Kongsberg Gruppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kongsberg Gruppen ASA
Org.form Allmennaksjeselskap
Org.nummer 943 753 709
Etablert 19. juni 1987; 30 år siden (1987-06-19)[1]
Hovedkontor Kongsberg
Styreleder Finn Jebsen
Adm. dir. Geir Håøy
Antall ansatte 7 688 (2015)[2]
Nettside kongsberg.com

Kongsberg Gruppen ASA (OSE: KOG) er et norsk, statseiet allmennaksjeselskap som leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innen offshore, olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar, romfart og fornybare industrier.

Ved inngangen til 2014 hadde selskapet driftsinntekter på 17,032 millioner kroner[3] og 7,688 medarbeidere[3] i mer enn 25 land.[3] Hovedkontoret ligger på Kongsberg.

Kongsberg Gruppen består av fire forretningsområder:

Kongsberg Gruppen er en videreføring av Kongsberg Våpenfabrikk (1814–1987). Etter Kongsberg Våpenfabrikks akkord og restrukturering i 1987 ble virksomheten først videreført i selskapet Norsk Forsvarsteknologi. I 1995 endret selskapet navn til Kongsberg Gruppen. Konsernet ble børsnotert på Oslo Børs i 1993 og er et allmennaksjeselskap. Den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet er største aksjonær med en 50,001 prosents eierandel.[6]

Markeder utenfor Norge utgjør en stadig større og viktigere del for virksomheten og representerte nærmere 80% av driftsinntektene i 2015.[3] Selskapet feiret – i likhet med den norske grunnloven – sitt 200 årsjubileum i 2014.[7] I mars 2016 kjøpte selskapet 49,9 prosent av aksjene i Patria.[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet er i dag et globalt høyteknologikonsern med kontorer i over 25 land verden over. Opphavet og bakgrunnen for dagens konsern finnes tidlig på 1600-tallet.

Funnet av sølv i fjellet på Kongsberg i 1624 gjorde at byen ble en viktig mineralressurs for det dansknorske riket. Ved unionsoppløsningen fra Danmark om lag 200 år senere oppstod behovet for å bygge opp et sterkt forsvar som skulle bidra til selvstendighet og trygghet for Norge.

Bak et sterkt forsvar var det behov for en egen forsvarsindustri, og med bakgrunn i den kompetansen som allerede fantes på Kongsberg grunnla eidsvollsmannen Poul Steenstrup den 20. mars 1814 Kongsberg Vaabenfabrik.

Derfra har selskapet vært gjennom Norges begynnende industrielle revolusjon, via oppbyggingen av etterkrigstidens teknologiske industri-Norge og til internasjonaliseringen av norsk teknologi og kompetanse i de siste årtider og frem til i dag. Selskapet har hele tiden vært en viktig strategisk ressurs for Norge, både som støttespiller innen forsvarsteknologi, maritim teknologi, romfartsteknologi og innen olje og gass.

Begynnelsen: 1814 til 1890[rediger | rediger kilde]

1814 var et avgjørende år for Norge. Nasjonen skrev grunnloven sin og Kongsberg Våpenfabrikk, en av landets første industrialiserte fabrikker, ble grunnlagt 20. mars 1814.

Bakgrunnen for etableringen var ønske om å skape nye arbeidsplasser i en tid hvor Kongsberg by led under nød og fattigdom. Det var nedgangstidene for Kongsberg Sølvverk og Våpenfabrikken skulle bøte på arbeidsløsheten. Etableringen kan også sees i sammenheng med at Norge på den tiden var preget av ønske om nasjonal selvstendighet. Våpenfabrikken skulle gjøre den nyetablerte norske staten selvforsynt med våpen.

Kunnskap om metallarbeid ble hentet fra gruvens verktøymakere som nå begynte å bore ut børseløp og smi krumsabler. De dyktigste bergverksingeniørene ble satt til å utvikle den nye hjørnesteinsbedriften.

