California

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den brasilianske kommunen, se Califórnia.

Koordinater: 36°52′N 119°58′V

California
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Sacramento
Største by: Los Angeles
Guvernør: Jerry Brown
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

423 969,58 km²
403 932,84 km²
20 036,74 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&507&37253956&37 253 956 (2010)
87,87 innb./km²
Innlemmet: nr: 31
år: 1872
Forkortelse: CA
Tidssone: UTC -8/-7
Kart over California
Kart over California

California er en delstat som ligger helt vest i USA. Den grenser til Mexico i sør, Oregon i nord, Nevada og Arizona i øst og Stillehavet i vest. California ble avstått av Mexico i 1848 og ble den 31. delstat i USA 9. september 1850.

Hovedstaden i California er Sacramento. Største byer er Los Angeles, San Diego, San Jose og San Francisco. Silicon Valley ligger også i det solrike California.

Innhold

Etymologi [rediger]

Stedsnavnet California brukes på tre nord-amerikanske delstater: California i USA, samt Baja California og Baja California Sur i Mexico. Fellesnavnet for disse tre er Las Californias. Stedsnavnet var tidligere brukt om hele California, Californiahalvøya, Nevada, samt deler av Arizona og Utah. Navnet stammer ifra spanjoler, som trodde California var et paradis bebodd av svarte amasonere.[1][2] Stedsnavnet var først brukt i 1510, og er derfor en av de eldste europeiske stednavnene i USA. Stedsnavn som Arizona, som er av indiansk opprinnelse, er tusner av år eldre.

Befolkning [rediger]

Fotgjengere i Santa Monica, 2007

Befolkningsestimatet for 2005 var 36 132 147, noe som gjør California til den desidert mest folkerike staten i USA.

California er et svært flerkulturelt samfunn. Gruppene hvite uten latinamerikansk bakgrunn og personer med latinamerikansk bakgrunn er de to største. Innvandring fra Mexico gir mye av forklaringen for at latinere er den nest største gruppen og at spansk er hovedspråket til omtrent en fjerdedel av alle innbyggerne. Ellers er det en betydelig andel av asiater og svarte . I 1879 nektet Californias delstatsforfatning å gi stemmerett til «innfødte fra Kina».[3]

Befolkningen er konsentrert langs Stillehavskysten, med størst tetthet omkring Los Angeles og San Francisco-bukten. Los Angeles er den største byen i California og den nest største byen i USA. San Francisco er den fjerde største byen i California og den 14. største i USA.

Østre del av California er svært tynt befolket.

Rase/etnisitet [rediger]

I følge tall fra United States Census Bureau var fordelingen på rase/etnisitet følgende i 2011[4]:

  • Hvite uten latinamerikansk bakgrunn: 39.7 %
  • Personer med latinamerikansk bakgrunn (uansett rase): 38.1 %
  • Asiater: 13.6 %
  • Svarte / Afro-amerikanere: 6.6 %
  • Person av to eller flere raser: 3.6 %
  • Urbefolkning fra USA (fastlandet): 1.7 %
  • Urbefolkning fra Hawaii, Stillehavet: 0.5 %

California er en såkalt minority-majority delstat, det vil si at hvite uten latinamerikansk bakgrunn utgjør flertallet, omtrent 60 %. Dette er den nest høyeste minoritetsandelen av alle delstater i USA etter Hawaii, med New Mexico like bak. Også Washington DC har høyere minoritetsandel.

75 % av barna under ett år er av minoritetsbakgrunn.[5]

27.2 % av befolkningen er utenlandsfødt.[6]

Språk [rediger]

I følge en undersøkelse fra American Community Survey i 2005 var andelen av befolkningen over 5 år som snakket engelsk hjemme 57.59 % mens 42.40 % snakket andre språk, først og fremst spansk.

Mest vanlige hjemmespråk i California:[7]

  • Engelsk: 57.59 %
  • Spansk: 42.40 %
  • Tagalog: 2.04 %
  • Kinesisk: 1.59 %
  • Vietnamesisk: 1.40 %
  • Koreansk: 1.05 %

Videre fulgste japansk, armensk, persisk, russisk, fransk og arabisk.

Geografi [rediger]

Kystlinje ved Big Sur.

San Francisco-bukten bryter seg inn i landet fra Stillehavet mot Silicon Valley. Denne forsenkningen utgjør en forkastningssone som strekker seg videre nordover til fjellene som kalles San Andreasforkastningen. Forkastningen har medført betydelige jordskjelv opp gjennom historien. San Francisco ble ødelagt av et jordskjelv i 1906.

Fylker [rediger]

Utdypende artikkel: Californias fylker

California er delt inn i 58 fylker (counties). Fylkene er ansvarlige for lokale tjenester og politi innenfor deres grenser samt lokale domstoler. De første 27 fylkene ble opprettet i 1850, først 18, deretter 9 senere på året.

Los Angeles fylke, med nesten ti millioner innbyggere, er det fylket som har flest innbyggere i hele USA.

Byer [rediger]

Utdypende artikkel: Californias byer

Listen under viser de 20 største byene basert på folketall.

