Nana Mouskouri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nana Mouskouri
Nana Mouskouri 1966.jpg
Mouskouri i 1966
Født13. okt. 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Khania[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, politiker[6], låtskriverRediger på Wikidata
Embete
  • UNICEF Goodwill-ambassadør
  • medlem av Europaparlamentet (1994–1999) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Konservatoriet i AtenRediger på Wikidata
Ektefelle Georgios Petsilas (19601977)[7]Rediger på Wikidata
Parti Nytt demokratiRediger på Wikidata
Nasjonalitet HellasRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (2007), offiser av Québecs nasjonalorden (2013)[8], ridder av Québecs nasjonalorden, honorary doctorate from the McGill University, kommandør av Æreslegionen (2019)[9], European Cultural Award (2018), Goldene Stimmgabel (2007), Echo Pop for livsverk (2015)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz, varietet, popmusikk
InstrumentVokal[10]
StemmetypeSopran
Aktive år19582008
PlateselskapFontana
Nettstedhttp://www.nanamouskouri.net
IMDbIMDb

Nana Mouskouri (Νάνα Μούσχουρη, Nána Moúskhouri), som egentlig heter Ioana (Johanna) Mouskouri, ble født 13. oktober 1934 i byen Khaniá nordvest på Kreta i Hellas. Hun er blitt hevdet å være verdens mestselgende kvinnelige plateartist gjennom alle tider. Blant musikkinteresserte er hun kjent for sin karakteristiske litt hese stemme og språkmektighet, men også for sine «mannlige» briller med kraftig sort innfatning. Brillene, som lenge var typisk for greske kvinner, har blitt hennes «varemerke» gjennom et langt liv som toppartist på den internasjonale arena. Hun skapte sin egen stilart på begynnelsen av 1960-tallet, basert på en blanding av jazz, gresk folkemusikk og såkalt fransk chanson (visesang).

Fakta[rediger | rediger kilde]

Nana Mouskouri utstyres med mikrofon før et intervju

Nana Mouskouri blir av de fleste fagfolk regnet som verdens mestselgende kvinnelige plateartist gjennom alle tider, selv om plateselskapene til både Mariah Carey, Whitney Houston, Céline Dion, Alla Pugatsjova og Madonna gjerne liker å hevde at disse artistene er de største. Nana har som artist solgt mer enn 300 millioner (Universal) plater, noe som trolig er mer enn Celine Dion og Madonna tilsammen (iflg. offisielle tall, 2005). Bare The Beatles, Elvis Presley, ABBA og Michael Jackson har solgt like mye eller mer.

Nana har spilt inn mer enn 450 regulære musikkalbum og utgitt over 800 plater totalt (singler og samlealbum inkludert). Hun har gjort mer en 150 liveinnspillinger og vunnet over 300 gull-, platina- og diamantplater i sin karriere, som omfatter mer enn 1.600 låter siden begynnelsen. Hun har sunget inn sanger på mer enn 15 ulike språk og utgitt komplette album på 11 språk. Hvert år har hun dessuten holdt over 100 konserter (unntatt i en femårsperiode på 1990-tallet, da antallet lå på ca. 50 konserter i året), spredd over hele verden. Hun snakker dessuten åtte språk og har vunnet en rekke internasjonale priser og æresbevisninger over hele verden.

Note om tall[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen sikre kilder for slike opplysninger, da alle salgstall må hentes inn fra plateselskapene selv. Disse liker gjerne å hevde større tall enn faktisk salg, siden slik informasjon kan bidra til å øke etterspørselen. På dette området hersker en viss «konkurranse» selskapene i mellom. Det er allikevel grunn til å anta at tallene for Nana Mouskouri er relativt objektive, i det artisten i seg selv ikke lenger er like aktuell.

«Nana in Concert»[rediger | rediger kilde]

Å oppleve Nana Mouskouri på konsert beskrives av hennes beundrere som en helt annerledes musikalsk opplevelse. Nana Mouskouri har ikke et sceneshow slik folk flest tenker seg det, men hun har en glød og varme som smitter og trollbinder publikum. «Stemmen er som en kald hand på en feberhet panne», sa en reporter en gang. Hun er en utpreget sceneartist, som vet hva hun må gi for å oppnå kontakt med sitt publikum. Med seg på scenen har hun alltid topp kvalifiserte og godt forberedte musikere. Konserten tar gjerne til med en slags musikalsk introduksjon, der divaen entrer scenen etter et forspill.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Barndom og drømmer[rediger | rediger kilde]

Nanas foreldre bodde på Kreta, der faren Constantinos jobbet som kinomaskinist. Moren Alica (Elle) var ansatt som plassanviserske ved den samme kinoen. Hun hadde i alle år drømt om å bli operasanger. Tre år gammel flyttet Nana og familien til Athen, der faren arbeidet hardt for å oppfylle konas ønske om å sende Jenny (Nanas eldre søster) og Nana til hovedstadens musikkonservatorium. Begge barna viste tidlig musikalsk talent.