Grunnleggeren bergmester Poul Steenstrup var visjonær. Han var utdannet ved Kongsbergs kongelige norske Mining Academy og kombinerte teknisk forståelse med nasjonal stolthet og besluttsomhet. Steenstrup mente industriell utvikling og nasjonsbygging gikk hånd.

Den 20. mars 1814 ble selve stiftelsesdokumentet for Kongsberg Våpenfabrikk sent fra prins Christian Fredrik til bergmester Poul Steenstrup i Kongsberg. Steenstrup hadde allerede anlagt et jernverk, samt en ull- og linvarefabrikk i byen. Med dokumentet fra prinsen som utgangspunkt og med Poul Steenstrup som første bestyrer, kunne arbeidet med å bygge våpenfabrikken starte.

Kongsbergs gruvetradisjoner, etablert over flere århundrer, ga et godt grunnlag for å bygge en kunnskapsbasert virksomhet på. Kongsbergs kongelige norske Mining Academy (1757–1814), ga studentene utdannelse i områdene mekanikk, kjemi og matematikk. Selskapet utnyttet og utvidet den lokale talentbasen, samtidig som selskapet utviklet helt nye sett med ferdigheter og innovative produkter.

I årene 1814 til 1816 fikk Steenstrup reist både geværsmie, slipeverksted og boreverksted. Steenstrup kjøper samtidig en bygård, senere kjent som «Rustmestergården», hvor det blir utdannet børsemakere. Poul Steenstrup var foruten politiker og deltok under riksforsamlingen på Eidsvoll da Norges grunnlov ble undertegnet den 17.mai 1814.

Kongsberg Våpenfabrikk kom tidlig i gang med rifleproduksjon til det norske Forsvaret. Utover 1800-tallet ble en rekke modeller utviklet og levert. Det store internasjonale gjennombruddet kom i 1888 da direktør Ole Hermann Johannes Krag og korpsbørsemaker Erik Jørgensen viste frem prototypen på sitt nye magasingevær.

Mekanismen skulle vise seg å være noe helt revolusjonerende innenfor våpenindustrien.

Internasjonalt gjennombrudd: 1890 til 1900[rediger | rediger kilde]

Tidlig tverrsnitt av Krag-Jørgensen, viser den spesielle magasinløsningen

Selskapets internasjonale gjennombrudd kom med Krag-Jørgensen riflen i 1892.

Offiseren Ole Herman Krag og børsemakeren Erik Jørgensen delte en visjon om å fremstille en helt ny type presisjonsrifle, som både var enkel å bruke, kostnadseffektiv å produsere og som hadde revolusjonerende funksjonalitet. Mekanismen på Krag Jørgensen-geværet skulle vise seg å være noe helt revolusjonerende på våpenproduksjonsområdet.

Geværet ble først antatt som armégevær av den danske hær i 1889. I 1892-1893 ble Krag-Jørgensen et verdenskjent begrep, da USA besluttet å utstyre sine soldater med geværet.

I løpet av en seksårsperiode ble det i USA alene produsert langt over en halv million geværer.[9]I 1894 ble våpenet antatt som armégevær for den norske hær, hvor våpenet var i tjeneste fram til 2. verdenskrig.

«The Krag» ble Norges første storskala industrielle eksportvare og har bidratt til å etablere et viktig forhold til det amerikanske forsvaret. Krag og Erik Jørgensen ble dermed viktige i byggingen av Kongsberg Gruppens omdømme innen teknologisk innovasjon også utover kysten av Norge.

Suksessen til Krag-Jørgensen-riflen tilrettela for en ny vekstperiode for selskapet, men produksjonen avdekket også svakheter ved infrastrukturen ved fabrikken i Kongsberg. Tilgang på strøm var det største problemet. Produksjonsanlegget hadde to turbiner og et aldrende vannhjul, men dette var utilstrekkelig i møtet med etterspørselen etter elektrisitet. I tillegg hadde hele systemet en tendens til å fryse i kaldt vær, noe som tvang arbeiderne til å fjerne isen manuelt.

