Dagfinn Grønoset
| Dagfinn Grønoset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. apr. 1920[1] Trysil | ||
| Død | 28. jan. 2008[2] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter og journalist | ||
| Ektefelle | Rise Grønoset (1957–)[1] | ||
| Far | Daniel Grønoset | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1987) | ||
Dagfinn Grønoset (1920–2008) var en norsk forfatter og journalist, bosatt i Elverum gjennom flere år av sitt liv. Hans største suksess var boka Anna i ødemarka fra 1972, som ble skoledannende for 1970-årenes dokumentarbiografier om glemte hverdagshelter i Utkant-Norge.
Grønoset ble ansatt i avisen Østlendingen i 1939. Siden 1952 hadde Grønoset omfattende skriverier og opptredener i riksdekkende kanaler, hovedsakelig med hverdagssliteren som artikkel- og intervjuobjekt. Flere av dem ble utgitt som bøker. Grønoset mottok en rekke priser for sitt arbeid, og ble i 1989 hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]
Priser
[rediger | rediger kilde]- Kongens fortjenstmedalje i gull (1989)[3]
- Elverum kommunes kulturpris
- Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1987)
- Trysil kommunes forfatterstipend
- Østerdalprisen
- Finnskogprisen
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Vandring i villmark (1952, utvidet utg. 1981) Biografier og reportasjer fra Femundsmarka. Om Oliver Sylen, Olava Femundshytta o.a.
- Finnskog og trollskap (1953), ble også populær film
- Gull i sporet (1956), biografi om Hallgeir Brenden
- Nitahå-jussi (1957), biografi om bygdeoriginalen Nitahå-Jussi fra Finnskogen
- Med kong Olav mot nord (1959)
- Villmarksfolk (1959), illustrert av Kjell Aukrust
- Langs bygdevegen (1960), medforfatter Vidar Sandbeck
- I Vinjes fotspor (1960), reiseskildring gjennom Sollia og Folldal
- Bella Capri (1961), fra øya Capri
- Folk fra skogene (1970, 1984), ni fortellinger fra ødemarka.
- Anna i ødemarka (1972), om Anna Widéns liv som tjenestepike på den veiløse gården Haugsetvolden ved Isteren i Engerdal
- Tater-Milla (1974), om Jenny Emilie Pettersen, datter av Stor-Johan
- Barnet Gud glemte (1979)
- Femundsmarka (1979), medforfattere Ragnar Frislid og Per Hohle
- Gunnhild fra skogene (1982), biografi
- Dalene i øst (1983), ny og utvidet utgave av I Vinjes fotspor
- Furer i fedrelandet (1984), illustrert av Kjell Aukrust
- Finnskogens folk (1985), ny og utvidet utgave av Finnskog og trollskap og Nitahå-Jussi
- Kvinner på veg og vidde (1986)
- Villmark og vinløv (1988), illustrert av Kjell Aukrust
- Det rotfaste folket (1990), illustrert av Kjell Aukrust
- Hurra for livet (1991) – refleksjoner, illustrert av Ulf Aas
- Viser ved vegen (1994), illustrert av Bea Bekkelund
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]- Dagfinn Grønosets veg[4] på Elverum er oppkalt etter ham.
- Biografien Han kom fra skog, med undertittelen «Dagfinn Grønoset – journalist, forfatter og medmenneske» av Knut Fjeld[5]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var gift med journalist og forfatter Rise Grønoset, og derigjennom svoger av tidligere dansk utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Dagfinn_Grønoset[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Tildelinger av ordener og medaljer». Kongehuset. Besøkt 5. februar 2017.
- ^ «Dagfinn Grønosets veg». www.norgeskart.no. Norgeskart. Besøkt 17. mars 2025.
- ^ Fjeld, Knut (2010). Han kom fra skog. Oslo: Schibsted. ISBN 9788251635127.