Kassandra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kassandra
Kassandra
«Kassandra røves av Ajax»,
maleri av Solomon Joseph Solomon, 1886
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Κασσάνδρα
Foreldre Priamos og Hekabe
Søsken Hektor, Polyksene, Paris, Troilos, Helenos.
Aspekt Spådom, synsk
Bosted Troja
Symboler Krans, laurbærstav
Tekster Homer
Aiskhylos
Hyginus

Kassandra (gresk: Κασσάνδρα)[1] var i henhold til gresk mytologi datter av trojanske kong Priamos og dronning Hekabe. Hun var således søster av Hektor, Polyksene, Paris og Troilos, tvillingsøster av Helenos.

Grunnet hennes store skjønnhet ga guden Apollon henne gaven profeti, men da hun samtidig avviste hans erotiske tilnærmelser, forbannet han henne med at ingen ville tro hennes forutsigelser. Som sådan er hun figur både innenfor den episke tradisjonen som i tragedien. Hun har gitt navn til det moderne begrepet «kassandrakomplekset», noe som innebærer en sterk overbevisning om å ha rett, til tross for at ingen tror på en. Kassandrakomplekset, også kalt syndrom, dilemma, forbannelse og lignende, har blitt benyttet i en rekke kontekster som psykologi, politikk, vitenskap, filosofi, litteratur siden i alle fall 1949 da den franske filosofen Gaston Bachelard fremmet begrepet.[2]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Hjalmar Frisk[3] noterer «uforklarlig etymolog», og siterer «forskjellige hypoteser» funnet hos rekke filologer[4] R. S. P. Beekes[5] siterer García Ramóns avledning av navnet fra det urindoeuropeiske rotordet *(s)kend-, «løfte».

Mytens mangfold[rediger | rediger kilde]

Apollons prestinne[rediger | rediger kilde]

Kassandra var i henhold til legende både vakreste blant Priamos' døtre og betraktet som vanvittig. Hennes vanvidd hadde sin årsak i at hun var blitt forbannet guden Apollon. Mange versjoner av myten forteller at hun vekket gudens vrede da hun nektet å ha sex med ham. Den latinske mytografen Hyginus fortalte kortfattet at:

«Kassandra, datter av kongen og dronningen, i tempelet til Apollon, utmattet fra praktisering, er sagt å ha falt i søvn; som, da Apollon ønsket å omfavne henne, ville ikke tillate muligheten med sin kropp. På beretningen om når hun spådde om sanne ting, ble hun ikke trodd.»[6][7]
«Kassandra», maleri av Evelyn De Morgan (1898, London); foran brennende Troja som utløser hennes galskap.

I en annen versjon gikk Kassandra med på å ha sex med guden i bytte for spådomsgaven, men deretter brøt hun sitt løfte. Hennes straff var forbannelsen om aldri å bli trodd. Denne versjonen ble fortalt av Aiskhylos i tragedien Agamemnon: «Å, men han kjempet om vinne meg, pustet glødende kjærlighet for meg... Jeg samstemte til Loksias [Apollon], men brøt mitt ord... Alltid siden denne feilen kunne jeg ikke overtale noen til noe.»[8]

Den tvilsomme gave[rediger | rediger kilde]

Tresnitt av Kassandras profeti av Trojas fall (venstre) og hennes død (høyre), fra en tysk voersettelse Heinrich Steinhöwel av Giovanni Boccaccios De mulieribus claris, trykt i Ulm ca. 1474.