Svaret var å bygge et helt nytt vannkraftverk. Vannkraftverket åpnet høsten 1899. Anlegget ga verkstedene ved våpenfabrikken en pålitelig og tilstrekkelig kraftforsyning slik at maskinene kunne kjøres ved optimale hastigheter, noe som igjen førte til optimal produksjon.

Modernisering: 1900 til 1945[rediger | rediger kilde]

Første halvdel av det 20-århundre var vitne til to verdenskriger. Det var vanskelige tider.

Kongsberg Gruppen brukte perioden til kontinuerlig utvikling av selskapet og merkevaren.

Krag-Jørgensen skulle dominere produksjonen ved Kongsberg Våpenfabrikk frem til 1918 da 1. verdenskrig var over. Etter første verdenskrig opplevde Kongsberg en markant nedgang i antall bestillinger fra militæret. Selskapet brukte sin posisjon og ekspertise fra forsvarsindustrien til å gå inn i nye markeder og søke nye forretningsmuligheter. Året 1918 markerer derfor begynnelsen på Kongsberg Våpenfabrikks sivile produksjon. Da fikk våpenfabrikken tillatelse til å produsere sivile våpen, verktøy, samt deler til skipsindustrien og hvalfangstflåten. Gevær og mitraljøseavdelingen skulle i tillegg til militære våpen, også produsere hagler. Andre avdelinger skulle lage sykkeldeler som pumper, nav, krankarmer og styrehoder. Mens kanonavdelingen skulle lage aksler, veivstenger, smigods og hvalkanoner. Et forslag om å lage jernbanevogner ble avslått. Det skulle imidlertid legges spesiell vekt på verktøyproduksjon. Tenger, skiftenøkler, snekkerverktøy, hammere og spiralbor i smidd stål.

I 1921 lanserte Kongsberg sine første sivile produkter. Bedriftens høye kvalitetskrav ble belønnet på Verdensutstillingen i Barcelona i 1929 med gullmedalje for sine verktøyprodukter. Blankslitt smijern fra Kongsberg er den dag i dag å finne i verksteder og boder rundt om i verden. I ettertid har selskapet også produsert bilkomponenter, møbler, sykler og våpen til hvalfangst våpen.

I 1930-årene hang krigstrusselen igjen over Europa. Borgerkrigen i Spania hadde vist verden hvilke ødeleggelser bomber fra fly kunne utrette. Norske myndigheter beordret produksjon av luftvernkanoner ved Kongsberg Våpenfabrikk. Noen av disse var involvert i kamper da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940.

Da 2. verdenskrig brøt ut satt oberstløytnant Haakon Finne i direktørstolen ved Kongsberg Våpenfabrikk. Finne nektet å etterkomme tyskernes krav om å sette i gang militær produksjon for okkupasjonsmakten. Han valgte heller å trekke seg tilbake, idet han viste til den offiserseden han hadde gitt til sitt land. Han fikk følge av den øvrige militære ledelse ved bedriften.

I krigsårene 1940 til 1945 sto Kongsberg Våpenfabrikk under tysk kontroll. Det ble i krigsårene produsert 40 mm Boforskanoner, geværer, mitraljøser og pistoler. Produksjonen kom imidlertid aldri opp i et slikt antall som okkupasjonsmakten ønsket seg. Dette skyltes delvis tilgang til råvarer, men også motstand blant fabrikkens arbeidere. Det ble i det skjulte laget en stor del våpendeler som kom den norske motstandsbevegelsen til gode, uten at tyskerne fikk snusen i dette. Ansatte ved bedriften bidro også til at motstandsbevegelsen i 1944 klarte å sprenge kanonavdelingen i luften, uten tap av menneskeliv.