Barndommen var preget av Nazi-Tysklands okkupasjon av Hellas under andre verdenskrig og den påfølgende fire år lange borgerkrigen i landet. Faren ble tidlig med i motstandsbevegelsen. Tolv år gammel startet Nana (og søsteren) med privat sangundervisning. Det kan virke merkelig i dag, men det var Jenny som var den mest tallentfulle av de to. Hun var imidlertid ikke like interessert i musikk som sin yngre søster. Nana slet med sangen på grunn av en fysisk defekt med stemmebåndene: hun hadde bare ett stemmebånd som virket, mens en normalt har to – en sjelden tilstand som ga henne den litt hese og karakteristiske stemmen. Hun lyttet mye og ofte på radio, som gjerne sendte amerikansk jazz (Frank Sinatra, Ella Fitzgerald, Billie Holiday m.fl. ) og fransk «chanson»-musikk (Edith Piaf m.fl.). Disse to sjangrene, samt gresk folkemusikk, skulle siden prege hennes nær 50-årige karriere som sangerinne.

Studietiden[rediger | rediger kilde]

Nana ble i 1950, som 16-åring antatt ved Hellenic Conservatory i Athen, med klassisk sang og opera som hovedretning. Hun kastet seg inn i studiene med både pågangsmot og entusiasme, og perfeksjonerte sin stemmebruk, samt tok klasser i piano og harmoni. Nanas venner var imidlertid mer interesserte i jazz, og etter åtte år med intense studier og hard jobbing klarte de å få henne med seg på å synge jazz på lokale nattklubber o.l. Gruppen kom til og med på radio, men da Nanas professor og mentor ved konservatoriet oppdaget at hun «kastet bort tiden på slik verdiløs musikk», nektet han henne å ta eksamen. Hun ble utvist fra konservatoriet, og morens drøm falt i grus.

Fra opera til jazz[rediger | rediger kilde]

Skuffelsen var naturlig nok stor, både for Nana selv og hennes foreldre, som hadde slitt for hennes utdannelse og morens drøm. Etter at den verste skuffelsen hadde lagt seg, bestemte imidlertid Nana seg for å forfølge sin sangkarriere på sin egen måte. Hun var spesielt opptatt av Ella Fitzgeralds musikk og begynte å opptre med et utsnitt av hennes repertoar på klubben Tzaki i Athen, og det var der den unge sangerinnen møtte den berømte greske komponisten Manos Hadjidakis i 1958. Hadjidakis ble mektig imponert over Nanas særegne stemme og tilbød seg straks å skrive sanger for henne. Manos Hadjidakis hadde ennå ikke skrevet og orkestrert for Jules Dassins film Jamais le Dimanche (Aldri på Søndag) da han møtte Nana, men han hadde rukket å bli en musikalsk legende i hjemlandet.

Gjennombruddet[rediger | rediger kilde]

Nana debuterte som konsertartist for amerikanske flåtestyrker på besøk i Pireus i 1958. Samme året gjorde hun sine fire første plateinnspillinger, singlene «Masi me sena/O Ilissos», «Pame mia volta sto fengari/Ela pare mou ti lipi», «Kanella kanellorissa/Erini», og «I mana mou me dermi/Annitsa mou annoula mou» ble alle innspilt på Fidelity. Karrieren fikk imidlertid en pangstart med Manos Hadjidakis/Nikos Gatsos-låten «Kapou Iparchi Agapi Mou», som hun blant annet sang i den første greske sangfestivalen (Eurovision Song Contest) den 21. september 1959, som førte til seier. Samme året gjorde hun fem nye singleplater på Fidelity, bl.a. vinnerlåten fra festivalen.

1960-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1960 sang Nana to nye melodier av Hadjidakis i den greske sangfestivalen – «Timoria» og «Kiparissakis». Sistnevnte fikk delt førsteplass. En måned senere debuterte hun som sangartist i utlandet og triumferte med Kostas Yannidis-komposisjonen «Xypna Agapi Mou» i Mediterranean Song Festival i Barcelona, Spania. Dette året sang hun også inn LP-en «Epitafio» av Mikis Theodorakis.

Etter disse store suksessene sto europeiske og amerikanske plateselskaper i kø for å tegne platekontrakt med den unge sangerinnen, mens forespørsler om opptredener rant inn fra alle kanter av verden. Takket være Louis Hazan, direktør for Phonogram, fikk et fransk plateselskap (Philips-Fontana) kontrakten med den stigende stjernen. Til sammen gjorde hun mer enn 20 nye plateinnspillinger det året, hvorav 10 singler og 6 EP-plater for Fidelity før hun sluttet. Samme året ble hennes første plater lansert i Nederland, Italia, Tyskland og USA.