By Fylke Innbyggere
(2010)
Areal
km2
Grunnlagt
Los Angeles Los Angeles 3 792 621 1 213,8 1850
San Diego San Diego 1 301 617 842,2 1850
San Jose Santa Clara 945 942 457,2 1850
San Francisco San Francisco 805 235 121,4 1850
Fresno Fresno 494 665 290,0 1885
Sacramento Sacramento 466 488 253,6 1850
Long Beach Los Angeles 462 257 130,3 1897
Oakland Alameda 390 724 144,5 1852
Bakersfield Kern 347 483 368,2 1898
Anaheim Orange 336 265 129,1 1876
Santa Ana Orange 324 528 70,6 1886
Riverside Riverside 303 871 210,2 1883
Stockton San Joaquin 291 707 159,7 1850
Chula Vista San Diego 243 916 128,5 1911
Fremont Alameda 214 089 200,6 1956
Irvine Orange 212 375 171,2 1971
San Bernardino San Bernardino 209 924 153,3 1869
Modesto Stanislaus 201 165 95,5 1884
Oxnard Ventura 197 899 69,6 1903
Fontana San Bernardino 196 069 109,9 1952

Politikk [rediger]

California har i tillegg til de to plassene i Senatet, hele 53 plasser i Representantenes hus.

California er for det meste en demokratisk stat, og de 55 valgmennene har gått til den demokratiske presidentkandidaten i de fire valgene siden 1992. 34 av plassene i Representantenes Hus og begge plassene i Senatet besittes av demokrater. Mye av den demokratiske tendensen er takket være støtte i Los Angeles og rundt San Francisco. I byer som San Diego og i distriktene utenfor de største byene har gjerne republikanerne et lite overtak. I delstatssenatet har demokratene 25 og republikanerne 15 plasser, mens i annetkammeret har demokratene 48 mot republikanernes 32 medlemmer.

Tidligere var California en mer sentrumsorientert stat, der også konservative republikanere kunne vinne. Den republikanske presidenten Richard Nixon var fra California og Ronald Reagan var guvernør mellom 1967 og 1975.

Nåværende guvernør er demokraten Jerry Brown, som 3. januar 2011 tok over for den moderate republikaneren Arnold Schwarzenegger, mest kjent for å spille hovedroller i actionfilmer som Terminator (hvilket har gitt ham det spøkefulle navnet «Governator»). Schwarzenegger ble valgt etter at demokratiske Gray Davis fikk sin periode avbrutt i en folkeavstemning grunnet beskyldninger om handlingslammelse i en kraftkrise, og store budsjettunderskudd.

Økonomi [rediger]

California har USAs største og verdens åttendestørste økonomi – større enn økonomien i Spania.[8]

California er senteret for verdens dataindustri, med Silicon Valley som hovedsenteret for amerikansk IT-industri. Media- og underholdningsindustrien i Los Angeles har også meget høy verdiskaping.

Landbruket legger ikke beslag på veldig store arealer, det er konsentrert om Sacramento-dalen mellom statens fjellkjeder. verdiskapingen fra jordbruket er derimot meget høy, på grunn av verdifull produksjon av tropiske fruktslag og vin, og en omfattende kjøttindustri. Med 5,5 millioner storfe og 23,3 millioner kyllinger er California blant de fremste kjøttstatene i USA.

Havnen i Long Beach er nummer 5 i USA målt etter godstrafikk, mens Los Angeles er nummer 12 blant USAs godshavner. California er blant de få delstatene i USA hvor vannkraft er største energikilde, med 47,7 mrd kWh produsert i 2006, mot 32 mrd kWh fra kjernekraft og 16,3 mrd kWh fra gasskraftverk. California er blant verdens strengeste stater hva angår miljøkrav til lavutslipp fra industri og biler.


Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 1.700 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,9% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,7% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 38.956 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Kjente personer [rediger]

Kjente band [rediger]

The Eagles, Metallica, Guns'n Roses, Red Hot Chili Peppers, Creedence Clearwater Revival, Toto, No Doubt, Blink 182, The Doors, Lifehouse, Green Day, Black Eyed Peas, Van Halen, Queens of the Stone Age, The Calling, Counting Crows, Megadeth, Slayer, Faith No More, KoЯn, System of a Down, Train, Linkin Park, Avenged Sevenfold og Journey.

Se også [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ http://www.archive.org/details/cu31924008278347
  2. ^ http://mlq.dukejournals.org/cgi/pdf_extract/62/2/165
  3. ^ Laurence Rees: I keiserens navn, forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2443-5
  4. ^ California United States Census Bureau, hentet 7.august 2012
  5. ^ Americans under age 1 now mostly minorities, but not in Ohio: Statistical Snapshot Cleveland.com, 3.juni 2012
  6. ^ California United States Census Bureau, hentet 7.august 2012
  7. ^ Most spoken languages in California in 2005Tall fra American Community Survey, hentet fra Modern Language Association 7.august 2012
  8. ^ www.na24.no/imarkedet/article2267889.ece