Kassandra tjente som prestinne for Apollon og tatt et hellig løfte om kyskhet for å forbli jomfru resten av livet.[9] Aiskhylos lar henne spå om Klytaimnestras svik, som ble hennes egen undergang, og hun jamrer over at Apollon har ødelagt henne. Hans todelte gave ble en kilde for evig smerte. Kassandra ble opplevd som en løgner og vanvittig av både familien som det trojanske folket. I en del versjoner av fortellingen ble hun stengt inne i palasset på ordre av sin far som ønsket å bli informert om datterens «profetiske ytringer».[10] Imidlertid kjente Homer ikke til at hun ble låst inne og i Iliaden synes hun være fri til gå dit hvor hun ville.[11] Hun ble drevet til sinnssykdom i de versjonene hun ble innestengt, mens i de andre ble hun sett på som kun misforstått. James George Frazer har referert til en alternativ årsaksforklaring fra en del skoliaer om at Kassandra og hennes tvillingbror Helenos som barn ble etterlatt sovende i Apollons tempel, de falt i søvn og om morgenen var det noen slanger som slikket ørene deres slik at de kunne se inn i framtiden. [12] Slanger som en kilde for kunnskap er et tilbakevendende emne i gresk mytologi, skjønt tidvis er det kunnskapen å forstå dyrenes språk framfor profeti.

Kassandra kom med mange spådommer, de ble alle mistrodd, unntatt for én. Hun ble trodd da hun så hvem Paris var og kunngjorde at han var hennes forlatte bror. Det skjedde etter at han hadde søkt tilflukt ved Zevs' alter for å unnslippe sine brødres vrede, noe som førte til at han ble gjenforent med familien.[12] Hun forutså at Paris ville røve Helena og utløse Trojakrigen og Trojas undergang. Hun advarte Paris om ikke å reise til Sparta.[12] Da Paris vendte tilbake til Troja og ankom byen, så hun Helena komme sammen med ham. Rasende rev hun i Helenas hår og kastet hennes gylne slør, men Trojas folk ga Helena en varm velkomst til byen.[12]

Beilere[rediger | rediger kilde]

Koroibos, sønn av Mygdon av Frygia, og Otryonevs kom begge til Troja for å støtte byen under Trojakrigen og for å beile etter hennes hånd i ekteskap. Homer sier om sistnevnte:

Ti med sin lanse han vog Otryonevs, helten som nylig
stevnet til Troja fra Kábesos' by ved ryktet om krigen.
Uten brudeskatt beilet han nu til den skjønne Kassandra,
Priamos' fagreste datter; men lovet det veldige storverk
hjem fra Troja med makt å jage akaiernes sønner.[13]

Til tross for løfter til Otryonevs, da han ble drept i kamp mot Idomenevs fra Kreta, og Koroibos også døde i kamp, besluttet Priamos å forlove Kassandra til Eurypylos, en sønn av Telefos og en sønnesønn av Herakles. Det skjedde etter at Telefos hadde sendt en hær fra Mysia for å bidra til Trojas forsvar.[10]

Varslene[rediger | rediger kilde]

Ajax tar Kassandra, tondo av en rødfigur kylix (drikkebeger), ca. 440-430 f.Kr., Louvre

Kassandra var også den første som så liket av broren Hektor ble ført tilbake til byen. Hun hadde forutsett Trojas ødeleggelse, og hun advarte trojanerne om grekerne som skjulte seg den trojanske hest, hun forutså også Agamemnons død og sin egen utført av Aigisthos og Klytaimnestra. Hun forutså også sin mor Hekubes skjebne, Odyssevs ti år lange vandring for han kom hjem til sin hustru, og hun forutså også at blod ville bli betalt med blod ved at både Aigisthos og Klytaimnestra ville bli myrdet av sine barn Elektra og Orestes. Hun forutså også, i henhold til Vergil, at hennes fetter Aineias, sønn av Ankises og gudinnen Afrodite, ville overleve Trojas ødeleggelse og grunnlegge en ny nasjon i Roma.[14] Hennes tragedie var at ingen trodde henne.[9] I Kointos Smyrnaios' Trojas fall (300-tallet e.Kr.) forsøkte Kassandra å advare folket i Troja om at hun hadde forutsett at greske krigere skjulte seg i den trojanske hest mens trojanerne feiret deres seier over grekerne. De trodde henne ikke, skjelte henne ut og fornærmet henne.[15] Hun grep en øks i den ene hånden og en fakkel i den andre. Hun løp mot trehesten for ødelegge den, men før hun nådde fram ble hun stoppet av borgerne i Troja. Grekerne som skjulte seg inni den pustet ut, men skremt over at hun kjente til deres krigslist.[15]