Nanas første store internasjonale hit var låten «The White Rose of Athens» (Hvite roser fra Athen), som hun opprinnelig spilte inn på tysk som «Weiße Rosen aus Athen» i forbindelse med en tysk dokumentar om Hellas i 1961. Melodien, som ble tilrettelagt av Hadjidakis fra en gammel gresk folkemelodi, ble en megasuksess og solgte bare i Tyskland mer enn 1,5 millioner kopier på mindre enn seks måneder. Den ble senere oversatt til 16 andre språk. I 1962 møtte Nana Quincy Jones, som tok henne med til New York, hvor hun spilte inn albumet «The Girl From Greece Sings» for det amerikanske markedet.

I 1963 dro Nana til Paris for å spille inn sitt debutalbum i Frankrike, som i sin helhet ble gjort på gresk. Samme året bestemte hun seg for å flytte permanent til Paris, sammen med ektemannen Georges Petsilas som hun giftet seg med i 1960. De traff hverandre noen år tidligere, under en amatørkonkurranse. Petsilas var gitarist i gruppen Atheniens, som turnerte sammen med Nana i flere år. Samme året (23. mars 1963) deltar hun i Eurovision Song Contest i London med låten «À Force de Prier» for lilleputtstaten Luxembourg, der hun havnet på 8.-plass. På denne tiden synger hun også på forlovelsesfesten til Prinsesse Anne-Marie av Danmark og (eks) Kong Konstantin II av Hellas, som ble holdt på Amalienborg Slott i København.

I 1964 får hun den prestisjefylte prisen «Grand Prix de l’Académie du disque» i Frankrike, samtidig som hun innleder et musikalsk samarbeid med den kjente franske komponisten Michel Legrand. Dette resulterer i de to kjempehitene «Les Parapluies de Cherbourg» i 1964 og «L’Enfant au tambour» i 1965. Samme året drar hun på ny til USA for å spille inn albumet «Nana (sings Bobby Scott)». Mens hun er der innleder hun et musikalsk samarbeide med den verdenskjente mørkhudede «smørsangeren» Harry Belafonte, og sammen turnerer de Nord-Amerika gjennom flere måneder, noe som ytterligere øker platesalget på dette kontinentet.

Plateselskapet Philips, som Nana nå tilhører, kunne i 1967 opplyse at superstjernen alt hadde passert 8 millioner solgte singler og album på verdensbasis, så man kan trygt konkludere at verden lå for divaens føtter på dette tidspunktet i karrieren.

Nanas popularitet økte over alt, ikke minst i hennes nye hjemland Frankrike, der albumet «Le Jour où la colombe» solgte til gull på rekordtid. Det inneholdt kjempeslagere som «Au coeur de septembre», «Adieu Angélina» og «Robe bleue robe blanche». Hun hadde da (under en støttekonsert i 1966) alt opptrådt ved det prestisjefylte Olympia i Paris. Nana Mouskouri var nå en internasjonal megastjerne, og når hun i 1967 returnerte til Olympia var det som selve hovedattraksjonen. Hun entret scenen i en rød ekstra vid kjole, siden hun nå var gravid med ekteparets første barn. Nicolas ble født i februar 1968. To år senere, i 1970, fødte hun datteren Lénou (også kalt Hélène og Helen). Ekteparet Mouskouri/Petsilas har da alt flyttet til Sveits.

Etter å ha oppnådd stjernestatus i Frankrike og USA sto Storbritannia for tur. Nanas debutalbum i England var «Over & Over», som ble innspilt i 1969 og ble en kjempesuksess. Albumet ble på de engelske låtlistene i utrolige 102 uker. Nana opplevde en popularitet i England bare få har vært forunt siden. Da billettene til konserten hennes i prestisjefylte Royal Albert Hall i London ble lagt ut for salg, ble de revet vekk på få timer, og turneene i resten av landet ble møtt på lik linje.

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1974 flyttet Nana til Genève i Sveits, etter at hun ble skilt fra sin første ektemann samme året. Petsilas ønsket at hun skulle oppgi karrieren og heller være hjemme med barna, men det passet divaen dårlig å bli husmor på heltid. Etter noen år med ekteskaplige problemer skilte de derfor lag. Nana innledet i stedet et samboerforhold med musikeren og orkesterlederen André Chapelle, som hun dessuten turnerte sammen med.

Utover på 1970-tallet tilbragte Nana mye av tiden på en av sine mange verdensomspennende turneer, noe som utvidet hennes popularitet til nivåer verden sjelden hadde sett maken til. I Frankrike slapp hun en serie nye album, som «Comme un Soleil», «Une Voix Qui Vient du Coeur», «Vieilles Chansons de France», og «Quand Tu Chantes», som alle ble megasuksesser. Samtidig spilte hun inn en suksessfull versjon av «Habanera», fra den kjente operaen «Carmen» av Bizet. I 1975 slapp hun suksessalbumet «Sieben Schwarze Rosen» i Tyskland og det engelske albumet «Book of Songs» solgte i flere millioner eksemplarer verden over. I 1979 fikk hun knallsuksess i Canada med albumet «Roses and Sunshine», som også solgte godt ellers i verden. Bob Dylan, som var spesielt begeistret for Nanas liveopptredener, skrev låten «Every Grain of Sand» til hennes ære dette året.

