Jens Book-Jenssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jens Book-Jenssen
Book'n
Jens Book-Jenssen.jpg
Jens Book-Jenssen i «Gatesangeren fra Napoli» (1939).
Født 14. november 1910
Bærum[1]
Død 28. mars 1999 (88 år)
Bærum[1]
Ektefelle Gerd Kværnberg (g. 1936)
(22. februar 1915–17. juli 1990)[1]
Yrke sanger, tekstforfatter, revyartist, revydirektør[1]
Nasjonalitet Norge Norsk
Utmerkelser Spellemannprisen, Leif Justers ærespris, Leonardstatuetten
Aktive år 1933–1999

Jens Peter Book-Jenssen, ofte kalt Book'n, (født 14. november 1910 i Bærum, død 28. mars 1999 i Bærum[1]) var en norsk sanger, tekstforfatter, revy- og revydirektør.[1] Han var svært populær i radio, på plate og scene, særlig på 1930-, 1940- og 1950-tallet. I Norge ble han ofte sammenlignet med Bing Crosby og Ernst Rolf. Han betød mye for norsk revykunst i etterkrigstiden.

Familie[rediger | rediger kilde]

Jens Petter Book-Jensen (feilstavet) ble født i det som het Østre Bærum i 1910, av foreldrene Olaf Jenssen fra Hamar og Johanne Mathilde Pauline Book fra Stockholm i Sverige. På farssiden var slekten fra Os i Østerdalen.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Jens Book-Jenssen var særlig kjent for sine melodiøse populærsanger. Med sin karakteristiske muntre, innsmigrende syngestil utgav han en lang rekke plater og opptrådte som gentlemannsaktig crooner i kabareter og revyer. Han dro på turneer over hele Norge, og gjestet også Sverige og USA. I periodene 194750 og 195459 var han dessuten direktør for revyteateret Chat Noir i Oslo. Blant Jens Book-Jenssens mange slagere kan nevnes «En liten gylden ring» (1936), «Jeg blir så glad når solen skinner» (1939), «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» (1950) og 1956), «Nordlandsnetter» (1952), «Pike fortell meg et eventyr» (1953), «Det blir atter sol og sommer» (1954), «Norge i rødt, hvitt og blått» (1963) og «Det er lov å være bli'» (1985).

1930-tallet[rediger | rediger kilde]

Jens Book-Jenssen debuterte i 1933 på scenen på Det Nye Teater og på grammofon med «Ancora Bar». Med over 400 innspillinger for plateselskapet Columbia i perioden 1933 til 1945, ble han raskt den dominerende norske plateartisten. Gjennombruddet kom med en av de aller største slagerne i denne perioden, Når lysene tennes der hjemme. Senere fulgte blant annet Vi seiler mot lykken, Det er sommerkveldens melodi, En liten gylden ring og En liten hvit gardenia i 1936, Den gamle syren i 1937, De lyse netters melodi i 1938, Var det en drøm i 1938 og Alle går rundt og forelsker seg i 1940.

Bookn’s gentlemannsaktige scenefremtoning var sterkt inspirert av Ernst Rolf, både når han var romantisk crooner i lett jazzifisert Bing Crosby-stil, når han sang sentimentale sanger om nordmenns liv på havet og om deres hjemlengsel, og når han fremførte feiende sjømannsvalser og Chat Noir-viser om Oslos fortreffeligheter. Han gjorde også rene jazzinnspillinger som «Lambeth Walk» i 1938 og «Alexander's Ragtime Band» i 1939.

1945-1958[rediger | rediger kilde]

Etter krigen signerte han kontrakt med plateselskapet Nera og etiketten Musica, og fikk flere storslagere som Nordsjøen, Gudskjelovkvelden og Aftenklokker i 1948. Den første versjonen av Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé» kom i 1950. Den sangen slo imidlertid ikke an før den ble utgitt på nytt i 1956 i Egil Monn-Iversens arrangement. I 1953 kom Jacob Skjærsliper og En sjømanns brud. I denne perioden var også Book’n i USA, hvor han i løpet av ett døgn sang inn over 20 sanger. Der hilste han også på den unge Elvis Presley, som karakteriserte Book’n som Europas Bing Crosby. I 1953 ble Egil Monn-Iversen Book-Jenssens faste arrangør, og totalt gjorde Book’n i perioden på Nera (1946–58) ca. 150 innspillinger. Blant disse er de mest kjente Nordlandsnetter fra 1952, Det blir atter sol og sommer fra 1954 og Min barndoms hvite jul (White Christmas) i 1956.