Athenes vrede[rediger | rediger kilde]

Kassandra (i midten) med høyre hånd spår hun Trojas fall foran sin far Priamos (sittende til venstre), Paris (med gulleplet) og en kriger som lener seg på spydet, kanskje Hektor. Veggmaleri fra Pompeii.

Ved Trojas fall søkte Kassandra tilflukt i tempelet til Athene og der omfavnet hun en statue av tre av gudinnen for å søke hennes beskyttelse. Der ble hun overfalt og brutalt voldtatt av Ajax den mindre[16] (tilnavnet for å skille ham fra helten Ajax, som av samme grunn kalles «den store» eller «Telamoniske Ajax»). Hun klamret seg til statuen slik at Ajax slo den overende og trakk henne med seg.[12] En redegjørelse hevdet at selv Athene, som hadde støttet grekerne i å ødelegge Troja, ikke kunne holde tilbake sine tårer i raseri over helligbrøden. En fortelling hevdet at hennes bilde ga fra seg en lyd som rystet gulvet i tempelet ved voldtekten av Kassandra. Det var i denne hendelsen at Koroibos, Kassandras beiler døde, for da han så henne bli skamløst mishandlet angrep han i raseri og ble drept.[12] Ajax hadde begått helligbrøde da Kassandra søkte tilflukt i tempelet, og han skulle ha latt henne være for de som søker guddommen i dets tempel skal ikke røres; i tillegg bedrev han enda et vanhelligelse ved å voldta henne innenfor tempelets vegger.[17]

Odyssevs krevde av de andre greske lederne at Ajax skulle steines til døde for hans forbrytelser som hadde opprørt Athene og de andre gudene, men Ajax greide å unnslippe avstraffelse da ingen av våget å straffe ham da han selv krevde beskyttelse ved Athenes alter mens han hevdet sin uskyld med en besvergelse. Athene var rasende på grekerne at de ikke straffet forbryteren som hadde voldtatt en kvinne i hennes tempel. Hun straffet dem hard ved hjelp av Poseidon og Zevs som sendte stormer og harde vinder for å ødelegge den greske flåten mens den seilte ut fra Trojas strender: «jeg vil påføre dem en tilbakekomst som har ingen hjemkomst!» sa Athene til Poseidon i henhold til Euripides.[18] Hun straffet personlig Ajax ved å påføre ham en forferdelig død. En fortelling hevder at Zevs rammet hans skip med et tordenlyn, men Ajax klamret seg til en knaus og skrøt av at selv gudene kunne ikke drepe ham. Da Poseidon hørte dette knuste han knausen med sin trefork og lot Ajax drukne. [19] Da hans lik ble vasket i land på øya Mykonos kom gudinnen Tetis og brente det.[20]

Agamemnons slave[rediger | rediger kilde]

Da grekerne fordelte krigsbyttet, ble Kassandra gitt til Agamemnon som tok henne som sin slave og elskerinne. Mens Agamemnon var fraværende i krigen hadde i Mykene hans hustru Klytaimnestra tatt Aigisthos som elsker. Han var sønn av Thyestes og sin egen søster Pelopia, Sammen gikk de i en sammensvergelse om å drepe Agamemnon.

