Storgata (Tromsø)
- Se pekerside for flere forekomster av Storgata.
Storgata er Tromsøs hovedgate. Gata har mange spise- og utesteder samt butikker og er gågate fra Fredrik Langes gate til Bispegata. Gata domineres av eldre toetasjes trehus selv om mange funkis- og nyere bygg har blitt reist siste tiår. Den ble anlagt som en rett gate i de første tiårene på 1800-tallet. Tromsøs aller første gater, Sjøgata, Strandgata, Skippergata hadde fulgt kystlinjen og slanget seg langs kaianleggene.
I sør fortsetter Storgata og bytter navn til Strandvegen, og i nord går den sammen i Skippergata før den skifter navn til Hansjordnesgata. Ved midnattssol er hele Storgata belyst siden den er nord-sørgående.
Byplan[rediger | rediger kilde]
Opprinnelsen til Storgata er amtmann Sommerfeldt plantegning for den fire år gamle byen. Her ble det foreslått et rektangulært gatemønster. Omkring år 1800 bygde kjøpmennene Hans A. Giæver og Peder Figenschou sine gårder etter denne planen. I dag er det bare Figenschous gård i Storgata 84 (i dag ligger Burger King her) som har beholdt plasseringen. Indirekte fikk disse bygningene stor betydning for Tromsøs byplan ettersom senere bygninger ble lagt i en rett linje.[1] Tromsø sentrum var ferdig utbygd på 1870-tallet og ble utsatt for få endringer før 1950-tallet. Det ble i etterkrigstiden foreslått flere reguleringsplaner som forutsatte riving av trehusbebyggelse, bygging av betonghus og bredere gater. Dette ble bare sporadisk gjennomført, noe som har resultert i at flere nyere bygårder tilsier en bredere Storgate. For å hindre spredning av branner, gjorde man flere av Storgatas tverrgater ekstra brede, såkalte branngater. Tollbodallmenningen (Nordre Tollbodgate), Bispegata, Torget og Strandskillet tjente som branngater. Siden det på 1800-tallet ikke var tilgjengelig brannslukkingsutstyr som rakk høyere enn til andre etasje, ble to etasjer maksimal byggehøyde. Selv om det i de siste tiår har blitt bygd høyere hus enn to etasjer, domineres fortsatt Storgata av toetasjes hus.[2]
Kjente bygninger langs Storgata[rediger | rediger kilde]
Macks ølbryggeri hovedkontor og fabrikkanlegg ble etablert i 1877. I samme bygg som Mack ligger Tromsøs eldste pub i drift, Ølhallen etablert i 1928.[3]
I Storgata 42 vokste filosofen, juristen og fjellklatreren Peter Wessel Zapffe opp. Peters far var apoteker Fritz G. Zapffe som utrustet flere av Amundsens polarekspedisjoner. I overetasjen ligger restauranten og baren Peppermøllen som er rikt dekorert med fotos fra polareksepdisjoner. I førsteetasjen lå fra 1984 utestedet Le Mirage.[4]
I Storgata 53 ligger Andresen Vaapenforretning som er en av landsdelens eldste jakt-, fiske og friluftsutstyrsbutikker. Den har vært i drift i fem generasjoner siden 1870, da våpensmed Anton Andresen fra Frosta startet virksomheten.[5]
Tromsø domkirke bygd i nygotisk stil i tre 1861.[6] Kirka er omkranset av Kirkeparken. I parken finnes monument med liste over tromsøværinger som døde på grunn av andre verdenskrig og en byste av komponisten Adolf Thomsen. Trehusene vest for Kirkeparken var fra 1820-30-tallet et håndverkstrøk hvor kobbersmeder, urmakere, hattemakere og bøkkere hadde hus og verksteder.[7] Etter Tromsøs første reguleringsplan etter 1840-tallet ble det foreslått å anlegge en tverrgate fra Storgata til Vestregata fra Domkirka. På grunn av motstand mot rivning av en gård ble den foreslåtte gata bare til et smug. Dette smuget kalles Lehne-småttet etter kjøpman Hilmar Lehne som drev forretning her fra 1875 til 1924.[1][8] Storgata 56, som nå huser el.butikken JM Hansen, er bygd i en stilbladning av klassissime og sveitserstil.
Rødbanken som er populært navn på SpareBank 1 Nord-Norges hovedbygg, oppført i jugendstil 1909 til 1915 (Storgata 65) og er den mest ruvende bygningen på Storgata.
Etter bybrannen i Ålesund i 1904 ble det innført påbud om å bygge murhus i stedet for trehus. Et av første slike murhus er Mackgården (Storgata 73) bygd i 1912. Her ligger Store norske fiskekompani er en tradisjonsrik og eksklusiv restaurant i førsteetasje ligger kaffebaren Sollid.[9] I Storgata 78 vokste historikeren og utenriksministeren Halvdan Koht opp. Han flyttet herfra i 1885.