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

Teateret Herod Atticus i Athen

1980-tallet innledet Nana i 1981 med det franske suksessalbumet «Je Chante Avec Toi, Liberté», som siden ble oversatt til flere språk. Albumet la også grunnlaget for en ny suksess i Tyskland, denne gang med albumet «Meine Lieder Sind Meine Liebe».

I 1984 returnerte hun så til hjemlandet, der hun den 23. juli holdt sin første konsert i Hellas siden 1960. «Live At Herod Atticus» ble innspilt den 24. juli og ble en gedigen suksess. I fem dager dro hun fulle hus ved det store antikke teateret Herod Atticus ved foten av Akropolis i Athen, og mens hun var i Hellas gjorde hun også en rekke greskspråklige plateinnspillinger. Konserten oppnådde nærmest kultstatus blant hennes mange beundrere og kom ut på dobbelt LP samme året. To år senere ble den også utgitt som dobbelt CD, og siden også på video i formatene VHS, VCD og DVD. For Nana ble konserten et slags vendepunkt, i det hun bestemte at fra nå av skulle hun fortsette å gjøre nye innspillinger også i hjemlandet.

I 1986 spilte hun inn låten «Only Love», som ble kjenningsmelodi for en populær programserie i BBC (TV). Låten gikk også inn på de britiske listene, samtidig som en fransk versjon av låten («L'Amour en Héritage») gjorde det bra i Frankrike. Samme året gjorde Mouskouri en innspilling for det spanskspråklige markedet. Albumet «Con Todo el Alma» ble en kjempesuksess i både Spania, Argentina og Chile. I 1987 vendte hun tilbake til Herod Atticus og gjorde nok en konsert der, samtidig som hun sang for over 100.000 tilskuere på den gamle Olympiastadion i Athen. Samme året slapp Nana fem forskjellige album på forskjellige språk, og året etter (1988) slapp hun det klassiskinspirerte dobbeltalbumet «The Classical Nana» («Nana Classique» på fransk). Albumet inneholdt flere utdrag fra populære operaer. Dette året innledet hun også en omfattende turné i Asia, der hun holdt konserter i bl.a. Korea, Taiwan, Malaysia og Japan.

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

1990-tallet startet Nana innspillingsrekken med gospelmusikk. Hun utgav albumene «Couleur Gospel» og «Nana Gospel» på fransk og engelsk i 1990. Påfølgende år turnerte hun på nytt i Tyskland, der den internasjonale karrieren kan sies å ha startet. Hun fulgte også opp med en rekke konserter i det tidligere Øst-Europa og USA, samtidig som hun i 1993 gav ut albumet «Hollywood», en samling med filmmusikk av Michel Legrand. Hun spilte også inn en rekke andre album, bl.a. det spanskspråklige albumet «Nuestras Canciones» og det flerspråklige albumet «Côté Sud, Côté Coeur».

I perioden 19961997 spilte hun inn flere ny album, bl.a. «Nana Latina» på spansk, «Return to Love» på engelsk, og «Hommages» på fransk. Den 25. oktober 1996 holdt hun også sin berømte «Concert for Peace» i den episkopale Saint John the Divine-katedralen i New York, som ble innspilt «live» og utgitt på plate i 1998. Den 11.-14. desember samme året feiret Nana 40-årsjubileum som sangerinne med fire kjempekonserter i Olympia-hallen i Paris. Mot slutten av 1999 slapp hun et nytt klassisk album kalt «Classic».

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen av 2000-tallet går med til konserter og turneer, selv om det utgis flere samlealbum. Sommeren 2002 utgir hun jazzalbumet «Nana Mouskouri in New York», som er produsert av Quincy Jones. I Stuttgart (Tyskland) går folk «mann av huset» for å oppleve henne på Jazzopen Festival, som ble en kjempesuksess. Som et resultat av festivalen gir hun også ut sin første DVD noensinne, under tittelen «Nana Swings».

Etter nærmere 30 års samboerskap gifter hun seg på nytt den 13. januar 2003, med André Chapelle. Etter hvetebrødsdagene gjenopptar hun imidlertid sitt konsert- og turnéprogram, bl.a. med nye konserter i Skandinavia og Canada. Den 15. april samme året mottar hun den prestisjefylte Arion Music Awards i hjemlandet Hellas, for sin internasjonale innsats gjennom mange år.

