California

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

«Kalifornia» omdirigeres hit. For filmen fra 1993, se Kalifornia (film).

For den brasilianske kommunen, se Califórnia.

Koordinater: 36°52′N 119°58′V

California

Basisdata

Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

423 969,58 km²
403 932,84 km²
20 036,74 km²

Befolkning:
- Tetthet:

37 253 956 (2010)
87,87 innb./km²

Innlemmet:

nr: 31
år: 1872

Forkortelse:

CA

Tidssone:

UTC -8/-7

Kart over California

California på Commons

California er en delstat som ligger helt vest i USA. Den grenser til Mexico i sør, Oregon i nord, Nevada og Arizona i øst og Stillehavet i vest. California ble avstått av Mexico i 1848 og ble den 31. delstat i USA 9. september 1850.

Hovedstaden i California er Sacramento. Største byer er Los Angeles, San Diego, San Jose og San Francisco. Silicon Valley ligger også i det solrike California.

[rediger] Etymologi

Stedsnavnet California brukes på tre nord-amerikanske delstater: California i USA, samt Baja California og Baja California Sur i Mexico. Fellesnavnet for disse tre er Las Californias. Stedsnavnet var tidligere brukt om hele California, Californiahalvøya, Nevada, samt deler av Arizona og Utah. Navnet stammer ifra spanjoler, som trodde California var et paradis bebodd av svarte amasonere ^[1] ^[2]. Stedsnavnet var først brukt i 1510, og er derfor en av de eldste europeiske stednavnene i USA. Stedsnavn som Arizona, som er av indiansk opprinnelse, er tusner av år eldre.

[rediger] Befolkning

Befolkningsestimatet for 2005 var 36 132 147, noe som gjør California til den desidert mest folkerike staten i USA.

California er et svært flerkulturelt samfunn. Hvite utgjør den største befolkningsgruppen, men er en minoritet med om lag 45 % av befolkningen. Innvandring fra Mexico gir mye av forklaringen for at latinere er den nest største med 35 %, og at spansk er hovedspråket til omtrent en fjerdedel av alle innbyggerne. Ellers er det en betydelig andel av asiater (12 %) og svarte (6 %). I 1879 nektet Californias delstatsforfatning å gi stemmerett til «innfødte fra Kina». ^[3]

Befolkningen er konsentrert langs Stillehavskysten, med størst tetthet omkring Los Angeles og San Francisco-bukten. Los Angeles er den største byen i California og den nest største byen i USA. San Francisco er den fjerde største byen i California og den 14. største i USA.

Østre del av California er svært tynt befolket.

[rediger] Geografi

Kystlinje ved Big Sur.

San Francisco-bukten bryter seg inn i landet fra Stillehavet mot Silicon Valley. Denne forsenkningen utgjør en forkastningssone som strekker seg videre nordover til fjellene som kalles San Andreasforkastningen. Forkastningen har medført betydelige jordskjelv opp gjennom historien. San Francisco ble ødelagt av et jordskjelv i 1906.

[rediger] Fylker

Golden Gate Bridge i San Francisco

Utdypende artikkel: Californias fylker

California er delt inn i 58 fylker (counties). Fylkene er ansvarlige for lokale tjenester og politi innenfor deres grenser samt lokale domstoler. De første 27 fylkene ble opprettet i 1850, først 18, deretter 9 senere på året.

Los Angeles fylke, med nesten ti millioner innbyggere, er det fylket som har flest innbyggere i hele USA.

[rediger] Politikk

California har i tillegg til de to plassene i Senatet, hele 53 plasser i Representantenes hus.

California er for det meste en demokratisk stat, og de 55 valgmennene har gått til den demokratiske presidentkandidaten i de fire valgene siden 1992. 34 av plassene i Representantenes Hus og begge plassene i Senatet besittes av demokrater. Mye av den demokratiske tendensen er takket være støtte i Los Angeles og rundt San Francisco. I byer som San Diego og i distriktene utenfor de største byene har gjerne republikanerne et lite overtak. I delstatssenatet har demokratene 25 og republikanerne 15 plasser, mens i annetkammeret har demokratene 48 mot republikanernes 32 medlemmer.

Tidligere var California en mer sentrumsorientert stat, der også konservative republikanere kunne vinne. Den republikanske presidenten Richard Nixon var fra California og Ronald Reagan var guvernør mellom 1967 og 1975.

Nåværende guvernør er demokraten Jerry Brown, som 3. januar 2011 tok over for den moderate republikaneren Arnold Schwarzenegger, mest kjent for å spille hovedroller i actionfilmer som Terminator (hvilket har gitt ham det spøkefulle navnet «Governator»). Schwarzenegger ble valgt etter at demokratiske Gray Davis fikk sin periode avbrutt i en folkeavstemning grunnet beskyldninger om handlingslammelse i en kraftkrise, og store budsjettunderskudd.

[rediger] Økonomi

California har USAs største og verdens åttendestørste økonomi - større enn økonomien i Spania. ^[4]

California er senteret for verdens dataindustri, med Silicon Valley som hovedsenteret for amerikansk IT-industri. Media- og underholdningsindustrien i Los Angeles har også meget høy verdiskaping.

Landbruket legger ikke beslag på veldig store arealer, det er konsentrert om Sacramento-dalen mellom statens fjellkjeder. verdiskapingen fra jordbruket er derimot meget høy, på grunn av verdifull produksjon av tropiske fruktslag og vin, og en omfattende kjøttindustri. Med 5,5 millioner storfe og 23,3 millioner kyllinger er California blant de fremste kjøttstatene i USA.

Havnen i Long Beach er nummer 5 i USA målt etter godstrafikk, mens Los Angeles er nummer 12 blant USAs godshavner. California er blant de få delstatene i USA hvor vannkraft er største energikilde, med 47,7 mrd kWh produsert i 2006, mot 32 mrd kWh fra kjernekraft og 16,3 mrd kWh fra gasskraftverk. California er blant verdens strengeste stater hva angår miljøkrav til lavutslipp fra industri og biler.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP	1.700 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	4,9%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	12,7%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	38.956 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

[rediger] Kjente personer

[rediger] Kjente band

The Eagles, Metallica, Guns'n Roses, Red Hot Chili Peppers, Creedence Clearwater Revival, Toto, No Doubt, Blink 182, The Doors, Lifehouse, Green Day, Black Eyed Peas, Van Halen, Queens of the Stone Age, The Calling, Counting Crows, Megadeth, Slayer, Faith No More, KoЯn, System of a Down, Train, Linkin Park, Avenged Sevenfold og Journey.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

^ http://www.archive.org/details/cu31924008278347
^ http://mlq.dukejournals.org/cgi/pdf_extract/62/2/165
^ Laurence Rees: I keiserens navn, forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2443-5
^ www.na24.no/imarkedet/article2267889.ece

[0] ttp://www.archive.org/details/cu31924008278347

[1] ttp://mlq.dukejournals.org/cgi/pdf_extract/62/2/165

[2] Laurence Rees: I keiserens navn, forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2443-5

[3] www.na24.no/imarkedet/article2267889.ece

[1]

[2]

[3]

[4]

California

Innhold

[rediger] Etymologi

[rediger] Befolkning

[rediger] Geografi

[rediger] Fylker

[rediger] Politikk

[rediger] Økonomi

[rediger] Kjente personer

[rediger] Kjente band

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

Personlig

Navnerom

Varianter

Visninger

Handlinger

Søk

Navigasjon

Prosjekt

Wikipedia

Andre

Eksternt

Lager

Utskrift

Verktøy

På andre språk