California

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den brasilianske kommunen, se Califórnia.

Koordinater: 36°52′N 119°58′V

California
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Sacramento
Største by: Los Angeles
Guvernør: Jerry Brown
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

423 969,58 km²
403 932,84 km²
20 036,74 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&507&37253956&37 253 956 (2010)
87,87 innb./km²
Innlemmet: nr: 31
år: 1872
Forkortelse: CA
Tidssone: UTC -8/-7
Kart over California
Kart over California

Staten California (engelsk State of California) er en delstat på vestkysten i USA. Det er delstaten med høyest innbyggertall, og er hjem til mer enn én av åtte amerikanere (38 millioner i 2013). California er den tredje største staten etter areal, kun mindre enn Texas og Alaska. California grenser til Oregon i nord, Nevada i øst, Arizona i sør-øst, og Mexico i sør. Hovedstaden i California er Sacramento, og Los Angeles er delstatens største og USAs nest største by. Andre store byer er for eksempel San Diego, San Francisco, Long Beach og San Jose.

California har vært bebodd i mer enn 10 000 år, og var bosatt av mer enn 300 000 i førkolumbisk tid.[1] En tredjedel av alle USAs indianere bodde på et tidspunkt i det som i dag er delstaten California.

Europeere besøkte staten for første gang på 1600-tallet og den ble kolonisert av Spania, som kalte området Alta California i det større territoriet Ny-Spania. Da Mexico fikk selvstendighet fra Spania i 1821 fulgte Alta California med, og senere som et resultat av den meksikansk-amerikanske krigen, innlemmet som USAs 31. delstat den 9. september 1850. Det var gullrushet i California som først og fremst førte til en enorm tilstrømning av innvandrere fra hele verden i det 19. og 20. århundre.


Californias varierende geografi inkluderer for eksempel strender langs sør-kysten, Sierra Nevada-fjellene i øst, Redwood nasjonalpark i nordvest, Yosemite nasjonalpark, Kanaløyene og både Mojave- og Sonoraørkenen i sørøst. I midten av staten ligger Central Valley, en relativt flat 58 000 km² stor dalsenkning som produserer mer enn halvparten av all frukt produsert i USA.[2]

California har både det laveste (Death Valley) og høyeste (Mount Whitney) punktet i det kontinentale USA, og har den tredje lengste kystlinjen i USA (mindre enn Florida og Alaska). Jordskjelv er vanlige på grunn av den nære beliggenheten til ildringen i Stillehavet. I gjennomsnitt er det mer enn 37 000 jordskjelv i California hvert år.[3]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Begrepet California ble opprinnelig brukt om en mye større region som også inkluderte Californiahalvøya, Nevada og Utah.

Delstaten har flere kallenavn; «Golden State» (offisielt),[4] «El Dorado State» og «Eureka State». Noen kjente forkortelser er «CA» (offisielt), «Cal», «Cali» og «Calif».

Historie[rediger | rediger kilde]

Føreuropeisk tid

[rediger | rediger kilde]

Tusen år gamle piktogrammer laget av chumash-indianerne i Chumash Painted Cave State Historic Park.
"Bjørneflagget", Californiarepublikkens offisielle flagg og forgjengeren til dagens flagg.
I perioden 1850-1860 brukte California 1,5 millioner dollar på å beskytte de hvite tilflytterne fra indianerne.[5]

Bevis for liv i California er datert til ca 17 000 f.Kr., og California var det mest kulturelt- og språklig varierende stedet i det førkolumbiske USA. På et tidspunkt bodde mer enn 70 ulike indianerstammer i det som nå er California; mer enn 300 000 i antall, ca en tredjedel av alle indianere i det som nå er USA.[6]

Da europeerne oppdaget California, snakket indianerne her mer enn 300 dialekter av ca hundre ulike språk. Chumash, pomo og tongva er eksempler på indianergrupper som kun fantes i California. De første europeerne som kom til California var spanjoler ledet av kaptein Juan Rodríguez Cabrillo i 1542. 37 år etter kom den neste europeeren til California, engelskmannen Francis Drake, som utforsket og la engelsk krav på New Albion i 1579. Spanjolen Sebastián Vizcaíno utforsket og la krav på California i 1602, og delstaten ble en del av det større spanske territoriet Ny-Spania.