I 1958 skiftet han plateselskap til HMV. Han gjorde ca. 40 innspillinger for HMV, blant annet «Norge i rødt, hvitt og blått» i 1963.

Norsk Melodi Grand Prix 1960[rediger | rediger kilde]

Han deltok i semifinalen for den første norske finalen i Melodi Grand Prix 1960 med Frøken Alfabet» (Ernst Aas/Oddvar Eika) og Det blir sol hvor vi seiler (Magnar Skorgen/Egil Hagen). Frøken Alfabet gikk videre til finalen der den endte sist, sunget av Per Müller. Jens Book-Jenssen spilte inn både Frøken Alfabet og Det blir sol hvor vi seiler med Willy Andresens orkester den 29. februar 1960. De to innspillingene ble utgitt på singlen HMV 45-AL 6092.

Norsk Melodi Grand Prix 1960[rediger | rediger kilde]

I Melodi Grand Prix 1963 kom han på en andreplass med Jakteskipperen (Rolf Hansen/Bernt Berggren) og på en tredjeplass med Vi slentret (langs en vårlig sti) (Lars Chr. Sande). Disse to sangene spilte han inn med Carsten Kloumans orkester den 11. februar 1963. De ble utgitt på singlen His Master's Voice AL 6113.

1968-1978[rediger | rediger kilde]

I 1968 kom singelen Vi gratulerer (Congratulations) med tekst av Juul Hansen.

For å innvie datidens mest moderne platestudio kontaktet plateselskapet Talent Jens Book-Jenssen i 1975 og resultatet ble en dobbelt-LP med 20 innspillinger i en alder av 65 år, med Book-Jenssens egen «Det går ingen veier tilbake» som tittelspor og mange av de gamle slagerne i nyinnspillinger. Denne platen bidro til at Book’n ble kåret til Tidenes nordiske grammofonartist i 1978, som ble overrakt av Bing CrosbyMomarkedet.

1985-2007[rediger | rediger kilde]

I 1985, i en alder av 75 år leverte Book’n sin kanskje aller største slager «Det er lov å være bli'», (tekst: Jens Book Jenssen, musikk: Nick Borgen) produsert av Nick Borgen og Arve Sigvaldsen. Det ble også bok, lydbok og flere samleplater.

Jens Book-Jenssen er norgeshistoriens suverent mest solgte plateartist og hans aktive karriere strakk seg over mer enn 60 år.

I 2007 var Book'n igjen aktuell med nytt album. Det bar tittelen Et vennlig ord og inneholdt helt nye produksjoner. Innspillingen av Et vennlig ord var et resultat av et samarbeid mellom NRK, Talent og plateselskapet Carambole Records. Albumet har 21 spor, alle produsert i 2007, der tidligere ubenyttede arkivopptak av Book-Jenssen har blitt supplert med nyinnspilte lydspor i nye arrangementer. I tillegg bidrar fem gjesteartister; Kirsti Sparboe med Nordlandsnetter, Ørnulf Holthe med En liten gylden ring, Bjøro Håland med Når lysene tennes der hjemme, Stein og Martin Ingebrigtsen med Hvite måke samt Ellen Nikolaysen og Ørnulf Holthe i duett på Bookn's egen Det går ingen veier tilbake.

