjoner av historien om Adonis, forteller at Artemis eller Ares (elskeren hennes i følge denne historien) sendte et villsvin etter Adonis for å drepe ham. Denne versjonen er lite troverdig, fordi den antyder at Artemis hadde ligget med Ares. Dette strider mot det faktum at hun på alle måter forble kysk gjennom all sin tid.

Siproites

Siproites, en kreter, så Artemis bade naken, og hun forvandlet ham til en kvinne. Den fullstendige historien om Siproites har ikke overlevd i noen av mytografenes arbeider, men hendelsen er nevnt i en bisetning av Antoninus Liberalis.

Orion

Orion, slik Hevelius gjengir ham i et kart over den nordlige stjernehimmel.

Etter å ha forlatt gudinnen Eos, ble Orion tilhenger av Artemis. Hun drepte ham til slutt, men årsakene til drapet varierer:

• Orion og Artemis var forlovet. Broren hennes, Apollon, mente at det ikke var passende for henne å gifte seg med en dødelig. Apollon overtalte Orion til å gå ut i vannet, og utfordret Artemis til å forsøke å treffe den knapt synlige flekken (som faktisk var Orions hode) med en pil fra bredden. Hun traff, og drepte ham.
• Orion voldtok en av Artemis' kvinnelige tilhengere. Artemis sendte da Scorpio, en skorpion, for å drepe ham, og begge ble plassert på stjernehimmelen som konstellasjoner. Denne historien forklarer hvorfor konstellasjonen Skorpionen står opp på himmelen rett etter at Orion begynner å gå ned – skorpionen jager ham fremdeles. Orions hund ble til Sirius; hundestjernen.

Kallisto

En av Artemis' tilhengere, Kallisto, mistet jomfrudommen sin til Zevs, som hadde kommet til henne forkledd som Artemis. Rasende forvandlet Artemis henne til en bjørn. Kallistos sønn, Arkas, var nær ved å drepe sin mor under jakt, men Zevs eller Artemis greide å stoppe ham, og plasserte dem begge på himmelen som konstellasjonene Storebjørn og Lillebjørn.

Agamemnon og Ifigenia

Artemis straffet Agamemnon etter at han drepte et hellig rådyr i et hellig skogholt, og skrøt over hvor god en jeger han var. På ferden hans til Troja for å delta i den trojanske krigen, stoppet Artemis vinden, og skipene hans ble liggende stille. Et orakel kalt Khalkhis sa til Agamemnon at den eneste måten han kunne blidgjøre Artemis på, var å ofre datteren Ifigeneia til henne. I følge noen versjoner av historien, gjorde han det, men andre versjoner hevder at han ofret et rådyr i hennes sted og sendte Ifigenia til Krimhalvøya for å få tak i flere dyr for ofring til Artemis

Niobe

Artemis og Apollon. Maleri av Lucas Cranach den eldre.

Niobe var dronning av Theben og gift med Amphion. Hun skrøt av sin overlegenhet overfor Leto fordi hun hadde fjorten barn (Niobider), sju gutter og sju jenter, mens Leto kun hadde to. Apollon drepte sønnene hennes mens de trente i friidrett, og Artemis drepte døtrene. Begge to brukte forgiftede piler til drapene, men i noen versjoner av historien ble noen av Niobidene spart (vanligvis Chloris). Etter å ha sett sine døde sønner, tok Amphion enten sitt liv, eller så sverget han hevn og ble derfor drept av Apollon. En fullstendig knust Niobe flyktet til fjellet Siplyon i Lilleasia og ble til stein mens hun gråt, eller så begikk hun selvmord. Tårene hennes skapte elven Achelous. Zevs hadde gjort alle Thebens innbyggere til stein, så ingen kunne begrave Niobidene. Men den niende dagen etter at de var døde, gravla gudene dem selv.

Taygete

Taygete var en av pleiadene som tilbad Artemis. Zevs forfulgte henne, og Artemis forvandlet henne til et dådyr for å slippe unna. Men Zevs voldtok henne da hun var bevisstløs, og på denne måten unnfanget hun Lacedaemon, den mytiske grunnleggeren av Sparta.

Otus og Ephialtes

Otus og Ephialtes var brødre og kjemper, og en gang bestemte de seg for å storme fjellet Olympos. De greide å kidnappe Ares og holdt ham fanget i en krukke i tretten måneder. Artemis måtte love Otus å ligge med ham for å få Ares fri, men Ephialtes ble sjalu og brødrene begynte å sloss. Artemis forvandlet seg da til et dådyr og hoppet imellom dem. Brødrene ville ikke at hun skulle unnslippe, og kastet spydene, men traff hverandre og de døde begge to.

Meleagridene

Etter at Meleager var død, forvandlet Artemis sine sørgende søstre, Meleagridene, til perlehøner.

Chione

Artemis drepte Chione på grunn av hennes hovmod og forfengelighet.

Atalanta og Øneus

Artemis reddet spedbarnet Atalanta fra å fryse ihjel etter at faren hennes forlot henne naken på en fjelltopp. Hun sendte en hunnbjørn for å die barnet, som senere ble oppfostret hos jegere. Andre historier forteller at Atlanta deltok i jakten på det kalydonske villsvinet som Artemis hadde sendt for å ødelegge Calydon fordi kong Øneus hadde glemt henne under høstofringen.

Artemis i kunsten

På det greske fastlandet ble Artemis typisk avbildet med en halvmåne over hodet, med bue og piler laget av Hephaestus og Kyklopene. Det ble sagt at disse pilene fikk kvinner til å dø i barsel, noe som er en sterk kontrast til hennes rolle som gudinne for barnefødsler. Broren Apollon viser også slike kontraster; selv om han var gud for helbredelse, brakte han også spedalskhet, rabies og gikt.

I Lilleasia, spesielt i Efesos, ble Artemis hovedsakelig dyrket som jord- og fruktbarhetsgudinne, beslektet med Kybele. I motsetning til avbildningene på fastlandet med pil og bue, ble hun her avbildet med mange runde kuler på brystet. Tidligere trodde man at dette skulle forestille bryster, men det er nå kjent at kulene representerte oksetestikler.

Artemis i nyhedendommen

Mange av nyhedningene som dyrker Artemis i dag, spesielt i hellenistiske sekter i USA, ser ut til å overse mange av oldtidens myter. De mytene som blir akseptert av neopaganistene (de nyhedenske), blir tolket ganske abstrakt, og da mest som metaforer. Man tror at Artemis involverer seg i tilbedernes velvære, men at hun reserverer sin velsignelse til de som respekterer naturen.

I moderne artemisdyrking blir hun ofte ansett som gudinnen for rikdom, magi, overflod, fruktbarhet, jakt og langt liv. Mange som praktiserer magi dyrker Hekate, og anerkjenner Artemis mer for hennes påståtte menneskekjærlighet. Selve tilbedelsen av Artemis omfatter ofte brenning av olje og brød, rituell nattlig jakt, knefall og intense bønner.

Man tenker Artemis oppfyller mange bønner og velsigner sine tilbedere, og hun blir dyrket av både menn og kvinner.

Eksterne lenker

Commons: Artemis – bilder, video eller lyd

• Theoi Project: Guide to Greek Mythology: Artemis Nettsted med utfyllende informasjon om Artemis (engelsk).
• The Children of Artemis Nettsted for Wicca/Witchcraft i UK (engelsk).