 Under Portolá-ekspedisjonen i 1769-70 opprettet spanske misjonærer 21 misjoner langs kysten av Alta California. Den første ble opprettet i San Diego, og senere ble flere militærfort og småbyer satt opp av spanjolene. To av disse ble til dagens Los Angeles og San Jose.



Det 19. århundre

[rediger | rediger kilde]

Under Mexicos uavhengighetskrig i 1821 fikk Mexico (og California) selvstendighet fra Spania, og i de neste 25 årene var Alta California en mer eller mindre ubetydelig provins i det nordlige Mexico hvor jordbruk og storfeproduksjon var de viktigste næringsveiene. På begynnelsen av 1820-tallet dukket også mange amerikanere opp i Nord-California, for det meste jegere. På samme tid utforsket også Det russiske keiserdømmet Californiakysten og opprettet en russisk handelsbygd i Fort Ross i Nord-California.

Mellom 1831 og 1846 opplevde California mange alvorlige opprør mot Mexico. Disse endte da California erklærte selvstendighet 14. juni 1846 og Californiarepublikken ble opprettet. Republikkens første og eneste president var pionéren William B. Ide (1796-1852) fra New England.[7] Californiarepublikken levde ikke lenge; samme året som de erklærte selvstendighet fra Mexico, brøt også den meksikansk-amerikanske krigen ut. 7. juli 1846 seilte John D. Sloat fra De forente staters marine inn i Monterey og annekterte California for USA. Etter mindre enn én måned kapitulerte Californiarepublikken, og den 9. september 1850 ble California innlemmet som USAs 31. delstat. 

I 1848 var innbyggertallet i California på ca 110 000; ca 100 000 indianere og 10 000 tilflyttere.

Ved gullrushet i California i 1848 opplevde California en enorm innvandringsvekst, og tilflyttere fra hele USA, Europa og Kina strømmet til California. Etter bare to år hadde mer enn 300 000 nye tilflyttere kommet.[8] San Franciscos innbyggertall gikk fra 500 mennesker i 1847 til mer enn 150 000 i 1870.[9] Det regnes med at antallet indianere sank fra 300 000 i 1770 til 100 000 mindre enn hundre år etterpå, som en følge av nye sykdommer fra Eurasia.[10]

Til tross for at California ble innlemmet som en fristat i USA hvor slaveri var forbudt, ble indianerne brukt som slaver lenge etter California ble innlemmet i USA.[11] Det var også mange massakre på urfolk i California; Yontoket-massakren og Bloody Island-massakren er to eksempler. Flere forskere og menneskerettighetsaktivister har referert til disse handlingene, og flere andre, som folkemord på indianere begått av amerikanske myndigheter.[12]

Hovedstaden i California under spansk og meksikansk kontroll var i Monterey.[13] Den siste meksikanske guvernøren av Alta California, Pio Pico, flyttet derimot til Los Angeles i 1845. I 1849 ble den første konstitusjonelle konvensjonen arrangert i Monterey. Etter Monterey fant de politiske forsamlingene sted i San Jose (1850-51), Vallejo (1852-53) og i Benicia i Solano County (1853-54). Siden 1854 til idag har hovedstaden vært lokalisert i Sacramento, med unntak av en periode med flom i Sacramento i 1861, da San Francisco fungerte som delstatshovedstad.



Opprinnelig var det dårlig forbindelse mellom California og resten av det kontinentale USA. Dette endret seg derimot etter fullføringen av den transamerikanske jernbanen i 1869, som gikk gjennom Donner Pass i de utilgjengelige Sierra Nevada-fjellene. Hundretusener av nye tilflyttere kom via den nye jernbanen fra midtvesten og østkysten. På slutten av 1800-tallet ble grunnlaget lagt for storproduksjon av alt fra bomull, nøtter, frukt, hvete og grønnsaker i California; jordbruk dukket etterhvert opp over hele staten, og det tok ikke lang tid før California produserte for eksempel det meste av USAs appelsiner, sitroner og vin.

Det 20. århundre[rediger | rediger kilde]



Både Route 66 og Lincoln Highway ble fullført tidlig på 1900-tallet og bidro til ytterligere befolkningsvekst i California. I perioden 1900 til 1965 vokste innbyggertallet fra under én million til å bli den mest befolkningsrike delstaten i USA på 1960-tallet. Jordskjelvet i San Francisco 1906 var et av verdens største og det dødeligste i amerikansk historie.[14] På 1920-tallet ble Hollywood verdens underholdningssentrum og tiltrakk seg filmskapere fra hele verden på grunn av det milde middelhavsklimaet, det brede utvalget av landskap og billige landområder. Nærmere slutten på 1900-tallet utviklet Silicon Valley seg til å bli et høyteknologisk knutepunkt.[15] Som følge av høyteknologien i Silicon Valley, filmindustrien i Hollywood og musikkindustrien i Los Angeles, har California utviklet seg til å bli et verdenssentrum for musikk, film, ny teknologi og romfart.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Kart over befolkningstettheten i California.