I 2004 utgir Universal Franch en megasamling bestående av 34 CD-plater med tidligere utgivelser, der 30 av platene var utgitt i Frankrike fra 1961 og framover. Med samlingen Nana Mouskouri Collection kommer også et 132-siders hefte med informasjon om hennes karriere og utgivelser, samt 230 såkalte live bonustracks. Samlingen inneholder i alt 673 sanger, men dette er ikke engang halvparten av hva hun har utgitt gjennom årene. Året etter kommer det en ny samling bestående av 17 CD-plater med såkalte engelske utgivelser. Innholdet i Complete English Works er dessverre ikke kjent ennå.

Nanas farvel[rediger | rediger kilde]

Den litt aldrende artisten fant så tiden riktig for å trekke seg tilbake. Fansen hadde siden konserten i Australia i 2001 merket seg at stemmen ikke lenger holdt samme kvalitet. Sangdivaen måtte også ha merket dette selv, siden hun nå fant tiden moden til å avslutte sin fantastiske karriere.

Nana sier selv på sin hjemmeside: «Selv om jeg aldri mente jeg skulle si farvel, er tiden nå kommet for å si farvel til både dere og scenen, denne hengivne plassen hvor alle mine drømmer har blitt oppfylt. Drømmene ble en realitet og har vart livet ut.» (SITAT)

Om alt går slik Nana Mouskouri hadde planlagt (noe det alltid ser ut til å gjøre) var konserten i Oslo Konserthus i april 2005 hennes siste opptreden som sangartist i Norge. Hun hadde vært her flere ganger tidligere.

Nana avsluttet karrieren med verdensturneen «Farewell World Tour».

Andre engasjement[rediger | rediger kilde]

Barnevelferd[rediger | rediger kilde]

Som ung artist sang Nana inn ei plate til inntekt for UNICEF, men det var først etter at den aldrende filmskuespilleren Audrey Hepburn bragte henne på banen for organisasjonen at hun på nytt ble involvert i barnevelferd. I oktober 1993 ble hun utpekt som UNICEF goodwill-ambassadør, der hun begynte med å besøke UNICEF-prosjekter i Mexico (1994), Chile (1995) og Vietnam (1996). Nanas engasjement førte henne også til det krigsherjete Bosnia, der hun påvirkes til de grader at hun gir en rekke konserter til inntekt for den borgerkrigsherjete befolkningen, bl.a. i Sverige, Belgia og Tyskland. Siden har hun besøkt flere land som en av UNICEFs goodwill-ambassadører, men også selv gitt store summer av egne midler, bl.a. til prosjekter i Guatemala, Kenya, Uganda, Vietnam, Bulgaria og Russland.

Politikk[rediger | rediger kilde]

I 1994 ble Nana Mouskouri valgt inn som en av Hellas representanter ved Europaparlamentet, der hun tilhørte den kristeligdemokratiske høyresiden. I hjemlandet tilhørte hun Hellas' Ny-demokratiske Parti på høyresiden. Mouskouri trakk seg imidlertid etter en periode (1994–1999) og valgte heller å prioritere sin egen sangkarriere, siden hun ikke ønsket å gi sin støtte til de krigshandlinger EU sto overfor.

Selv sa hun: «Jeg tror på et forent Europa og jeg har selv deltatt i en rekke komiteer, som komiteene for kultur, kvinners rettigheter og utdannelse, men jeg liker ikke politikk. Jeg er artist og jeg er nær publikum. Jeg vil ikke love ting som jeg ikke kan holde. Det eneste jeg kan gjøre, er å kjempe for saker jeg tror på. Det er alt. I politikken dreier alt seg om fine ord. Det er ikke min mentalitet. Derfor jobber jeg for UNICEF. Der handler det om mennesker, ikke politikk.» (SITAT)

Datteren Lénou[rediger | rediger kilde]

Datteren Lénou ble født i Sveits og har tatt opp arven etter sin mor. Etter endt videregående skole begynte hun å studere drama i Genève, men alt 19 år gammel dro hun til London for å studere mer drama, dans og sang i tre år. Den første tiden livnærte hun seg som kelner på dagtid og artist om kvelden. De første stegene mot et liv i rampelyset gjorde hun sammen med sin mor, som hun turnerte sammen med fra 1999 til 2001. Som 33 år gammel slapp hun sitt første album i 2003. «Any Given Day» er et country/pop/folk inspirert album med 15 låter sunget på engelsk og fransk, og man kan merke et snev av morens røst. Det ble godt mottatt, spesielt i Frankrike.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Diskografien nedenfor er i utgangspunktet hentet fra nederlandsk Wiki, men er blitt tilført en del flere opplysninger. Der årstall ikke var tilgjengelige blir albumene listet opp i alfabetisk rekkefølge.

