Widerøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Widerøe
Widerøe
IATA: WF – ICAO: WIF
Callsign WIDERØE
Grunnlagt 1934
Hovedflyplasser Bergen-Flesland, Bodø, Oslo-Gardermoen, Sandefjord-Torp, Tromsø-Langnes
Bonusprogram EuroBonus
Allianse Star Alliance
Antall fly 41
Destinasjoner 46
Hovedkontor Bodø, Norge
Nøkkelpersoner Stein Nilsen (adm. dir.)[1]
Nettside http://www.wideroe.no/

Widerøes Flyveselskap AS er Nordens største regionale flyselskap. Selskapet flyr til 43 destinasjoner i Norge, samt til tre destinasjoner i utlandet. 60 % av virksomheten er rene kommersielle flyvninger, mens de resterende 40% er anbudsflygninger på oppdrag for Staten til norske regionale lufthavner.

Selskapet opererer en flåte med 41 Dash 8 turbopropfly med 39–78 seter.

Selskapet hadde 3 000 ansatte (årsverk) i 2016, etter at Widerøe overtok bakketjenestene til SAS på alle lufthavner i Norge, bortsett fra på Oslo lufthavn, Gardermoen.[2] Hovedkontoret ligger i Bodø, men flere sentrale, administrative funksjoner er lokalisert på Lysaker utenfor Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

En Twin Otter fra Widerøe, ca. 1970

Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror, Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørneby og Leiv Brun. [3].Dengang holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nord for Oslo.

I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge.

Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet.

I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly.

På slutten av 1980-tallet kjøpte Widerøe opp flyselskapet Norsk Air, som hadde hovedbase på Torp ved Sandefjord. Dette markerte begynnelsen på de kommersielle flygningene til selskapet.

SAS meldte 3. mai 2013 at de hadde inngått avtale om salg av 80 % av aksjene i Widerøe. Kjøperne, WF Holding, er en investorgruppe bestående av Torghatten ASA, Fjord1 AS og Nordland fylkeskommune.[4][5] I juni 2016 solgte SAS de resterende 20 % til WF Holding.[6]

Fly satt på bakken[rediger | rediger kilde]

Etter hendelser med landingshjulet på tre SAS De Havilland Canada DHC-8 Dash 8-Q400 fly, høsten 2007, bestemte SAS-konsernet at alle Dash 8-Q400 i SAS-gruppen skulle settes på bakken for godt. Det ble bestilt syv av den nye versjonen av Dash 8-Q400 til Widerøe, og de første allerede er levert.

Flåte[rediger | rediger kilde]

Status pr. oktober 2013[7]

Dash-8-100 maskin fra Widerøe på Værnes
Flytype Antall Setekonfigurasjon Ruter
de Havilland Canada DHC-8 Dash 8-100 20 39 seter Kortdistanse, innenriks
de Havilland Canada DHC-8 Dash 8-Q200 3 39 seter Kortdistanse, innenriks
de Havilland Canada DHC-8 Dash 8-300/Q300 7 50 seter Kortdistanse og mellomdistanse
de Havilland Canada DHC-8 Dash 8-Q400 11 78 seter Kortdistanse og mellomdistanse

Destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Widerøes destinasjoner

Widerøes rutenett er konsentrert rundt korte flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Sandefjord til Kirkenes. Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største Dash 8. I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige og Danmark. Flere av utenriksrutene flys som codeshare med SAS.

Drømmeflyet[rediger | rediger kilde]

Siden 2008 har ansatte i Widerøes Flyveselskap arrangert opplevelser for kreftsyke barn. Prosjektet er basert på frivillighet.[8]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Widerøe, Viggo: Pionertid. Oslo 1946
  • Arnesen, Odd: På grønne vinger over Norge. Oslo 1984
  • Watle, Per Arne: Oppdrift i Motvind. 2004

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Widerøe har funnet ny toppsjef». E24.no. 26. mars 2015. Besøkt 30. juni 2016. 
  2. ^ Bård Pedersen (18. juni 2015). «Widerøe kjøper SAS' bakketjenester». Brønnøysunds Avis. Besøkt 30. juni 2016. 
  3. ^ Viggo Widerøe og Helge Skappel: Pionertid, Oslo 145, Gyldendal
  4. ^ Pressemelding fra SAS: «SAS selger Widerøe for 2 mrd SEK» 3. mai 2013
  5. ^ Jøran Horn (2. oktober 2013). «300 mill. for Widerøe». Brønnøysunds Avis. Besøkt 30. juni 2016. 
  6. ^ «SAS selger seg helt ut av Widerøe». Vest24. Norsk Telegrambyrå. 30. juni 2016. Besøkt 30. juni 2016. 
  7. ^ Om Widerøe. Widerøe's Flyveselskap AS. Besøkt 21. oktober 2012.
  8. ^ Ørnulf Holen (26. juli 2014). «Hjelp til å hjelpe». Telemarksavisa. Besøkt 30. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]