Ifølge Bureau of the Census var innbyggertallet i California 38 041 430 i 2012, noe som var en vekst på 2,1 % siden 2010.[16] California er dermed den delstaten i USA som har desidert høyest innbyggertall. Los Angeles County er også fylket i USA med høyest innbyggertall; Los Angeles er USAs nest største by og har flere innbyggere enn 42 av delstatene i USA.[17][18]

Delstaten er hjem til åtte av de 50 største byene i USA:

  • Los Angeles (2.)
  • San Diego (8.)
  • San Jose (10.)
  • San Francisco (13.)
  • Fresno (34.)
  • Sacramento (35.)
  • Long Beach (36.)
  • Oakland (47.)

Antall indianere i California gikk fra 150 000 i 1850, til nærmere 15 000 i 1900.[19][20] I 2010 var det bosatt ca. 363 000 indianere bosatt i delstaten, noe som er mer enn noen annen amerikansk delstat.[trenger referanse] Mange indianere ble offer for Dust Bowl på 1930-tallet og mange av dem valgte å flykte til California. Delstaten har derfor store antall indianere som ikke opprinnelig bodde i det som idag er California, deriblant cherokee-, choctaw-, apache-, hopi-, navajo- og puebloindianere. Urfolk i California inkluderer for eksempel chumash, mohave, shoshone, comanche, paiute og cahuilla.


Innvandring

[rediger | rediger kilde]

I 2011 innvandret 277 304 til California fra utlandet; 57 % av disse kom fra asiatiske land, og 22 % fra latinamerikanske land.[21] Nesten halvparten av innbyggerne i Sør-California – 44,9 % i 2010[22] – er av meksikansk opprinnelse. Prosentandelen ulovlige innvandrere var 7,3 % av statens befolkning i 2012, mer enn 2,6 millioner mennesker.[23] Ulovlige innvandrere utgjør for eksempel mer enn 10 % av innbyggerne i Los Angeles. Antall ulovlig innvandrere arrestert på grensen gikk fra 1,1 millioner i 2005 til 367 000 i 2012.[24]

Etnisitet
[rediger | rediger kilde]

Kart over Los Angeles fylke som viser prosentdelen av befolkningen som identifiserer seg som meksikanske av herkomst eller opprinnelse.

California er den delstaten i USA som har det største antallet hvite med mer enn 22,2 millioner mennesker, dette til tross for at hvite bare utgjør 40 % av innbyggertallet i delstaten. Delstaten har 5. mest afroamerikanere i USA og en tredjedel av USAs 13 millioner amerikanere av asiatisk opprinnelse. Den har også mer indianere enn noen annen amerikansk delstat med mer enn 300 000 indianere i 2013, og den har den høyeste andelen minoriteter i USA med mer enn 60 % av befolkningen. Latinamerikanere utgjorde 32 % av statens befolkning i år 2000, en andel som hadde vokst til 38 % i 2011.[25] I 2011 var 75 % av nyfødte minoriteter, de fleste latinamerikanere og asiater.[26]

Språk[rediger | rediger kilde]

Misión de San Diego de Alcalái i San Diego var den første katolske kirken i California. Den ble grunnlagt i 1769.

Engelsk er det offisielle språket i California. I 2010 hadde 57 % engelsk som førstespråk, 28 % hadde spansk, 3 % kinesisk, 2 % tagalog og 1 % koreansk. Mer enn 0,5 % hadde armensk som førstespråk og 0,6 % hadde persisk. Nesten 43 % av befolkningen mestrer minst ett annet språk enn engelsk.[27] Delstaten har den største konsentrasjonen av både kinesisktalende og vietnamesisktalende i USA, og bare New Mexico har flere spansktalende.[28] I førkolumbisk tid ble det snakket mer enn 100 indianerspråk i delstaten.[29]

Religion[rediger | rediger kilde]

Den mest utbredte religionen i California er Den romersk-katolske kirke. I 2008 var 31 % av delstaten katolikker, 20 % protestanter, 2 % jøder, 2 % buddhister, 2 % mormoner, 1 % hinduer, og mindre enn 0.5 % muslimer.[30] De første kirkene ble grunnlagt av spanske misjonærer på 1800-tallet. En undersøkelse av Pew Research Center i 2008 viste at delstaten er mindre religiøs enn andre delstater i USA; 62 % av innbyggerne tror på Gud (mot 71 % av alle amerikanere) og 48 % av innbyggerne mener religion er veldig viktig (mot 56 % av alle amerikanere).[31]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over California (klikk for å forstørre).

