Føderalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Føderalisme (av latin foedus, foedera, «forbund») er et organisjonsprinsipp og en politisk filosofi. Som organisasjonsprinsipp innebærer føderalisme at enheter, selv om de bevarer en viss grad av selvbestemmelse, er bundet sammen med en felles ledelse eller regjering. Utøvende og lovgivende makt er delt mellom en sentral regjering og delstater, og denne delingen av suverenitet er gjerne nedfelt i grunnloven.[1] I land med en føderal styringsmodell, som ofte kalles forbundsstater, er det som regel de sentrale myndigheten som har enerett til å inngå internasjonale avtaler og til å slutte seg til internasjonale organisasjoner.[1] Over en tredjedel av verdens mennesker bor i en stat med en form for føderalt styre.[2] USA, Sveits, Belgia, Canada og Australia er stater organisert etter en klassisk form for føderalisme, mens mange andre stater har en organisering som er basert på føderalisme, for eksempel Brasil, Pakistan, India, Mexico, Nigeria og og Malaysia.[1][2]

Føderalisme som politisk filosofi er spesielt påvirket av politisk katolisisme, og har som mål både å fremme lokalt demokrati og internasjonalt samarbeid.[trenger referanse]

Kjennetegn ved føderale systemer[rediger | rediger kilde]

De aller fleste føderale systemer er kjennetegnet ved at de har det følgende til felles:[2]

  • To relativt autonome myndighetsnivåer – føderalt nivå (sentralmakt) og delstater har hver sine ansvarsområder, og et nivå kan ikke gripe inn i virksomheten til det andre.
  • En (skrevet) konstitusjon (grunnlov) som klargjør de to nivåenes ansvarsområder og makt.
  • En høyesterett som tolker grunnloven og megler mellom nivåene hvis det oppstår tvister.
  • Institusjoner som forbinder de to nivåene for å øke forståelse og samarbeid, som regel i form av et tokammersystem, der det ene kammeret representerer delstatenes interesser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Østerud, Øyvind, red. (2007). Statsvitenskapelig leksikon. Oslo: Universitetsforlaget. s. 82–83. ISBN 978-82-15-01197-4. 
  2. ^ a b c Heywood, Andrew (2007). Politics (3. utg.). Basingstoke: Palgrave Macmillan. s. 166–167. ISBN 978 0-230-52497-2.