Album[rediger | rediger kilde]

Dette er kun et utvalg, siden antallet plater som sådant er enormt. Listen inneholder såvel egne album som samlealbum. singleplater (SP) og såkalte EP'er er ikke medtatt, og kun et fåtall albumene har vært utgitt i Norge.

1960-1969


  • 1960 (LP) Epitafio
  • 1961 (LP) Ta Prota Mas Tragoudia
  • 1962 (LP) Nana Mouskouri in New York
  • 1962 (LP) Si tu m'aimes tant que ça
  • 1962 (LP) The Girl from Greece sings
  • 1963 (LP) À force de prier
  • 1963 (LP) Griechenlands Schönste Lieder
  • 1963 (LP) Mes plus Belles chansons Grecques
  • 1963 (LP) My favourite Greek songs
  • 1963 (LP) Never on Sunday
  • 1963 (LP) Traumland Griechanland
  • 1963 (LP) Weisse Rosen aus Athen
  • 1964 (LP) The Voice of Greece
  • 1965 (LP) Le Coeur Trop Tendre
  • 1965 (LP) L'Enfant au tambour
  • 1965 (LP) Nana Mouskouri in Italia
  • 1965 (LP) Nana Mouskouri No3
  • 1965 (LP) Nana's Choice
  • 1965 (LP) Nana (sings Bobby Scott)
  • 1965 (LP) Remets mon coeur
  • 1966 (LP) An Evening with Belafonte/Mouskouri
  • 1966 (LP) Nana Mouskouri in Paris
  • 1966 (LP) Song of My Land
  • 1966 (LP) Un Canadien Errant
  • 1967 (LP) Le Jour ou la Colombe
  • 1967 (LP) Songs of my Country
  • 1967 (LP) Spotlight on
  • 1967 (LP) White Rose of Athens
  • 1967 (LP2) A L'Olympia
  • 1967 (LP2) Chants de mon Pays
  • 1968 (LP) Disque d'Or
  • 1968 (LP) Greek Songs
  • 1968 (LP) Nana
  • 1968 (LP) What Now My Love?
  • 1969 (LP) Dans le soleil et dans le vent
  • 1969 (LP) Grand Gala
  • 1969 (LP) Mouskouri International
  • 1969 (LP) Over & Over
  • 1969 (LP) The Exquisite
  • 1969 (LP) Verzoekprogramma
  • 1969 (LP2) Nana Mouskouri Concert
  • 1969 (LP2) Une Soirée Avec

1970-1979


  • 1970 (LP) Bridge over Troubled Water
  • 1970 (LP) Grand Gala Special
  • 1970 (LP) Le Tournesol
  • 1970 (LP) Recital 70
  • 1970 (LP) Turn on the Sun
  • 1970 (LP2) Sings Hadjidakis
  • 1971 (LP) Adieu Mes Amis
  • 1971 (LP) Chante Pour les Enfants
  • 1971 (LP) Comme un Soleil
  • 1972 (LP) 20 Solid Gold Hits
  • 1972 (LP) Chante la Greece
  • 1972 (LP) Lieder Meiner Heimat
  • 1972 (LP) Une Voix Qui Vient De Coeur
  • 1972 (LP,CD) Christmas with Nana Mouskouri
  • 1973 (LP) An American Album
  • 1973 (LP) Presenting
  • 1973 (LP) The Delightful
  • 1974 (LP) Le disque d'Or
  • 1974 (LP) Nana's Book of Songs
  • 1974 (LP) Que je sois un Ange
  • 1974 (LP) Theatre des Champs-Elysees
  • 1974 (LP2) The most Beautiful Songs
  • 1975 (LP) At the Albert Hall
  • 1975 (LP) Greatest Hits
  • 1975 (LP) Traume sind Sterne
  • 1975 (LP) Welt Erfolge
  • 1975 (LP) Sieben Schwarze Rosen
  • 1976 (LP) Die welt ist voll Licht
  • 1976 (LP) Eine Welt voll Musik
  • 1976 (LP) Nana in Holland
  • 1976 (LP) Passport
  • 1976 (LP) Quand tu Chantes
  • 1976 (LP) Sing dein Lied
  • 1976 (LP2) An Evening with N.M.
  • 1976 (LP2) Pleins Feux sur
  • 1977 (LP) Alléluia
  • 1977 (LP) Glück ist wie ein Schmetterling
  • 1977 (LP) Star für Millionen
  • 1978 (LP) Les Enfants du Pirée
  • 1978 (LP) Nouvelles chansons de la Vieille France
  • 1979 (LP) Roses & Sunshine
  • 1979 (LP) Sing dein Lied