California er den tredje største delstaten i USA med sine 423 970 km2; bare Texas og Alaska er større.

I sentrale deler av delstaten ligger Central Valley, som grenser til Sierra Nevada-fjellene i øst, Kaskadefjellene i nord, Tehachapifjellet i sør og Stillehavet i vest. Sierra Nevada (spansk for «snøfylt fjellkjede») inkluderer det høyeste punktet i det kontinentale USA på 4 421 moh., og utgjør den fysiske grensen mellom California og Nevada. Kjente områder i Sierra Nevada-fjellene er for eksempel Yosemite nasjonalpark, Sequoia nasjonalpark og Tahoesjøen. Øst for Sierra Nevada ligger for eksempel Owens Valley og Monosjøen. Nordvest finner man innsjøene Tahoesjøen og Clear Lake. Sierra Nevada har for det meste et arktisk klima og har relativt mange isbreer, deriblant Palisade-isbreen, den sørligste isbreen i USA.



45 % av delstatens areal er skog, som for det aller meste ligger i de nordlige områdene.[32] I faktisk areal har California mer skog enn noen annen amerikansk delstat, med unntak av Alaska. Både Sonoraørkenen og Mojaveørkenen er store ørkener i sørøst. Nordøst for Mojaveørkenen ligger Death Valley, som er det laveste punktet i Nord-Amerika, og det varmeste stedet i verden. Mens det meste av Sør-California er ørkenlandskap med høye temperaturer, er det meste av Nord-California skoglandskap som har langt mer regn enn i sør. Sør-California får ferskvannet sitt fra Coloradoelven, som utgjør den fysiske grensen mot Arizona i sørøst.

Som en del av ildringen i Stillehavet er California utsatt for tsunamier, oversvømmelser, tørke, skogbrann, og ikke minst jordskjelv.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Imperial Beach i San Diego fylke har i gjennomsnitt 323 soldager i året.
Sanddyner i Coloradoørkenen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Det meste av delstaten har middelhavsklima med tørre og varme somre, og milde vintre med noe regn. Dess lenger innover i staten man kommer, jo varmere somre og kaldere vintre. Områdene rundt kysten har som regel noe tåke, spesielt i og rundt San Francisco. Mens det svært sjeldent regner i Sør-California, regner det relativt mye i Nord-California. Nordkysten har temperert klima, og de høye fjellene har arktisk klima, mens Sør-California og Central Valley har middelhavsklima. Sørøstlige deler har ørkenklima.

Den høyeste temperaturen registrert noensinne var i Death Valley den 10. juli 1913 med 57 °C,[33] mens den laveste registrerte temperaturen var -43 °C i Boca i Sierra Nevada-fjellene 20. januar 1937.[34]

Elver[rediger | rediger kilde]

Mount Whitney i Sierra Nevada er det høyeste fjellet i det kontinentale USA.

Elven
 Colorado er Californias lengste elv, og skiller delstaten fra Arizona i sørøst. Elven er mer enn 2 330 km lang og renner helt fra Rocky Mountains i delstaten Colorado, ned til Californiahalvøya, og ut i Californiabukta i Mexico. Sacramento er delstatens nest lengste elv og renner gjennom Nord-California og ut i Stillehavet nord for Oakland. San Joaquin, delstatens tredje lengste elv, renner fra Sierra Nevada-fjellene og ut i Stillehavet i nærheten av Oakland.

Mange elver renner ut fra Sacramento og San Joaquin, for eksempel Pit River, Tuolumne River og Feather River. Eel River ligger nord for San Francisco Bay Area og Salinas River ligger sør for bukta. Mojaveelven er hovedkilden for ferskvann i Mojaveørkenen og Santa Ana-elven er en viktig elv i Sør-California. Andre lange elver er for eksempel Klamath River og Trinity River langs nordkysten, sør for Del Norte County.

