Hopp til innhold

Dagfinn Grønoset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagfinn Grønoset
Født4. apr. 1920[1]Rediger på Wikidata
Trysil
Død28. jan. 2008[2]Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseForfatter og journalist
EktefelleRise Grønoset (1957–)[1]
FarDaniel Grønoset
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1987)

Dagfinn Grønoset (1920–2008) var en norsk forfatter og journalist, bosatt i Elverum gjennom flere år av sitt liv. Hans største suksess var boka Anna i ødemarka fra 1972, som ble skoledannende for 1970-årenes dokumentarbiografier om glemte hverdagshelter i Utkant-Norge.

Grønoset ble ansatt i avisen Østlendingen i 1939. Siden 1952 hadde Grønoset omfattende skriverier og opptredener i riksdekkende kanaler, hovedsakelig med hverdagssliteren som artikkel- og intervjuobjekt. Flere av dem ble utgitt som bøker. Grønoset mottok en rekke priser for sitt arbeid, og ble i 1989 hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Vandring i villmark (1952, utvidet utg. 1981) Biografier og reportasjer fra Femundsmarka. Om Oliver Sylen, Olava Femundshytta o.a.
  • Finnskog og trollskap (1953), ble også populær film
  • Gull i sporet (1956), biografi om Hallgeir Brenden
  • Nitahå-jussi (1957), biografi om bygdeoriginalen Nitahå-Jussi fra Finnskogen
  • Med kong Olav mot nord (1959)
  • Villmarksfolk (1959), illustrert av Kjell Aukrust
  • Langs bygdevegen (1960), medforfatter Vidar Sandbeck
  • I Vinjes fotspor (1960), reiseskildring gjennom Sollia og Folldal
  • Bella Capri (1961), fra øya Capri
  • Folk fra skogene (1970, 1984), ni fortellinger fra ødemarka.
  • Anna i ødemarka (1972), om Anna Widéns liv som tjenestepike på den veiløse gården Haugsetvolden ved Isteren i Engerdal
  • Tater-Milla (1974), om Jenny Emilie Pettersen, datter av Stor-Johan
  • Barnet Gud glemte (1979)
  • Femundsmarka (1979), medforfattere Ragnar Frislid og Per Hohle
  • Gunnhild fra skogene (1982), biografi
  • Dalene i øst (1983), ny og utvidet utgave av I Vinjes fotspor
  • Furer i fedrelandet (1984), illustrert av Kjell Aukrust
  • Finnskogens folk (1985), ny og utvidet utgave av Finnskog og trollskap og Nitahå-Jussi
  • Kvinner på veg og vidde (1986)
  • Villmark og vinløv (1988), illustrert av Kjell Aukrust
  • Det rotfaste folket (1990), illustrert av Kjell Aukrust
  • Hurra for livet (1991) – refleksjoner, illustrert av Ulf Aas
  • Viser ved vegen (1994), illustrert av Bea Bekkelund

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]
  • Dagfinn Grønosets veg[4]Elverum er oppkalt etter ham.
  • Biografien Han kom fra skog, med undertittelen «Dagfinn Grønoset – journalist, forfatter og medmenneske» av Knut Fjeld[5]

Han var gift med journalist og forfatter Rise Grønoset, og derigjennom svoger av tidligere dansk utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Dagfinn_Grønoset[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Tildelinger av ordener og medaljer». Kongehuset. Besøkt 5. februar 2017. 
  4. ^ «Dagfinn Grønosets veg». www.norgeskart.no. Norgeskart. Besøkt 17. mars 2025. 
  5. ^ Fjeld, Knut (2010). Han kom fra skog. Oslo: Schibsted. ISBN 9788251635127.