1980-1989


  • 1980 (LP) Noel
  • 1980 (LP) Vivre avec Toi
  • 1980 (LP) Wenn ich Traum
  • 1980 (LP2) Vedettes 1+1
  • 1981 (CD) Alles Liebe
  • 1981 (LP) Je Chante Avec toi Liberte
  • 1981 (LP) Meine Lieder sind Mein Leben
  • 1981 (LP) Qu'il est loin L'amour
  • 1982 (LP) Ein Leben zu Zweit
  • 1982 (LP,CD) Ballades
  • 1982 (LP,CD) Song for Liberty
  • 1982 (LP2) D'ici et d'ailleurs
  • 1983 (LP) Quand on Revient
  • 1983 (LP) When I dream
  • 1983 (LP, CD) Farben
  • 1984 (LP) Nana
  • 1984 (LP,CD) Athina
  • 1984 (LP,CD) La Dame de Cœur
  • 1984 (LP2) Live at Herod Atticus
  • 1984 (LP,CD) Vergiß die Freude nicht
  • 1985 (LP,CD) Alone
  • 1985 (LP,CD) Ma Verité
  • 1986 (CD) Een stem uit het Hart
  • 1986 (CD) Libertad
  • 1986 (CD) Only Love
  • 1986 (CD) Why Worry
  • 1986 (CD2) Live at Herod Atticus
  • 1986 (LP) Tu M'oublies
  • 1986 (LP,CD) Vielles Chansons de France
  • 1986 (LP2) Con toda el Alma
  • 1987 (CD) Love me Tender
  • 1987 (CD) Nana
  • 1987 (CD) Tierra Viva
  • 1987 (LP) Athenas
  • 1987 (LP) Love Goes on
  • 1987 (LP) Par amour
  • 1988 (CD) Hellas I Chora to Oniron
  • 1988 (CD) The Magic of Nana Mouskouri
  • 1988 (LP) I Mithi Mia Ginedas
  • 1988 (LP2) Classique
  • 1989 (CD) Classic
  • 1989 (CD) Concierto en Aranjuez

1990-1999


  • 1990 (CD) Nana Gospel
  • 1990 (LP,CD) Couleur Gospel
  • 1990 (CD) Oh Happy Day
  • 1990 (CD) Story
  • 1990 (LP,CD) Taxidiotis
  • 1991 (CD) Am ziel meiner Reise
  • 1991 (CD) Golden Nana Mouskouri
  • 1991 (CD) I N.M. tragouda Manos Hadjidakis
  • 1991 (CD) Lieder, die die Liebe Schreibt
  • 1991 (CD4) Nana Mouskouri
    • (CD) Sings Hadjidakis
    • (CD) Sings Traditional Songs
    • (CD) Sings Standard Songs 1
    • (CD) Sings Standard Songs 2
  • 1991 (CD) Nana singt Weihnachtslieder aus aller Welt
  • 1991 (CD2) Nuestras Canciones
  • 1991 (CD) Only Love
  • 1991 (CD) Songs of the British Isles
  • 1991 (CD) Spotlight on N.M.
  • 1991 (CD5) Une Voix, Un Coeur
  • 1991 (LP8) Une Voix, Un Coeur
    • (LP) Une Farandole de Succés
    • (LP) Nana Chante Les Grandes Mélodies Classiques
    • (LP) C'est Toujours le Printemps
    • (LP) Prendre Un Enfant Par la Main
    • (LP) L'amour des Enfants
    • (LP) Nana Chante Son Pays
    • (LP) Nana Chante les plus Belles Chansons du Monde Entier
    • (LP) Nana Chante Les Vieilles Chansons de France
  • 1992 (CD) Blumen der Liebe
  • 1992 (CD) Côté Sud, côté cœur
  • 1992 (CD5) Une Voix, Une Coeur
  • 1993 (CD) Falling in Love Again
  • 1993 (CD) Hollywood
  • 1994 (CD) Agapi ine Zoi
  • 1994 (CD) Dix mille ans encore
  • 1995 (CD) Nur ein Lied
  • 1995 (CD) Recuerdos Vol 1
  • 1995 (CD) Recuerdos Vol 2
  • 1996 (CD) Nana's Book of Songs
  • 1997 (CD) Hommages
  • 1997 (LP) A Paris
  • 1998 (CD) Concert for Peace
  • 1998 (CD) Die Stimme
  • 1999 (CD) As Time Goes By
  • 1999 (CD) The Great Movie Themes