Fylker[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Californias fylker

California er delt inn i 58 fylker, og hvert fylke er ansvarlig for lokale tjenester som for eksempel politi innenfor sine grenser, samt lokale domstoler. De første 27 fylkene ble opprettet i 1850, først 18, deretter 9 senere på året. Los Angeles County, med nesten ti millioner innbyggere, er det fylket som har flest innbyggere i hele USA. Det største fylket i det kontinentale USA er San Bernardino fylke på 52 070 km2. San Bernardino er større enn ni amerikanske delstater i areal og større for eksempel Danmark.

Byer[rediger | rediger kilde]

Los Angeles var den andre byen som ble grunnlagt i California; Pueblo de Los Angeles ble grunnlagt av spanjoler i 1781, 12 år etter de hadde grunnlagt San Diego. Nå er Los Angeles by USAs nest største og Los Angeles fylke er USAs mest folkerike.
Utdypende artikkel: Californias byer

Listen under viser de 20 største byene basert på folketall.

By Fylke Innbyggere (2010) Areal (km2) Grunnlagt
Los Angeles Los Angeles 3 792 621 1 213,8 1850
San Diego San Diego 1 301 617 842,2 1850
San Jose Santa Clara 945 942 457,2 1850
San Francisco San Francisco 805 235 121,4 1850
Fresno Fresno 494 665 290,0 1885
Sacramento Sacramento 466 488 253,6 1850
Long Beach Los Angeles 462 257 130,3 1897
Oakland Alameda 390 724 144,5 1852
Bakersfield Kern 347 483 368,2 1898
Anaheim Orange 336 265 129,1 1876
Santa Ana Orange 324 528 70,6 1886
Riverside Riverside 303 871 210,2 1883
Stockton San Joaquin 291 707 159,7 1850
Chula Vista San Diego 243 916 128,5 1911
Fremont Alameda 214 089 200,6 1956
Irvine Orange 212 375 171,2 1971
San Bernardino San Bernardino 209 924 153,3 1869
Modesto Stanislaus 201 165 95,5 1884
Oxnard Ventura 197 899 69,6 1903
Fontana San Bernardino 196 069 109,9 1952

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fra California State Capitol i hovedstaden Sacramento styrer både senatorene, representantene og guvernøren.
Resultat av presidentvalg i California
År Republikansk Demokratisk
2012 37,12 % 4 839 958 60,24 % 7 854 285
2008 36,91 % 5 011 781 60,94 % 8 274 473
2004 44,36 % 5 509 826 54,40 % 6 745 485
2000 41,65 % 4 567 429 53,45 % 5 861 203
1996 38,21 % 3 828 380 51,10 % 5 119 835
1992 32,61 % 3 630 574 46,01 % 5 121 325
1988 51,13 % 5 054 917 47,56 % 4 702 233
1984 57,51 % 5 467 009 41,27 % 3 922 519
1980 52,69 % 4 524 858 35,91 % 3 083 661
1976 49,35 % 3 882 244 47,57 % 3 742 284
1972 55,01 % 4 602 096 41,54 % 3 475 847
1968 47,82 % 3 467 664 44,74 % 3 244 318
1964 40,79 % 2 879 108 59,11 % 4 171 877
1960 50,10 % 3 259 722 49,55 % 3 224 099
Resultat av guvernørvalg i California
År Republikansk Demokratisk
2010 40,9 % 4 127 371 53,8 % 5 428 458
2006 55,88 % 4 850 157 38,91 % 3 376 732
2003 61,99 % 5 367 571 31,5 % 2 724 874
2002 42,40 % 3 169 801 47,26 % 3 533 490
1998 38,38 % 3 218 030 57,97 % 4 860 702
1994 55,18 % 4 781 766 40,62 % 3 519 799
1990 49,25 % 3 791 904 45,78 % 3 525 197
1986 60,54 % 4 505 601 37,38 % 2 781 714
1982 49,28 % 3 881 014 48,09 % 3 787 669
1978 56,05 % 3 878 812 36,50 % 2 526 534
1974 50,11 % 3 131 648 47,25 % 2 952 954
1970 52,83 % 3 439 174 45,14 % 2 938 607
1966 57,65 % 3 742 913 42,35 % 2 749 174
1962 46,87 % 2 740 351 51,94 % 3 037 109

California styres gjennom maktfordelingsprinsippet hvor makten er fordelt mellom en guvernør, California State Legislator (Senatet og California State Assembly) og Californias høyesterett. Delstatens innbyggere er svært aktive gjennom et direkte demokrati og lokale valg. California State Legislature består av 40 delstatssenatorer og 80 representanter. Senatorene er valgt for fire år om gangen, mens representantene byttes ut hvert andre år.