Industrilokomotivet: 1945 til 1960[rediger | rediger kilde]

Etter 2. verdenskrig ble Kongsberg utpekt som en av de store industribyggerne i Norge. Selskapet produserte alt fra hverdagslige nødvendigheter og produkter som gryter og panner, til forsvarsutvikling og utvikling av den maritime næringen. Selskapet hadde dermed en sentral rolle i å få Norge og det norske samfunnet på bena igjen etter krigen.

Våpenfabrikken var ikke lenger under militær kommando, og i 1953 vedtok Stortinget en storstilt modernisering og utbygging av bedriften. Det ble oppført nye fabrikkbygg, og produksjon ble flyttet inn i nye og moderne produksjonslokaler. Samtidig foregikk stadig utbygging av nødvendige funksjoner for å etablere en konkurransedyktig industribedrift. I 1955 ble det opprettet en egen utviklingsavdeling som tok ny kunnskap inni bedriften. Bakgrunnen for dette var ønske om å bygge en nasjonal, høyteknologisk forsvarsindustri som kunne dekke det norske Forsvarets behov, samt bidra teknologisk inn mot NATO.

Etableringe av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller i 1947 varet ledd i samme strategi, hvor norske myndigheter så det som ønskelig at Forsvaret hadde en nasjonal industripartner som kunne realisere teknologien. Fra 1950-tallet og frem til dags dato har dette samarbeidet avstedkommet en rekke forsvarssystemer som for eksempel Penguin-missilet, NASAMS luftvern, undervannsfarkosten HUGIN og Naval Strike Missile. Produksjon av bildeler ble en betydelig virksomhet etter avtale med Volvo i 1957. Kongsberg Våpenfabrikk startet med å produsere drivaksler. Senere kom andre komponenter til tyngre lastebiler, busser, traktorer og landbruksmaskiner. Divisjonen blir senere til Kongsberg Automotive. Kongsberg befant seg i en høyteknologisk æra og våpenproduksjonen ble i 1957 utvidet til også å omfatte blant annet raketter og luftvernkanoner.

Innovative gjennombrudd: 1960 til 1987[rediger | rediger kilde]

Etter å ha hatt et nasjonalt fokus i etterkrigstiden, rettet selskapet igjen sin oppmerksomhet og kompetanse mot det internasjonale markedet. Årene fra 1960 til slutten av 1980-tallet var en tid preget av innovasjon, utvikling og stor vekst for selskapet.

Det maritime sporet i Kongsberg Gruppens historie starter for alvor på 1970-tallet og sammenfaller med oppdagelsen av olje i Nordsjøen. Selskaper som senere skulle bli en del av Kongsberg Gruppen, slik som Simrad og Norcontrol, hadde imidlertid gjennom flere tiår levert ekkolodd og automasjonssystemer til fiske- og handelsflåten.

1970-tallet ble likevel det tiåret hvor Kongsberg Våpenfabrikk skulle posisjonere seg inn mot så vel maritim næring, som petroleumssektoren. Dynamisk posisjonering (DP) og under- vanninstallasjoner var revolusjonerende vteknologi, som ga industrien på Kongsberg et teknologisk forsprang. Kongsberg var i ferd med å få en posisjon som en global teknologileder.[trenger referanse]

Selskapet opplevde en rekke internasjonale gjennombrudd i årene mellom 1960 og 1987.

Blant annet med produksjon av gassturbiner i 1969, ubåtsystemer i 1969/70, undervannsinstallasjoner og dynamisk posisjonering (DP) tidlig på 1970-tallet , banebrytende missilteknologi i form av Penguin-missilet i 1972, samarbeid med Tyskland rundt produksjon av ubåter i 1974 og produksjon av motor- og komposittdeler til kampflyet F-16 i 1976.

Den raske internasjonale veksten førte imidlertid både til nye muligheter og utfordringer.