2000-2009


  • 2000 (CD) A Place in My Heart
  • 2000 (CD) Ballades & mots d'amor
  • 2000 (CD3) Chanter la vie
  • 2000 (CD) Les Talents du Siècle
  • 2000 (CD) Lo mejor de N.M.
  • 2000 (CD) Sag mir, wo die Blumen sind
  • 2000 (CD) The Christmas Album
  • 2001 (CD) At her very best
  • 2001 (CD) Sólo Exitos
  • 2002 (CD) Fille du soleil
  • 2002 (CD) Ode to Joy
  • 2003 (CD) Gloria Eterna
  • 2003 (CD2) The Singles +
  • 2003 (CD) Nana Swings
  • 2004 (CD2) Ich hab'geweint, ich hab'gelacht
  • 2004 (CD34) Nana Mouskouri Collection
    (673 sanger, fordelt på 32 volum og 34 CD-plater)
    • (CD) Si Tu M'aimes Tant Que Ca
    • (CD) À Force De Prier
    • (CD) Mes Plus Belles Chansons Grecques
    • (CD) L'Enfant Au Tambour
    • (CD) Un Canadien Errant
    • (CD2) Le Jour Ou La Colombe & Chantes De Mon Pays
    • (CD) Je Me Souviens
    • (CD) Dans Le Soleil, Et Dans Le Vent
    • (CD) Le Tournesol
    • (CD) Comme Un Soleil
    • (CD) Une Voix Qui Vient Du Coeur
    • (CD) Que Je Sois Un Ange
    • (CD) Toi Qui T'en Vas
    • (CD) Quand Tu Chantes
    • (CD) Alléluia
    • (CD2) Chansons De (& La Vieille) France
    • (CD) Vivre Au Soleil
    • (CD) Vivre Avec Toi
    • (CD) Qu'il Est Loin L'Amour
    • (CD) Ballades
    • (CD) Quand On Revient
    • (CD) La Dame De Coeur
    • (CD) Ma Vérité
    • (CD) Tu M'oublies
    • (CD) Par Amour
    • (CD) Côté Sud Côté Coeur
    • (CD) Dix Mille Ans Encore
    • (CD) Hommages
    • (CD2) Couleur Gospel & Hollywood
    • (CD2) Classique & Classic
    • (CD) Fille Du Soleil
    • Private Collection-Collector & Inédits
  • 2005 (CD17) Complete English Works
  • 2005 (CD) I'll remember you

Årstall mangler


  • (LP2) Plaisir D'amour
  • A Touch of French
  • Allouette
  • Anunciado en T.V.
  • Attention
  • Best Applause
  • Christmas with the Millions
  • Clair de Lune
  • Con Tutto il Cuore
  • Costum 20
  • Des Grand Succes Vu sur RTL
  • Die Bühne frei für dem Großen Clown
  • Ein Portrait
  • Espérame en el cielo
  • Evergreens
  • Four and twenty hours
  • Geliebt und Bewondert
  • Hinter einem Lächeln
  • Home Concert
  • I Endekati Entoli
  • Insel der verlorenen Liebe
  • Je me Souviens
  • Kinder Lieder
  • L'amour Gipsy
  • Land of hope and Glory
  • Le Temps des Cerises
  • Lieder die man nie Vergisst
  • Los Grandes Artistas
  • Music for Millons
  • N.M. Collection Atout
  • Nana Mouskouri Sola Exitos
  • Nana Mouskouri Songs of Greece
  • Nana Mouskouri Story
  • O Kalos Kalo then egi
  • Reflextion 18
  • Reimpression
  • Revival
  • Songs of Love and Romance
  • Star Magazine
  • Sußer die Glocken nie Klingen
  • The day when the Dove
  • The Magic of Nana Mouskouri
  • The Voice of Greece
  • Ubers Meer
  • What now my Love
  • Wonderful Nana Mouskouri

Duetter[rediger | rediger kilde]


Listen er ikke komplett.

Konsertografi (Norge)[rediger | rediger kilde]

Nana Mouskouri har vært i Norge flere ganger, der hun har holdt konserter i Oslo, Bergen og Stavanger. Danmark har imidlertid vært det mest besøkte av de skandinaviske landene.

Dato:
14. mar.
16. mar.
13. mar.
15. mar.
16. mar.
10. okt.
29. sep.
30. sep.
2. okt.
12. mar.
10. nov.
11. nov.
12. nov.
27. jan.
18. apr.
april

År:
1983
1983
1985
1985
1988
1988
1990
1992
1992
1992
1994
2000
2000
2000
2003
2005

Sted:
Konserthuset i Oslo
Grieghallen i Bergen
Konserthuset i Stavanger
Grieghallen i Bergen
Konserthuset i Oslo
Konserthuset i Oslo
Konserthuset i Oslo
Grieghallen i Bergen
Konserthuset i Stavanger
Konserthuset i Oslo
Konserthuset i Stavanger
Grieghallen i Bergen
Konserthuset i Oslo
Konserthuset i Oslo
Konserthuset i Oslo
Konserthuset i Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011119, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mouskouri-nana[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio, FemBio-ID 20198, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.europarl.europa.eu, Europaparlamentet person-ID 2183, besøkt 20. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Discogs, www.discogs.com, besøkt 17. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Nana Mouskouri»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Στη Νάνα Μούσχουρη το παράσημο του «Ταξιάρχη της Λεγεώνας της Τιμής»»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 3392, Wikidata Q99181182 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger:
 Camillo Felgen med «Petit bonhomme» 
Luxembourg i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Hugues Aufray med «Dès que le printemps revient»