Delstaten har gått fra å være stabilt republikansk til å bli en av kjernestatene til Det demokratiske partiet. I samtlige lokalvalg mellom 1899 og 1939 valgte delstaten republikanske guvernører, mens det siden 1990-tallet som regel har blitt stemt på det demokratiske partiet. Delstaten har imidlertid hatt flere kjente republikanske guvernører, som for eksempel Ronald Reagan og Arnold Schwarzenegger. Nåværende guvernør er demokraten Jerry Brown, som 3. januar 2011 tok over etter Schwarzenegger.

Befolkningen i California er mer liberale enn gjennomsnittsamerikaneren,[35] og delstaten var for eksempel den andre delstaten i USA som legaliserte abort. De mest demokratiske områdene er lokalisert rundt San Francisco Bay Area og Los Angeles, mens de mest republikanske områdene er i Øst-California, Bakersfield, Ventura County og Orange County.[36] I oktober 2014 var det registrert 17,8 millioner velgere i delstaten, av totalt 24,2 millioner stemmeberettigede.[37] 43,3 % var på samme tidspunkt registrert som demokrater, mens 28,1 % var registrert som republikanere.[38]

Dødsstraff blir praktisert, og delstaten har flere som venter på å bli henrettet enn noen annen amerikansk delstat.[39] Innbyggerne stemte for å beholde dødsstraff ved «Proposition 34» i 2012.[40]

Antallet innsatte i fengsler vokste fra 25 000 i 1980 til 120 000 i januar 2013.[41]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
En typisk gate i Thousand Oaks, Ventura County.

Hvis California hadde vært et selvstendig land, ville det vært den åttende største økonomien i verden.[42][43]

I 2008 eksporterte delstaten varer for $144 milliarder, opp fra $134 milliarder i 2007.[44] Høyteknologiske produkter står for mer enn 40 % av all eksporten, men jordbruk har i de seneste årene blitt en viktigere inntekt for delstaten; fra å produsere for $7.3 milliarder i 1974 til mer enn $31 milliarder i 2004.[45] I 2008 fantes det mer enn 81 500 gårdsbruk i California som produserte for mer enn $36,2 milliarder.[46] Ifølge det amerikanske jordbruksdepartementet produserer California mest melk, mandler og druer.[47]

Bruttonasjonalprodukt per innbygger var i 2007 på $38 956, noe som var 11. høyest i USA.[48] Central Valley og San Joaquin-dalen er blant de fattigste områdene i USA, mens for eksempel Montecito, Beverly Hills og flere steder i Orange County er blant de rikeste områdene.[trenger referanse] I 2013 var det 777 624 millionærer bosatt i delstaten, mer enn noen annen amerikansk delstat.[49]

Delstaten hadde en arbeidsledighet på 6,7 % i februar 2015.[50]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 1.700 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,9 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,7 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 38.956 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Dyre- og planteliv[rediger | rediger kilde]

Dyreliv

[rediger | rediger kilde]

Prærieulver holder til over hele California.

Dyr som finnes over det meste av California er for eksempel vaskebjørn, mår, stinkdyr, rødgaupe, oter, bever, hauk, firfisler, ugler, prærieulv, slanger, puma, svartbjørn, rådyr og ekorn. Dyr som er mest utbredt i Sør-California er for eksempel ørkenskilpadde, paddeiguan, hare, pungrotte, ringhalekatt, klapperslanger, tarantella og skorpioner. Hadrurus arizonensis i Caraboctonidaefamilien er Nord-Amerikas største skorpion og er utbredt i Sonoraørkenen i sørøst. Sonoraørkenen har også flere arter av klapperslager (11) enn noe annet sted i verden.[51] Utbredte fugler i sør er kolibrier, tårnugler, vestgribber, gulhodetrupialer, krattmeis og brunpelikan, som er mest utbredt langs kysten.