Agamemnon ble myrdet av Klytaimnestra og Aigisthos, og deretter ble Kassandra tatt av dage. En del kilder mener at hun fødte to tvillinggutter med Agamemnon, Teledamos og Pelops, som begge ble drept av Aigisthos. [21] Etter hennes død ble hun sendt til Elysion da hennes sjel ble bedømt som verdig nok. Hun hadde en statue ved Amyklai, og et tempel med en statue i Levktra i Lakonia.[22] Hennes grav var enten ved Amyklai eller Mykene. De to byene bestrider begge om hvem som hadde den.[10] Heinrich Schliemann var sikker på at han hadde oppdaget hennes grav da han drev utgravninger i Mykene og fant levningene av en kvinne og småbarn i en av sirkelgravene.[10]

Agamemnon av Aiskylos[rediger | rediger kilde]

Klytaimnestra nøler før hun dreper sin sovende ektemann. Maleri av Pierre-Narcisse Guérin, 1817

Fra Aiskylos' triologi Oresteia, tittelen er fra Orestes, hovedpersonen i andre og tredje drama. De tre tragediene er oppbygd rundt en tanke, rettferdighet, og over et emne, de uhyggelige hendelsene som gamle sagn fortalte om fra ArgosPeloponnes.[23] I det første dramaet, Agamemnon, vender tittelfiguren hjem i triumf og som seierherre, uvitende om at han går den sikre død i møte. Klytaimnestra tok imot ham som det, men i følget er Kassandra, «ho har krans kring håret og laurbærstav i handa»,[24] symbolene til synsk, i henhold til Aiskylos, som lar Agamemnon si til sin hustru:

... Tak no venlig mot
den framandkvinna [Kassandra] her. Du veit at Himlen
ser blidt på den som brukar makta mildt.
Med vilje går kje nokon under åk.
Den blomen der, ei løn som hæren gav
av Trojas rike fengd, vart meg hit.[25]