Det nye fokuset på å etablere en sivil produktportefølje endret formen på selskapet. De sivile divisjonene sto for 70% av virksomheten i 1981.[10] Selskaper ble kjøpt opp og antall ansatte økte kraftig. Et internasjonalt nettverk av kontorer og fabrikker begynte å ta form. Nye kontorer åpnet i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Asia og Midtøsten. Men fremskrittet på markedet sammenfalt med nasjonal og internasjonal uro, noe som fikk en alvorlig innvirkning på selskapet. Utfallet var et behov for å restrukturere hele virksomheten.

Gjenoppstandelsen: 1987 til 1993[rediger | rediger kilde]

Året 1987 er et vendepunkt i selskapets historie. Kongsberg Våpenfabrikk var delt inn i divisjoner som produserte bildeler, flydeler, gassturbiner, oljeinstallasjoner, maritimt utstyr, tegnemaskiner og forsvarsmateriell. Innovasjonen var høy – det var imidlertid ikke lønnsomheten. Bedriften hadde påtatt seg for store og avanserte utviklingsoppgaver.

Staten, som eide samtlige aksjer, ville ikke sprøyte inn store penger for å beholde hele virksomheten, så selskapet ble delt opp. Den sivile divisjonen ble solgt ut, mens forsvarsdivisjonen fortsatte under navnet Norsk Forsvarsteknologi, som var navnet fra 19. juni 1987 til 1995. Det nyetablerte selskapet hadde fornyet fokus på kjerneforsvarsvirksomheten i en kort periode, noe som hjalp selskapet med å gjenvinne økonomisk stabilitet. Så vendte Kongsberg igjen fokus mot sivil og maritim sektor.

Selskapet entret i tillegg nye markeder. I 1990 lanserte selskapet blant annet sin egen romfartsdivisjon.

Omstruktureringsprosess som begynte i 1987 kulminerte i 1993 med beslutningen om at konsernet skulle delprivatiseres og børsnoteres. Dette ga selskapet større uavhengighet fra regjeringen og dermed mulighet til å utvikle seg også i samarbeid med private forretningsinvestorer. Det bidro til å forenkle mange positive endringer i konsernet, som for eksempel etableringen av Kongsberg Maritime som eget forretningsområde i 1995. Avgjørelsen viste seg å være en avgjørende byggestein i etableringen av det moderne Kongsberg Gruppen.

Internasjonal vekst: 1993 til 2015[rediger | rediger kilde]

I årene fra 1993 til 2014 ble selskapet for alvor et globalt og verdensledende selskap.

I 1993 ble Norsk Forsvarsteknologi børsnotert og delprivatisert. To år senere, i 1995, tok bedriften navnet Kongsberg Gruppen, og dagens logo Kongsbergkronen etablert. Dermed fulgte en lang rekke oppkjøp, hvor blant annet maritim divisjon ble kjøpt tilbake. I 1997 samlet Kongsberg virksomheten i datterselskapene Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace.

Ved årtusenskiftet grep selskapet muligheten da behovet for en fjernstyrt våpenløsning for kjøretøy meldte seg. Det amerikanske forsvaret ble snart en stor kunde. I 2008 ble virksomheten skilt ut som eget forretningsområde under navnet Kongsberg Protech Systems. Øvrig forsvarsvirksomhet fortsatte under navnet Kongsberg Defence Systems som leverer blant annet luftvern, missiler, kommando- og kontrollsystemer, flydeler og kommunikasjon.[3]

Samme år – i 2008 – ble også Kongsberg Oil & Gas Technologies etablert. Miljøer fra Kongsberg Maritime som hadde jobbet med simuleringsteknologi innen olje- og gass, ble omorganisert under ny ledelse. På grunn av et utfordrende olje og gass-marked ble dette forretningsområdet konsolidert til Kongsberg Maritime og det nyetablerte forretningsområdet Kongsberg Digital i 2016[11].

