Gortyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruiner av fortidens Gortyn
Det romerske amfiteateret.

Gortyn (gresk: Γόρτυν; også Gortys (Γόρτυν) eller Gortyna (Γόρτυνα) er en kommune og et arkeologisk sted på sørsiden av Kreta, 45 km fra den moderne hovedstaden Heraklion. Setet for kommunen er landsbyen Agioi Deka.[1] Gortyn, som var den romerske hovedstaden av provinsen Kreta, ble først bosatt en gang rundt 3200 f.Kr. og var en blomstrende minoisk by i tiden mellom 1600-1100 f.Kr.

Den er lokalisert i dalen Messara sør for fjellet Psiloritis i de nåværende bosetningene til Metropolis og Agioi Deka, og nær kysten av Libyahavet i Middelhavet.

Kommunen[rediger | rediger kilde]

Kommunen Gortyna ble opprettet ved regjeringsreformen for lokalstyre av 2011 ved å slå sammen fire tidligere kommuner som ble kommunale enheter: [1]

Gortyns historie[rediger | rediger kilde]

Gresk-egyptiske guder; Isis-Persefone og Serapis-Zevs.

Det er bevis på menneskelig bosetning i Gortyn så langt tilbake som til steinalderen i neolittisk tid (7000 f.Kr.). Mange gjenstander har blitt funnet fra minoisk tid, foruten også senere fra tiden etter at doriske grekere invaderte Kreta (ca 1100 f.Kr.) fra det greske fastlandet. Selv om det er omdiskutert om byen var i utvikling under den minoiske perioden, er bevist at byen eksisterte i den heroiske tiden (gresk bronsealder) ettersom den ble referert av Homer[2] som blant byer på Kreta som var blomstrende og nevnt som godt befestet. Byen fikk også ros fra Platon[3] og flere andre antikke skribenter.

Gortyns framståenhet ble overgått av framveksten av Faistos i løpet av 1000-tallet f.Kr.[4] og som ble den mest betydningsfulle byen på Kreta i løpet av minoisk tid. Gortyn kom derimot tilbake i hellenistisk tid og overgikk andre byer på Kreta i styrke og rikdom. Den overtok herredømmet på øya, og dominerte hele dalen fra Messara til Levina, og senere på 200-tallet f.Kr. etter at Gortyn fikk ødelagt Faistos, var byens makt utvidet helt til Matala.

Gortyn hadde et meget godt forhold til den hellenistiske farao Ptolemaios IV Filopator i Egypt, og fikk ytterligere en vekst under den romerske perioden. Da den var i allianse med Romerriket unngikk byen de katastrofer som skjedde med andre byer på Kreta under romernes invasjon og krigføring i 68 f.Kr.

Gortyn fortsatte sin vekst under romersk styre og ble hovedstad av den felles romerske provinsen med Kyrenaika, Creta et Cyrenaica. Fra 300-tallet e.Kr. var den hovedstad for en adskilt provins Kreta. Et av de første kristne kirkene ble bygd i byen og det er levninger av en tidligere viktig katedral som fortsatt kan bli sett. Denne katedralen, dedikert til sankt Titus (en disippel av Paulus), den første biskop av Kreta, ble reist på 500-tallet.[5]

Byen ble ødelagt en gang rundt 828 av invaderende arabere som etablerte deres egen uavhengige stat på Kreta og som eksisterte fram til det bysantinske rike frigjorde Kreta.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske undersøkelser av Gortyn begynte i 1884 av Den italienske arkeologiske skole i Athen. Utgravningene viste at Gortyn var blitt bosatt siden neolittisk tid. Ruiner av en bosetning i Gortyns bygdeborg ble oppdaget og datert tilbake til 1050 f.Kr. og byens sammenbrudd er datert til 600-tallet f.Kr. Senere ble området befestet med en forsvarsmur. På toppen av høyden til borgen ble et tempel avdekket som er datert til 600-tallet f.Kr. I dette området ble to siselerte plater (preget med mønster) avdekket, sammen med flere skulpturer og freskoer. Skulpturer dedikert Heras festivaler (Daedala) og mange andre statuetter av terrakotta, svart og rødfigurmaleriervaser, og mengder av generell keramikk, særlig av en type som kalles for kernos, ble funnet i tempelet. Graver som er datert til den geometriske tidsalder ble avdekket på sørsiden av borgen. For den nedre byen ble det avdekket posisjonen til agora (markedsplassen) og tempelet for Pythiske Apollon, rundt 600 meter fra agora. Ved foten av fjellet var det en helligdom for fruktbarhetsgudinnen Demeter.[6]