Kassandra er derimot som frosset fast og sier ingenting før både Agamemnon og Klytaimnestra har gått inn. Etter korets sang om forvarsel er tiden avbrutt i Kassandras «galsskapsscene», etterlatt alene på scenen, stille og oversett. Hennes galskap som slippes løs er ikke den fysiske lidelse av andre figurer i greske tragedier, slik som Euripides' Herakles eller Sofokles' Ajax.[26][27] Hun taler som fraværende og oversanselig, underlagt sin psykiske besittelse av Apollon. Det skremte og respektfulle koret er ikke i stand til å forstå henne. Hun klandrer Apollon for å ha ødelagt henne. «Øy-øye meg. Apollon. Apollon.»[28] Samtidig spår hun stor ulykke, og sin egen død: «Tung har ho vore, livsferda mi. (...) Meg ventar dette: døden for tvieggja sverd!»[29] Hun går deretter til sin uunngåelig død (utenfor scenen) med full viten om hva som venter henne.[30][31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Også kalt for Aleksandra, jf. Pausanias. iii. 19. § 5, 26. § 3
  2. ^ Bachelard, Gaston (1949): Le Rationalisme appliqué, PUF, Paris
  3. ^ Frisk, Hjalmar (1954–1972): Griechisches Etymologisches Wörterbuch, Heidelberg, tre bind,
  4. ^ som Wilhelm Schulze, Kleine Schriften (1966), 698, J. B. Hoffmann, Glotta 28, 52, Edgar Howard Sturtevant, Class. Phil. 21, 248ff., J. Davreux, La légende de la prophétesse Cassandre (Paris, 1942) 90ff., og |Albert Carnoy, Les ét. class. 22, 344., og Albert Carnoy, Les ét. class. 22, 344.
  5. ^ Beekes, R. S. P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 654
  6. ^ «Cassandra» i: Mortal Women of the Trojan War. Stanford University.
  7. ^ XCIII Cassandra, Fables 50 - 99
  8. ^ Oversatt fra Aeschylus, Agamemnon 2, Theoi Project
  9. ^ a b Euripides: Trojanerinner, engelsk utgave, Archive.org
  10. ^ a b c d «Cassandra in the Classical World». English.illinois.edu
  11. ^ Homer: Iliaden, sang 24, 700; sammenlign med Ovid, 11, 421ff
  12. ^ a b c d e f «Cassandra», Greek Mythology Link
  13. ^ Homer: Ilaiden, 13. sang, 363-384. P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980. Lokaliseringen av Kábesos har siden antikken vært diskutert; kanskje i Troas, skjønt stedsnavnet Kavissos ligner, lokalisert ved dagens Féres i Evros.
  14. ^ Vergil: Æneiden, engelsk utgave hos Internet Classics Archive, Classics.mit.edu.
  15. ^ a b Kointos Smyrnaios: Trojas fall, 12, engelsk tekst, Theoi.com.
  16. ^ Strabon, 4. s. 264
  17. ^ «Cassandra, Ancient princess of Troy, priestess and Prophetess». Arkivert fra originalen den 3. februar 2014.
  18. ^ Euripides: Trojanerinner, 75
  19. ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Ajax (son of Oileus)» i: Encyclopædia Britannica, 1911
  20. ^ Apollodore, R. Scott Smith, Stephen Trzaskoma, & Hyginus (2007): Apollodorus' Library and Hyginus' Fabulae: Two Handbooks of Greek Mythology. Indianapolis: Hackett Pub. 84-85. "5.24-6.6."
  21. ^ «Kassandra», Greek Myth Index
  22. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, . iii. 19. § 5, 26. § 3
  23. ^ Forordet til Agamemnon ved Eirik Vandvik, i Greske tragediar, Greske tragediar, s. 7.
  24. ^ Agamemnon i: Greske tragediar, oversatt av Eirik Vandvik, Det Norske Samlaget, 1975, s. 31
  25. ^ Agamemnon i: Greske tragediar, s. 36
  26. ^ «Galsskapsscene» er en moderne betegnelse for framførelse av galskap i operaen eller tragedien. Det var en populær konvensjon i italienske og franske operaer i de første tiårene av 1800-tallet.
  27. ^ Schein, Seth L. (1982): «The Cassandra Scene in Aeschylus' 'Agamemnon'» i: Greece & Rome. Second Series 29 (1). doi:10.1017/S0017383500028278, s. 11–16.
  28. ^ Agamemnon i: Greske tragediar, s. 39
  29. ^ Agamemnon i: Greske tragediar, s. 41-42
  30. ^ Knox, Bernard (1979): Word and Action: Eassays on the Ancient theatre, Baltimore and London: Penguin, s. 42-55
  31. ^ Lebeck, Anne (1971): The Oresteia: A study in language and structure, Washington, s. 52-58

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primærkilder
  • Homer: Iliaden, sang 24, 697–706
  • Homer: Odysseen sang 11, 405–434
  • Aiskylos: Agamemnon
  • Euripides: Trojanerinner
  • Euripides: Electra
  • Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca III, xii, 5; Epitome V, 17–22; VI, 23
  • Vergil: Æneiden, II, 246–247, 341–346, 403–408
  • Lykofron: Alexandra
  • Kointos Smyrnaios: Posthomerica
Sekundærkilder
  • Greske tragediar, forord og oversatt av Eirik Vandvik, Det Norske Samlaget, 1975
  • Clarke, Lindsay (2005): The Return from Troy. HarperCollins. ISBN 0-00-715027-X.
  • Schapira, Laurie L. (1988): The Cassandra Complex: Living with Disbelief: A Modern Perspective on Hysteria. Toronto: Inner City Books. ISBN 0-919123-35-X.
  • Wolf, Christa (1983): Kassandra, engelsk utgave i 1984, norsk i 1985, med utgangspunkt i Kassandra-fortellingen ble Kassandras erfaring under Trojakrigen en parallell til forfatterens egen erfaring som borger av Øst-Tyskland, underlagt Stasi.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kassandra – bilder, video eller lyd