Grå øyrev er en av tre dyrearter som kun finnes på Kanaløyene. Andre dyrearter som er utbredt på Kanaløyene er hvithodet havørn, gulflankedelfin, steinkobbe, californiasjøløve, øynattøgle, tårnugle, amerikansk bison, fjellerke, prærielerketrupial, garibaldifisk og spekkhogger. Dyr som er mest utbredt i Nord-California er for eksempel mulhjort, trerev, fjelløve, wapiti, brunbjørn, jordekorn, fjellmår, snøskohare og tykkhornsau. Ifølge Bureau of Land Management var det i 2013 også mer enn 1 700 villhester i det nordlige California.[52]

Mer enn 34 haiarter er observert langs kysten, deriblant hvithai og tigerhai.[53] Andre arter langs kysten inkluderer flere type delfiner, nordlig sjøelefant, nordlig pelssel og gråhval. 118 dyrearter er truet i California, deriblant San Joaquin-kitrev, beverekorn, San Clemente-spurv[54] og 11 sommerfuglarter.[55]

Planteliv[rediger | rediger kilde]



California har verdens største trær (mammuttre), verdens høyeste trær (kystsequoia) og verdens eldste trær (pinus longaeva).[56] Plantelivet i sør består av utallige arter kaktus, prosopistrær og yuccaplanter. Kaliforniavalmuen, den offisielle delstatsblomsten, er utbredt over det meste av staten. Plantelivet i nord består av blant annet redwoodtre, kjempesequoiatre, sukkerfuru, douglasgran og forskjellige arter av eik-, løv- og furutrær.

Transport

[rediger | rediger kilde]

Los Angeles internasjonale lufthavn (LAX) er USAs tredje største og verdens sjette største lufthavn.

Los Angeles internasjonale lufthavn (LAX) og San Francisco internasjonale lufthavn (SFO) er henholdsvis verdens sjette og 21. største flyplass, og er de viktigste flyplassene i delstaten. I tillegg finnes det mer enn tusen andre mindre flyplasser i California.

Den store båthavnen som kombinerer Port of Los Angeles og Long Beach er USAs største båthavn og står for en fjerdedel av båthandelen i USA.[trenger referanse] Båthavnen i Oakland er landets fjerde største og mottar skip fra hele verden.[trenger referanse]

California Highway Patrol er den største politienheten i USA med mer enn 11 000 ansatte, hvorav 7 500 offiserer.[57]

Delstaten har flere biler, lastebiler og motorsykler enn noen annen stat, og i 2013 var det registrert 13 597 778 biler, 13 038 149 lastebiler og 784 987 motorsykler. I tillegg var det registrert 33 690 busser, bare slått av Pennsylvania.[58]

Amtrak står for jernbanetrafikken, som er den travleste i landet med unntak av nordøstkorridoren. En høyhastighetsbane mellom San Francisco, Los Angeles, Sacramento og San Diego er også under utbygging.[59]