Pseudonym[rediger | rediger kilde]

Book-Jenssen skrev sangtekster under psevdonymet Peter Coob (etter hans mellomnavn Peter og Book – sistnevnte ord med bokstavene i omvendt rekkefølge og med C istedenfor K). Han ville at folk skulle tro at det var en engelskmann som hadde laget dem. Sangen Julaften ved Roret, som han sang inn på plate i 1937, er en av hans tekster; melodien er komponert av Sven Runö.[2]

Jens Book-Jenssen som deltaker i Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

År Tittel Plassering i den norske finalen
1960 Månen tur-retur Nr. 11 i semifinale
1960 Frøken Alfabet Nr. 4 i semifinale, i finalen fremført av Per Müller
1960 Det blir sol hvor vi seiler Nr. 9 i semifinale
1960 En bukett anemoner Nr. 9 i semifinale
1963 Vi slentret langs en vårlig sti Nr. 3
1963 Jakteskipperen Nr. 2

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

78-plater[rediger | rediger kilde]

  • Har Du Seilt På De Fremmede Kyster (A-siden) / En Sjømanns Jul På Havet (B-siden) (1936)[3]
  • Ned'i Dalen (A-siden) / Julaften Ved Roret (B-siden) (1937)[4]
  • Mine drømmers ø (A-siden) / Lyklige land, solfyllte strand (B-siden) (1938)[5]
  • Vi Seiler For Gamle Norge (A-siden) / Sjømannen Og Stjernen (B-siden) (1948)[6]
  • Sjömannsjul På Hawaii (A-siden) / Hawaii-nocturne (B-siden) (1948)[7]
  • Aftenklokkene (A-siden) / Han Kom Hjem På Selve Julekvelden (B-siden) (1949)[8]
  • Jeg Har Forelsket Meg (A-siden) / Blåklokker (B-siden) (1950)[9]
  • De Sorte øynes Makt (A-siden) / Godnatt, Irene(B-siden) (1951)[10]
  • Første Gang (A-siden) / Jeg Vil Sitte På En Sky Og Gynge (...Høyt I Det Blå) (B-siden) (1951)[11]
  • Jeg Har Min Hest, Jeg Har Min Lasso (A-siden) / Musikk Og Sang Og Begerklang (B-siden) (1952)[12]
  • Den Største Av Alle Feil (A-siden) / Marguerite (B-siden) (1952)[13]
  • Christine Olsen Oh-hoi! (A-siden; undertittel: Sjømannsfox) / Atter Stevner Vi Ut (B-siden) (1954)[14]
  • Nötterövalsen (A-siden) / Emigrantvalsen (B-siden) (1954)[15]
  • En Grønn Liten Kjerre (Little Black Buggy) (A-siden) / Ann-Caroline (B-siden) (1955)
  • Sjømannsjul På Hawaii (A-siden) / Aftenklokker (B-siden) (1956)

LP- og singleplater[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «Jens Book Jenssen». SNL. 11. mars 2012. Besøkt 11. mars 2012. 
  2. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Ned'i Dalen (1937). Besøkt 19. januar 2017. 
  3. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Har Du Seilt På De Fremmede Kyster (1936). Besøkt 19. januar 2017. 
  4. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Ned'i Dalen (1937). Besøkt 19. januar 2017. 
  5. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Mine drømmers ø (1938). Besøkt 19. januar 2017. 
  6. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Vi Seiler For Gamle Norge (1948). Besøkt 19. januar 2017. 
  7. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Sjömannsjul På Hawaii (1948). Besøkt 19. januar 2017. 
  8. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Aftenklokkene (1949). Besøkt 19. januar 2017. 
  9. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Jeg Har Forelsket Meg (1950). Besøkt 19. januar 2017. 
  10. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - De Sorte øynes Makt (1951). Besøkt 19. januar 2017. 
  11. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Förste Gang (1951). Besøkt 19. januar 2017. 
  12. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Jeg Har Min Hest, Jeg Har Min Lasso (1952). Besøkt 19. januar 2017. 
  13. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Den Største Av Alle Feil (1952). Besøkt 19. januar 2017. 
  14. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Christine Olsen Oh-hoi! (1954). Besøkt 19. januar 2017. 
  15. ^ 78 Record: Jens Book-Jenssen - Nötterörvalsen (1954). Besøkt 19. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]