Viktige begivenheter for KONGSBERG i årene 1993 til 2014[rediger | rediger kilde]

2014 markerte en viktig milepæl i KONGSBERGs historie – da fylte industrien på Kongsberg – i likhet med Norges grunnlov - 200 år.[7]

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Kongsberg Gruppen rapporterer fireforretningsområder: Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence Systems, Kongsberg Protech Systems og Kongsberg Digital.

Forsvar[rediger | rediger kilde]

CROWS I med M240 (FN MAG maskingevær)

KONGSBERG forsvarsvirksomhet har en lang historie. I dag leverer to av konsernets fire divisjoner produkter og tjenester til forsvarsindustrien.

Divisjonen Kongsberg Defence Systems lager produkter både for forsvar og romfart, og er leverandør av kommando- og kontrollsystemer, våpenkontrollsystemer, kommunikasjonsløsninger, missiler, avansert kompositt og overvåkning.

Kongsberg Protech Systems er KONGSBERGs avdeling for våpenstyringssystemer og er verdensledende leverandør av fjernstyrte våpensystemer. Avdelingen spesialiserer seg i levering av våpenstasjoner til både lette og tunge militære kjøretøyer.

En stor milepel for Kongsberg Gruppen kom i 2007, da selskapet vant en rammeavtale verdt åtte milliarder kroner[15] for leveranse av CROWS II – en type PROTECTOR Remote Weapon Stations (RWS) - til det amerikanske forsvaret.[3]

Remote Weapon Stations (RWS) er våpenstyringssystemet som tillater operatøren å styre våpenet innenfra kjøretøyet, noe som gir økt beskyttelse og redusert risiko både for militært personell og sivilbefolkning. Per i dag er PROTECTOR RWS verdens ledende leverandør av fjernstyrte våpenstyringssystemer.[16] Kongsberg Gruppen har nå levert mer enn 17.000 våpensystemer til 16 land over hele verden.[17]

KONGSBERGs største enkeltstående kontrakt noensinne ble inngått i januar 2014 med Oman om luftvernsystemet NASAMS.[18]

Kjente produkter fra KONGSBERGs forsvarsdivisjoner[rediger | rediger kilde]

Romfart[rediger | rediger kilde]

Galileo frigjøres fra romfergen Atlantis

KONGSBERG har over flere år hatt økende aktivitet innenfor romfart og overvåking. Dette er organisert i forretningsområdet Kongsberg Defence Systems. KONGSBERG er i dag Norges ledende leverandør av romfartsrelaterte systemer, og designer, utvikler og driver kvalitetskontroll på komplekse sub-systemer for bæreraketter og satellitter.

I 1990 lanserte KONGSBERG i tillegg sin egen romfartsdivisjon. Gjennom datterselskapene Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Kongsberg Spacetec i Tromsø er selskapet nå ledende på tjenester knyttet til bakkestasjoner og satellittdata. KONGSBERG drifter i dag et verdensomspennende nett av bakkestasjoner inkludert Svalbard og Antarktis, og leverer høyteknologiske løsninger til blant annet NASA og Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA). Oppkjøpet av Hortens-baserte Norspace AS i 2011konsoliderte romfartsvirksomheten i Norge og bidro til at KONGSBERGs kommersielle posisjon innenfor internasjonal romfart og overvåking ble styrket.

KONGSBERGs romdivisjon er i dag Norges største leverandør av utstyr og tjenester til ESA.

Et økende fokus på nordområdene, redusert is i havet, skipsruting gjennom nordøstpassasjen og økt olje- og gassvirksomhet krever et større fokus for overvåking og kontroll. KONGSBERG leverer tjenester og teknologi for slik satellittbasert overvåking.

