Potnia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kore eller Fruen av Auxerre. En arkaisk (640 f.Kr.) avbildning fra Kreta, som kan være en versjon av den minoiske gudinne, antagelig identifisert med Kore (jomfruen), eller Despoina (herskerinnen). Louvre
Framstilling av gudinnen Artemis Orthia i vanlig fotstilling som Potnia Theron på et arkaisk elfenbeinsutskjæring. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen

Potnia (urindoeuropeisk: *potnih2, sanskrit: patnī), gammelgresk for «herskerinne», «frue», tittel/tiltaleform for en gudinne. Ordet ble nedarvet av klassisk gresk fra mykensk gresk med samme mening og ble benyttet på flere gudinner. Et tilsvarende ord er tittelen despoina, «herskerinnen», som ble gitt til en navnløs ktonisk gudinne i mysteriene til en arkadisk kult. Hun ble senere sammensmeltet med Persefone / Kore, «jomfruen», gudinne for de eleusinske mysterier,[1] i en syklus av liv-død-gjenfødelse som ledet neofyttene fra døden og til livet og udødelighet. Forskeren Károly Kerényi har identifisert Kore med den navnløse «herskerinne av labyrinten», som antagelig var skytsgudinne for palasset Knossosminoiske Kreta.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Potnia (gresk: πότνια) er hunkjønnsformen av betydningen «herskerinne» (urindoeuropeisk: *potnih2), beslektet med potis avledet fra urindoeuropeisk pota i betydningen «herre» eller «mektig». Sanskrit patih («herre», «ektefelle»), hunkjønnsformen patni, latinsk verb *potere. Beslektede moderne ord er potent.[2] Mykensk gresk er po-ti-ni-ja som ble nedarvet til klassisk gresk med samme mening. Relativt gresk ord som despoina (fra urindoeuropeisk *dems-potnia i betydningen «herskerinne av huset»), beslektet moderne ord «despot».[3]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

De tidligste referanser til begrepet er inskripsjoner i linear B (mykensk gresk) funnet på Pylos og Knossos på Kreta, datert til rundt 1450-1300 f.Kr. På et antall tavler fra Pylos finnes formen Po-ti-ni-ja (potnia) uten noe ledsagende ord. Lingvisten Chadwick antyder at hun var en modergudinne i Mykene. Det synes som om hun hadde en betydningsfull helligdom ved stedet Pakijanes i nærheten av Pylos.[4]

En inskripsjon fra Knossos referer til «potnia av labyrinten» som antagelig overvåket eller var skytsgudinne for palasset i Knossos; dapuritojo potinija.[5][6] Et kjent minoisk segltrykk avdekket av Arthur Evans viser en navnløs gudinne som svinger et spyd og står på en representasjon av et fjell flankert av oppreiste løver, og representasjonen synes tilsvarende med den homeriske potnia theron («herskerinne av dyrene»), sammenlign med jomfrugudinnen Artemis.

Flere tavler i linear B-skrifter som er funnet på Knossos og Pylos referer til potnia. Det var bortimot alltid fulgt av et tilnavn karakterisert av et særskilt sted eller hennes funksjon: Asiwija potinija, sito potinija (sitos = korn), potinija Iqeja (Potnia Hippeia = «hestegudinne»). Ved Knossos referer en table til Atana potinija, «potnia Athene», en form tilsvarende en senere homerisk form.[4][7]

Klassiske Hellas[rediger | rediger kilde]

På klassisk gresk er tittelen potnia vanligvis benyttet for gudinnene Demeter, Artemis, Athene, og Persefone. Denne tittelen ble også gitt til jordgudinnen Gaia. En tilsvarende tittel, Despoina, «herskerinne», ble gitt til en navnløs gudinne for arkadiske mysterier, senere sammensmeltet med Persefone, gudinnen for de eleusinske mysterier. Homer i Iliaden[8] nevner en potnia theron (dyrenes herskerinne) som åpenbart er Artemis. Károly Kerényi identifiserte Persefone med den navnløse «herskerinne av labyrinten» («potnia av labyrinten»). Demeter og Persefone var de to store gudinnene i arkadiske kulter. I henhold til Pausanias ved Olympia ble de kalt for despoine («herskerinnene», flertall av despoina).[9] Demeter og Persefone ble også kalt for demeteres som duplikater av jordgudinnen med en dobbel funksjon som ktoniske og vegetasjonsgudinner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Despoina», Perseus.tufts.edu
  2. ^ «Potent», «Power», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «Despot», Online Etymology Dictionary
  4. ^ a b Mylonas, G. (1965): Mycenae and the Mycenaean age, Princeton University Press, s. 159
  5. ^ Kn Gg 702:da-pu2ri-to-jo po-ti-ni-ja
  6. ^ Ventris M. & Chadwick J. (1976): Documents in Mycenean Greek. Cambridge UP. ISBN 0-521-08558-6
  7. ^ Chadwick J. (1976): The Mycenean world. Cambridge UP. ISBN 0-521-29037-6
  8. ^ Homer: Iliaden, Tjueførste sang, 470
  9. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 5.15.4