Torgallmenningen med ishavsfangsmonument avduket til byens 200-årsjubileum i 1994. Ved vestlige hjørne ligger det katolske bispesetet som opprinnelig var oppført som en kjøpmannsgård på 1820-tallet.[10] Amfisenteret Veita er et kjøpesenter i flere etasjer langs Storgatas nordside. Verdensteatret er Nord-Europas eldste kino som fortsatt er i drift, lokalene det tidligere var billettsalg er det nå en populær kafé.[11] I en empiregård i Storgata 95 fra 1838 ligger nå Perspektivet Museum. Gården ble bygd for kjøpmann Johan F.D. Mack som hadde innvandret fra Braunschweig i Tyskland. I 1911 var denne bygningen eid av arbeiderbevegelsen og var Folkets hus. Den ble fredet i 1942. Forfatteren Cora Sandel bodde i dette huset fra 1901.
Urdalsgården (Storgata 106) var fra 1860 bokhandleren og forleggeren Mikal Urdal. Forleggeren gav ut mange skillingsviser, men nå mest kjent for å ha utgitt første roman av den den syttenårige Knud Pedersen som senere byttet navn til Knut Hamsun. Romanen solgte dårlig I 1834 ble Tromsø bispesete og biskopen bosatte seg i Storgata 110, dette gav navnet Bispegata til tverrgata.
Sjømannshjemmet bygd for kjøpmann Hillebert Pettersen omkring 1860 (Storgata 112) er en av de første bygninger i Tromsø bygd i sveitserstil. Fra 1886 til 1924 var det et St. Elisabeths hospital drevet av katolske nonner før det ble sjømannshjem.[12]
Kultur- og idrettsarrangement i Storgata[rediger | rediger kilde]
Hver sommer er Storgata start- og målområde for Midnight sun marathon.
Hver februar har det siden 2005 vært arrangert norsk mesterskap i reinkappkjøring i Storgata.[13] Arrangementet er et samarbeid mellom Midnight sun marathon og Samisk Idrettsforbund.[14] I 2011 var dette også nordisk mesterskap.
Under Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar har det i mange år vært rigget (det vil si måket) til en snøkino på torget hvor skuelystne som ikke har fryktet frostskader har kunnet se kortfilmer fra området foran Den katolske bispegården.
Flora og fauna[rediger | rediger kilde]
Bortsett fra plen og noen trær i domkirkeparken, er det minimalt med vegetasjon i Storgata. Dyreliv begrenser seg til byduer og aggressiv kebabmåse.[15] Fra Storgatas tverrgater er naturen på Tromsdalstind-massivet synlig.
Kryssende gater[rediger | rediger kilde]
- Muségata
- Peder Hansens gate
- Fiskergata
- Strandskillet
- Kirkegata (østgående)
- Lehne-småttet. Smug, ikke gate, ettersom det ikke var vilje til å rive hus for å anlegge gate.[16]
- Bankgata (østgående)
- Fredrik Langes gate
- Amtmannsgata (vestgående)
- Skanckesmuget (vestgående)
- Bispegata
- Nordre Tollbodgate
- Verftsgata
- Elvegata
- Seminargata (vestgående)
- Arbeidergata (vestgående)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Sveinulf Hegstad Byvandringer i Tromsø ISBN 82-7819-037-2
- ^ Sveinulf Hegstad Byvandringer i Tromsø s. 10 ISBN 82-7819-037-2
- ^ virtualtromso.no Panoramafoto 360gr Arkivert 20. juni 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Tromsoby.no The Rise and Fall of Le Mirage, Part 1 Arkivert 30. oktober 2012 hos Wayback Machine. 21.09.2006
- ^ vapenandresen.no Historie Arkivert 7. august 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Arkitekturguide for Nord-Norge Tromsø domkirke
- ^ Sveinulf Hegstad Byvandringer i Tromsø s. 12 ISBN 82-7819-037-2
- ^ Facebook-gruppen for Lehnesmåttet
- ^ Arkitekturguide for Nord-Norge Mackgården, Storgata 73
- ^ Arkitekturguide for Nord-Norge Vår Frue kirke og den katolske bispegården i Tromsø, Storgata 94
- ^ Arkitekturguide for Nord-Norge Verdensteateret, Storgata 93
- ^ Sveinulf Hegstad Byvandringer i Tromsø s. 21 ISBN 82-7819-037-2
- ^ youtube.com Video fra reinkappkjøringskonkurranse i Storgata
- ^ tromsoby.no NM i Reinkappkjøring Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. 6.02.2005
- ^ tromsoby.no Underskriftskampanje mot måsen[død lenke] 28.06.2004
- ^ Sveinulf Hegstad Byvandringer i Tromsø s.9 ISBN 82-7819-037-2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bilder fra Flickr tatt i Storgata