Satellitter brukes i stadig økende omfang til innhenting av værdata til nødsignaler. Satellittutstyr fra KONGSBERG utstyrer de nye europeiske navigasjonssatellittene Galileo med signalbehandling og mottakersystem for nødsignaler. Totalt skal Galileo-systemet, Europas motsvar til det amerikanske GPS-systemet, bestå av 30 satellitter. De nye satellittene er utstyrt med et avansert signalbehandlingsutstyr som gir høyest mulig presisjon i tid og frekvens for optimal posisjonsbestemmelse. KONGSBERG leverer også “Search & Rescue-mottakere” til de samme satellittene. Mottakerne kan motta ytterst svake, men kritiske signaler fra redningsbøyer og andre nødsendere.

Romfartsavdelingen til KONGSBERG er lokalisert på Kongsberg, Kjeller, Horten og Tromsø.

Maritim[rediger | rediger kilde]

Det maritime sporet i Kongsberg Gruppens historie starter for alvor på 1970-tallet og sammenfaller med oppdagelsen av olje i Nordsjøen. Dette var også tiåret hvor Kongsberg posisjonerte seg inn mot petroleumssektoren. Dynamisk posisjonering (DP) og undervannsinstallasjoner var to områder som skulle vise seg å være helt avgjørende for selskapet.

17. mai 1977 ble KONGSBERGs første DP-system [7] satt i drift om bord på dykkerfartøyet Seaway Eagle. I 1983 introduserte KONGSBERG det første dykkerfrie undervannssystemet[19] for Gullfaksfeltet i 1983.

Kongsberg Maritime er i dag KONGSBERGs største forretningsområde. Området er delt i trehovedområder:

  • Offshore
  • Subsea & Fishery
  • Merchant Marine

Kongsberg Maritime leverer produkter og systemer for posisjonering, overvåking, navigasjon og automasjon til handelsskip, Subsea og offshore-industrien, samt produkter og systemer for sjøbunnskartlegging og overvåkning. Selskapet er blant verdens ledende innen dynamisk posisjonering (DP), automasjon- og overvåkingssystemer, prosessautomasjon, satellittnavigasjon, og hydroakustikk.

KONGSBERGs maritime virksomhet har de siste årene hatt en solid vekst. Selskapets leveranser til Subsea, offshore og handelsflåten utgjorde i 2013 over halvparten av konsernets totale driftsinntekter. I lange perioder av året leverte KONGSBERG ett dynamisk posisjoneringssystem hver eneste dag.

Kjente produkter fra KONGSBERGs maritime divisjon[rediger | rediger kilde]

Forretningsområdet har hovedkvarter i Kongsberg, større virksomhet i den maritime klyngen i Horten, i tillegg til kontorer over hele verden.

Digital[rediger | rediger kilde]

Kongsberg Digital ble etablert i 2016 for å øke fokus og innsats når det gjelder industriell digitalisering. Satsningen var fullstendig operativt fra 1. juli 2016. Kongsberg Digital består av simulering fra det forrige forretningsområdet Kongsberg Oil & Gas Technologies og Kongsberg Maritime. I tillegg har Kongsberg Digital etablert en posisjon innen fornybarindustrien. Forretningsområdet har hovedkvarter i Asker, og kontorer over hele Norge og verden.

Konsernledelsen[rediger | rediger kilde]

Konsernsjefer i KONGSBERG[rediger | rediger kilde]

Walter Qvam, konsernsjef i Kongsberggruppen, 2014.

Konsernledelsen i KONGSBERG[rediger | rediger kilde]

Konsernledelsen i Kongsberg består av følgende personer:

Resultater[rediger | rediger kilde]

Resultater[3]

2015 2014

2013

2012

2011

2010

2009

Driftsinntekter

17.032[3] 16.603[3]

16.323[3]

15.652[3]

15.128[3]

15.497[3]

13.816[3]

Driftsresultat

1.784[3] 2.060[3]

2.142[3]

2.294[3]

2.385[3]

2.485[3]

1.619[3]

Resultat før skatt

944[3] 1.285[3]

1.644[3]

1.809[3]

1.991[3]

2.097[3]

1.169[3]

Tall i milliarder kroner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°39′25″N 09°38′42″Ø