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Kjente band[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Starr, Kevin (2007). California: A History. Modern Library Chronicles 23. Random House Digital, Inc. p. 13. ISBN 978-0-8129-7753-0.
  2. ^ http://www.lifeintheusa.com/food/vegetables.htm
  3. ^ http://seismo.berkeley.edu/outreach/faq.html
  4. ^ http://law.onecle.com/california/government/420.75.html
  5. ^ http://www.militarymuseum.org/MilitiaandIndians.html
  6. ^ Starr, Kevin (2007). California: A History. Modern Library Chronicles 23. Random House Digital, Inc. p. 13. ISBN 978-0-8129-7753-0.
  7. ^ http://www.parks.ca.gov/?page_id=458
  8. ^ http://www.sos.ca.gov/archives/
  9. ^ http://www.census.gov/history/www/through_the_decades/fast_facts/1870_fast_facts.html
  10. ^ Thomas J. Osborne (2012). Pacific Eldorado: A History of Greater California. John Wiley & Sons. p. 40. ISBN 1-118-29217-0
  11. ^ http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html
  12. ^ http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html
  13. ^ http://www.nps.gov/nr/travel/ca/intro.htm
  14. ^ Shepard Krech, III; J. R. McNeill; Carolyn Merchant (2004). Encyclopedia of world environmental history: O-Z, Index. Taylor & Francis Group. pp. 540–. ISBN 978-0-415-93734-4. Retrieved November 23, 2012.
  15. ^ http://www.nytimes.com/2009/04/17/travel/escapes/17Amer.html?pagewanted=1&_r=0
  16. ^ http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2012/tables/NST-EST2012-01.csv
  17. ^ Barrett, Beth (September 19, 2003). "Baby Slump In L.A. County". Los Angeles Daily News (Los Angeles Newspaper Group). pp. N4. Retrieved December 26, 2009.
  18. ^ ”About Los Angeles County Department of Public Social Services". Los Angeles County Department of Public Social Services. December 2005. Retrieved December 26, 2009.
  19. ^ http://americanindiantah.com/lesson_plans/ml_indians_in_northern_california.html
  20. ^ http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html
  21. ^ http://www.sacbee.com/2013/01/17/5120459/asian-immigrants-to-california.html
  22. ^ http://www.usc.edu/schools/price/research/popdynamics/pdf/2012_Lou-etal_Racially-Balanced-Cities.pdf
  23. ^ http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/graphic/2010/04/29/GR2010042904397.html?sid=ST2010042905051
  24. ^ http://www.businessweek.com/articles/2012-05-03/californias-illegal-immigrant-shortage
  25. ^ http://www.sfgate.com/news/article/Whites-in-state-below-the-replacement-level-3186119.php
  26. ^ http://www.cleveland.com/datacentral/index.ssf/2012/06/americas_under_age_1_populatio.html
  27. ^ http://www.mla.org/map_data
  28. ^ http://www.census.gov/hhes/socdemo/language/data/acs/ACS-12.pdf
  29. ^ http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2012/tables/NST-EST2012-01.csv
  30. ^ http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/US-Israel/usjewpop.html
  31. ^ http://articles.latimes.com/2008/jun/24/local/me-faith24
  32. ^ http://anrcatalog.ucdavis.edu/pdf/8070.pdf
  33. ^ http://www.infoplease.com/ipa/A0001416.html
  34. ^ http://www.infoplease.com/ipa/A0113527.html
  35. ^ http://www.gallup.com/poll/152459/Mississippi-Conservative-State-Liberal.aspx
  36. ^ http://americancityandcounty.com/content/study-ranks-americas-most-liberal-and-conservative-cities
  37. ^ https://www.sos.ca.gov/elections/ror/ror-pages/15day-general-2014/hist-reg-stats.pdf
  38. ^ https://www.sos.ca.gov/elections/ror/ror-pages/15day-general-2014/hist-reg-stats.pdf
  39. ^ http://www.deathpenaltyinfo.org/death-row-inmates-state-and-size-death-row-year
  40. ^ http://ballotpedia.org/California_Proposition_34,_the_End_the_Death_Penalty_Initiative_(2012)
  41. ^ http://www.nytimes.com/2013/08/11/opinion/sunday/californias-continuing-prison-crisis.html
  42. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2001rank.html
  43. ^ http://www.businessweek.com/ap/financialnews/D9JS1MLO0.htm
  44. ^ http://www.calchamber.com/international/trade/pages/tradestatistics.aspx
  45. ^ http://www.lao.ca.gov/2006/cal_facts/2006_calfacts_econ.htm
  46. ^ http://www.cdfa.ca.gov/statistics/
  47. ^ http://www.nass.usda.gov/Statistics_by_State/California/Publications/California_Ag_Statistics/Reports/2011cas-all.pdf
  48. ^ http://www.bea.gov/newsreleases/regional/spi/2007/spi0307.htm
  49. ^ http://www.bloomberg.com/news/articles/2014-03-07/brown-s-california-outpaces-u-s-in-millionaires-and-food
  50. ^ http://www.ncsl.org/research/labor-and-employment/state-unemployment-update.aspx
  51. ^ http://wc.pima.edu/~bfiero/tucsonecol109/boxes/rattlesnake.htm
  52. ^ http://www.blm.gov/ca/st/en/prog/wild_horse_and_burro.html
  53. ^ http://www.sharkresearchcommittee.com/indigenous.htm
  54. ^ http://www.city-data.com/states/California-Flora-and-fauna.html
  55. ^ http://essig.berkeley.edu/endins/listed.htm
  56. ^ Colleges of agriculture at the land grant universities: a profile. National Research Council, Committee on the Future of the Colleges of Agriculture in the Land Grant University System / National Academies Press. ISBN 9780309052955.
  57. ^ http://www.chp11-99.org/chp-story
  58. ^ http://www.statista.com/statistics/191011/registered-private-and-commercial-us-motor-vehicles-by-state-2009/
  59. ^ http://www.hsr.ca.gov/