Monumenter i Gortyn[rediger | rediger kilde]

Hjertet i romerske Gortyn var Praetorium, setet til den romerske guvernør av Kreta. Praetorium ble bygget på 100-tallet e.Kr., men ble endret betydelig i løpet av de neste åtte århundrene. I samme område, mellom agora og Apollontempelet, er det ruiner av romerske bad (thermæ), foruten tempelet for Apollon, en triumfbue, og tempelet for egyptiske guddommer med statuer av Isis, Serapis og Anubis. Deler av den romerske bosetningen, slik som teateret fra 100-tallet, har blitt avdekket senere tids utgravninger. Teateret har to innganger og orkester i halvsirkel, hvor omrisset fortsatt er synlig. Bak teateret er det som kalles for «inskripsjonenes dronning». Disse inskripsjonene er lovverket til byen Gortyn, innskrevet på dorisk gresk på store steinplater og er fortsatt synlige.

Gortyns lovkodeks[rediger | rediger kilde]

Gortyns lovverk, regulering av arv, fragment fra 11. søyle (Louvre).

For historikere og arkeologer er Gortyn først og fremst viktig og kjent grunnet Gortyns lovkodeks som ble oppdaget i 1884. Det er den eldste og mest fullstendige kjente eksempel på antikkens greske lover.[7][8] Lovverket ble oppdaget på stedet av en struktur, Odeion (bygning for musikkframføringer), som var reist av den romerske keiser Trajan, og som for andre gang gjenbrukte steiner fra et tidligere gresk byggverk. Selv om deler av inskripsjonene har blitt plassert på museer som Louvre i Paris, har en moderne struktur på stedet av levningene av Odeion mange av steinene med den nå berømte lovteksten.

Myten om Zevs og Europa[rediger | rediger kilde]

Gresk mytologi hevder at Gortyn var stedet for en av Zevs' mange erotiske affærer. Denne myten omhandler prinsesse Europa, som navn har gitt navn til et helt kontinent, Europa. I forkledning som en okse bortførte Zevs den vakre Europa fra Fønikia og hadde et forhold til henne under et platantre,[9] et tre som fortsatt kan bli sett i Gortyn, hevdes det. Som følge av denne affæren ble hele tre barn født: Minos, Rhadamantys og Sarpedon, som alle ble konger av hvert sitt minoiske palass på Kreta. Minos ga siden navn til hele den minoiske kulturen. Identifikasjonen av Europa i denne myten har gitt vekt til påstanden om at sivilisasjonen for det europeiske kontinent ble født på Kreta. Mange mynter har blitt funnet med avbildninger av Europa på baksiden, noe som viser at myten var beæret i antikken.

Gortyn og Odysseen[rediger | rediger kilde]

I henhold til bok III av Homers Odysseen vendte Menelaos og hans flåte hjem etter Trojakrigen, men ble blåst ut av kurs utenfor kysten av Gortyn. Homer beskriver det stormfylte havet som presset skipene mot et skarpt rev som ødela mange av skipene, men mannskapet berget seg i land.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kallikratis-loven (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)
  2. ^ Homer: Iliaden, B 646; Odysseen, C 294
  3. ^ Platon: Lovene, A 708
  4. ^ Hogan, C. Michael (2007): Phaistos fieldnotes, The Modern Antiquarian
  5. ^ Butler, Alban (1866): The Lives of the Fathers, Martyrs, and Other Principal Saints, utgitt av J. Duffy
  6. ^ WikiMiniAtlas 35°3′48″N 24°56′49″E
  7. ^ Typaldos, Ι.Α. (1887): Interpretation of the Gortyn inscription discovered at 1884, Athen
  8. ^ Marg. Guarducci, Gortyniarum legum titulus maximus (s. 123, 4. bok - Inscriptiones creticae)
  9. ^ Bonnefoy, Yves (1992): Greek and Egyptian Mythologies, University of Chicago Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gortyn – bilder, video eller lyd