Risøya (Tromsø)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Risøya
Risøya og Sandøya fra Gåsvær.JPG
Sandøya midt i, Rebbenesøya til høyre og Risøya til venstre. Sett fra Gåsvær.
Geografi
PlasseringNord-Troms
Areal1,09 km² 
Høyeste punktVarden (107 moh )
Administrasjon
Norge
Norge
FylkeTroms
Beliggenhet

Risøya er ei øy i havet i Tromsø kommune ca. 50 kilometer nordvest for Tromsø. Risøya er omgitt av over 150 holmer og mer enn 200 skjær.

Hovedhuset på Risøya ble bygd i 1856, men mest sannsynlig har øya vært bebodd lang bakover i historien. Den nest største øya i øygruppen som Risøya hører med til, Sandvær, er nevt i Snorres kongesagaer. Fra 1850 og utover var det stor aktivitet på Risøya med sanking av egg/dun og fisk. På det meste hadde væreieren over 200 fiskere sysselsatt i sesongen, innlosjert i rorbuer.

Som egg og dunvær var Risøya det nest største i landet etter Vardøhus Festning. Jacobsenfamilien var også sterkt engasjert i ishavsfangsten, og eide ishavsskutene Ægir og Hanseat.

Som resten av disse en gang så sentralt plasserte stedene ute ved kysten, datidens E6, gikk tiden fra dem. På Risøya holdt den siste væreieren, Jacob Carl Jacobsen, ut fram til 2001 sammen med Elise Jensen. Da ble helsa for ustabil og de så seg nødt til å flytte inn til Tromsø. Historien om deres liv på Risøya kan leses i Eva Husebys bok «En øy i havet» fra 2004. Elise og Jacob Carl døde med en måneds mellomrom i 2007.

I 1995 ble Store Risøya landskapsvernområde opprettet. Dette innbefatter selve Risøya samt Steggholmen. Samtidig ble Risøya naturreservat opprettet. Risøya naturreservat dekker alle holmer og skjær rundt selve Risøya, tilsammen 14,1 km².

Formålet med naturreservatet og landskapsveret er å sikre best mulige levevilkår for sjøfugl og annet dyreliv i et område med naturlig og kulturbetinget vegetasjon samt å bevare et kysthandelssted med tilhørende bebyggelse, kulturlandskap og dyre- og planteliv.

I naturresevatet er det i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. juli forbud mot ilandstigning og ferdsel på øyer, holmer og skjær, for å verne fuglene i hekketiden og i månedene ungene er i reiret.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]