MS «Kong Harald»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
MS «Kong Harald»
Hurtigruteskipet Kong Harald i Moldefjorden.JPG
MS «Kong Harald» i Moldefjorden, 2008
Generell info
Skipstype Hurtigruteskip
Bygget 1993 ved Volkswerft GmbH, Tyskland
Flaggstat Norge Tromsø
Rederi 1993 - 2006: TFDS
2006 - ––––: Hurtigruten AS
Status I trafikk
Kjølstrekking 7. februar 1992
Sjøsatt 28. november 1992
Døpt 25. juni 1993
Jomfrutur 1993
Kallesignal LGIY
IMO-nr. 9039119
Tekniske data[a]
Skrogmat. Stål
Lengde 121,8 m (399,6 fot)
Bredde 19,2 m (63 fot)
Dypgående 4,7 m (15,4 fot)
Toppfart 19 knop
Hovedmaskin 2stk MaK 6M552C dieselmotorer
Ytelse 12 228 hk totalt
Tonnasje 11 204 (BT)
Lasteevne 902 dødvekttonn
Passasjerer 691 (490 køyeplasser)
Kjøretøy 45

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler dagens hurtigruteskip fra 1993. For skipet fra 1890 med samme navn, se DS «Kong Harald».

MS «Kong Harald» (kallesignal LGIY) er et hurtigruteskip eid av Hurtigruten AS, og ble overlevert Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i juni 1993. Skipet var byggnummer 101 ved Volkswerft GmbH i Stralsund, Tyskland, og kontraktsummen var 320 millioner kroner. MS «Kong Harald» er søsterskip til MS «Nordlys» og MS «Richard With», og var det første av den nye generasjonen hurtigruteskip. Skipet har gått i fast rotasjon i hurtigruten siden juli 1993.

Historie[rediger | rediger kilde]

MS «Kong Harald»

I juni 1990 vedtok Stortinget å stille 1,875 milliarder kroner til rådighet for å omstille hurtigruten til kommersiell drift. Selskapene kunne dermed gå i gang med å prosjektere nye skip, og Skipskonsult AS i Bergen utarbeidet et prosjekt som ble sendt ut til omkring 30 skipsverft over hele verden. Av konstruksjonsforslagene var det seks som skilte seg ut, men det ble til slutt forslaget fra det tyske Meyerverftet i Papenburg som ble valgt. Verftet er et av verdens ledende cruiseskip-verft, og lugarløsningen i forslaget innebar at 212 av de 230 lugarene ble plassert utvendig. Byggekontrakten og opsjoner på to søsterskip gikk til Volkswerft GmbH i Stralsund, Tyskland, som på grunn av omstillingsmidler for verftsindustrien i det tidligere Øst-Tyskland, hadde det laveste anbudet.

28. november 1992 ble skipet sjøsatt. 25 juni 1993 ble hun overlevert og døpt «Kong Harald» av Hjørdis Opseth, samferdselsminister Kjell Opseths kone. 2. juli 1993 var skipet i Trondheim under feiringen av hurtigrutens 100-årsjubileum. MS «Kong Harald» la ut fra Bergen på sin første rundtur i hurtigruten 6. juli 1993, og erstattet gamle MS «Polarlys» fra 1952. Skipet satte en ny standard når det gjaldt passasjerkomfort og innredning, og innledet en ny æra i hurtigrutens historie.

I 1995 var skipet i dokk i Bremerhaven, Tyskland, for å få utført garantiarbeid, og fikk samtidig montert en nedsenkbar azimuth-thruster akter. I mars 2006 fusjonerte Troms Fylkes Dampskibsselskab med Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt til Hurtigruten AS. MS Kong Harald fikk nytt skorsteinsmerke, men beholdt hjemmehavnen og navnet.

Den 4. mars 2013 grunnstøtte «Kong Harald» like utenfor munningen til Trollfjorden i Hadsel. Skipet fikk små skader i bulben.[1] Skipet ble reparert på Fiskerstrand verft i Ålesund.

Vinteren 2016 ble interiøret til «Kong Harald» pusset opp i moderne og arktisk stil, som førte til at mange entusiaster raste.[2]

Skipet[rediger | rediger kilde]

MS «Kong Haralds»s tonnasje er 11 204 bruttoregistertonn, 4 153 nettoregistertonn, og lasteevnen er på 902 dødvekttonn. Skipet har 3 kjøle/fryserom med totalt volum på 880 , og et lasterom på 1 500 m³. Bildekket er på 600 m² og har plass til 45 personbiler. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en stor sideport med 5 tonns palleheis på babord side. Hovedmotorene er to sekssylindrede firetakts Krupp MaK DM 6 M552 C dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 12 228hestekrefter totalt, noe som gir en toppfart på 20 knop. Skipet er utstyrt med 2 Brunvoll sidepropeller i baugen, hver med en ytelse på 1 075 hestekrefter. I forbindelse med garantiarbeid i 1995 ble en nedsenkbar 1 200 hestekrefters Ulstein azimuth-thruster montert akter. MS «Kong Harald» er det første hurtigruteskipet som er utstyrt med aktive stabilisator-finner. Strømforsyningen besørges av to akselgeneratorer på 2 875 kVA, 2 hjelpemotorer på 1 500 kVA, samt en nødstrømsgenerator på 265 kVA.

MS «Kong Harald» er sertifisert for 691 passasjerer i kystfart, og har 490 køyeplasser fordelt på 230 lugarer. Fellesarealene er store og inkluderer bar, utsiktssalong, kafeteria, spisesal og konferanserom. Landgangen er integrert i passasjer-porten, og foldes ut og inn ved hjelp av hydraulikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK 5. mars 2013: Hurtigrute-skip på grunn. Besøkt 5. mars 2013.
  2. ^ Dagbladet 24. februar 2016: Hurtigrutefansen raser: - Gråter etter å ha sett nye MS «Kong Harald». Besøkt 24. februar 2016.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 200). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]