Esther Ofarim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Esther Ofarim
Ofarim Esther 66.jpg
Født13. juni 1941 (78 år)
Safed
Beskjeftigelse Skuespiller, sanger
Nasjonalitet Israel
Musikalsk karriere
Sjangerfolkemusikk, pop, estrada
Instrumentvokal
PlateselskapHed Arzi Music
Nettstedhttp://www.esther-ofarim.de
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Esther Zaied, best kjent som Esther Ofarim (hebraisk: אסתר עופרים‎; født 13. juni 1941), er en israelsk sanger. Hun kom på andreplass i Eurovision Song Contest 1963 med sangen «T'en va pas» – for Sveits. I 1958 giftet hun seg med Abi Ofarim, og ekteparet fikk stor suksess som duoen Esther & Abi Ofarim utover i 1960-årene. Etter at de skilte seg, ble duoen oppløst, og hun innledet i stedet en suksessrik solokarriere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Esther Zaied er født i Safed av en syrisk-jødisk familie. Hun startet å opptre allerede som barn, da hun sang hebraiske og internasjonale folkesanger. I 1958 møtte hun gitaristen og danseren Abi Ofarim, og de giftet seg 11. desember 1958.[1]. Esther fikk en mindre rolle i filmen Exodus (1960). Året etter vant hun en sangfestival i Tel Aviv med sangen «Saëni imchá bemachol» (Ta meg med når du danser) og «Naamah».

Eurovision Song Contest[rediger | rediger kilde]

I 1963 ble hun kjent for et europeisk publikum da hun representerte Sveits i Eurovision Song Contest 1963 i London. Det er ingen regler som sier at artisten må være fra landet hun eller han representerer. Ofarim deltok med den fransk-språklige låten «T'en vas pas» (Ikke dra) og endte på andreplass, like bak Danmarks «Dansevise» med Grethe og Jørgen Ingmann.

Ofarim så imidlertid ut til å ha vunnet konkurransen da avstemningen var over, men det viste seg at den norske juryen hadde avlevert feil poeng. Da Norge leste opp sine korrekte stemmer, gikk Danmark forbi og vant konkurransen med to poeng foran Sveits.

Duoen med ektemannen[rediger | rediger kilde]

Esther og Abi Ofarim (1968)

Etter Eurovision Song Contest skjøt sangduoen med ektemannen Abi Ofarim for alvor fart. I 1966 fikk de sin førte hit i Tyskland med «Noch einen Tanz» (Én dans til). Duen fikk en hit med den engelske versjonen, «One More Dance», i Storbritannia to år senere og nådde en 13. plass på den britiske singellisten.[2] Duoens største suksess kom i Tyskland i 1967 med sangen «Morning of My Life», skrevet av Bee Gees. I 1968 gikk sangen «Cinderella Rockefella» til topps på en rekke singellisten, inkludert den britiske.[3][4] På norske VG-lista nådde sangen en åttendeplass.[5]

Gjennom karrieren holdt duoen også en rekke konserter i New York og London, og i 1969 dro de ut på verdensturné. Ekteparet skilte seg i Tyskland i 1970, og duoen ble samtidig oppløst.[6]

Solokarriere[rediger | rediger kilde]

Etter skilsmissen innledet Esther Ofarim en solokarriere med en rekke album og turneer. 25. februar 1970 fikk Ofarim sitt eget spesialprogram på BBC, The Young Generation Meet Esther Ofarim, som ble sendt på BBC1.[7] I Berlin i 1984 spilte hun i Joshua Sobol-stykket Ghetto, regissert av Peter Zadek.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Achterfeld, Wilfried (16. februar 1966). «Die Ofarims». Stern magazine 16. februar 1966 (tysk). 
  2. ^ «One More Dance». Besøkt 23. november 2018. 
  3. ^ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19th utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 404. ISBN 1-904994-10-5. 
  4. ^ ««Cinderella Rockefella» på den britiske singellisten» (engelsk). Official Charts Company. Besøkt 23. november 2018. 
  5. ^ Hung, Steffen. «"Cinderella Rockefella" på VG-lista». norwegiancharts.com. Besøkt 23. november 2018. 
  6. ^ «BILD 9.5.1969 - Esther and Abi Ofarim split - Esther trennt sich von Abi:sie singt nur noch allein». Besøkt 10. september 2016. 
  7. ^ «The Young Generation meet Esther Ofarim - BBC One London - 25. februar 1970 - BBC Genome». Besøkt 10. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
Jean Philippe
med «Le retour»


Sveits i Eurovision Song Contest
1963
Etterfølger :
Anita Traversi
med «I miei pensieri»