Framsenteret

Framsenteret (FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning) er et forskningssamarbeid som ledes fra Framsenterets bygg i Tromsø. Framsenteret huser en rekke forsknings- og forvaltningsinstitusjoner med tyngdepunkt på arktiske miljøspørsmål. Framsenteret består av 20 institusjoner som driver med tverrfaglig forskning, rådgivning, forvaltning og formidling innen naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap.

Framsenteret var tidligere kjent som Polarmiljøsenteret (Senter for miljø og samarbeid i polarområdene og Barentsregionen). Navnendringen skjedde 29. september 2010, og senteret ble åpnet under det nye navnet av statsminister Jens Stoltenberg, kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kommunalminister Liv Signe Navarsete.^[1]

I tilknytning til senteret ligger også opplevelsessenteret Polaria.

Institusjonen og forskning[rediger | rediger kilde]

Framsenteret er kortnavnet for FRAM – Nordområdesenter forskning på klima og miljø. Framsenteret er et tverrfaglig kompetansesenter for forskning, miljøovervåkning og rådgivning i Barents-, den arktiske regionen og Antarktis. Senteret er et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom en rekke ulike norske institusjoner.

I tillegg til forskningen som allerede gjøres i de ulike medlemsinstitusjonene, samarbeides det innenfor rammen av Framsenteret om seks forskningsprogram. Forskningen er konsentrert om hvilken betydning klimaendringer, forurensing og andre påvirkninger har for natur og samfunn i nordområdene. Bred formidling av resultatene, både nasjonalt og internasjonalt, er en viktig del av aktiviteten.. Forskningen blir hovedsakelig finansiert av Miljøverndepartementet, samt av Fiskeri og Kystdepartementet, Utdanningsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Framsenteret består av forskningsinstitusjonene Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-niva/NIVA, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for kulturminneforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norges geologiske undersøkelse, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Statens kartverk og Kystverket,Havforskingsinstituttet, CICERO, SINTEF, Bioforsk, NORUT, UNIS, Nofima, Universitetet i Tromsø, Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. Assosiert medlem er opplevelsessenteret Polaria som ligger like ved Framsenterbygget. I tillegg holder en del andre sekretariat og bedrifter til i Framsenterbygget. Arktisk råds sekretariat har sine lokaler i Framsenterbygget.

Framsenteret har et eget sekretariat som koordinerer forskning og formidling. I tillegg til felles forskningsflaggskip koordinerer Framsenteret AS brukerinteresser vedrørende bygget og drifter fellestjenester i Framsenteret, herunder markedsføring og profilering. Direktør ved Framsenteret AS er Frode Kjersem. Formidlingskoordinator: Helge M. Markusson. Forskningskoordinator: Jo Jorem Aarseth.

Framsenterets samarbeidsorgan består av et felles sentermøte der de 20 medlemsinstitusjonene har stemmerett og velger en senterleder. Rektor ved UIT, Anne Husebekk er leder og overtok etter Jan-Gunnar Winther i ledervervet i 2015^[2]. Felles forskningsprogram ledes av en forskningsledergruppe valgt av sentermøtet.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Framsenteret (tidligere Polarmiljøsenteret) er også bygningen som rommer de nevnte institusjonene. Den ble oppført av Statsbygg og sto ferdig høsten 1998. Arkitekter var JAF arkitektkontor på Gjøvik, og oppdragsgiver var Miljøverndepartementet i forbindelse med Stortingets vedtak i 1993 om å flytte Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø. Bygningen inneholder diverse kontorer, laboratorier, bibliotek, lagerrom, konferanselokaler, kantine med mere fordelt over 15 000 m² og seks etasjer.

Framsenteret ligger i strandkanten rett sør for Tromsø sentrum, mellom Hålogaland Teaters nybygg, småbåthavn, Tromsø kunstforening og Macks Ølbryggeri. Like vest for bygningen holder Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune til.

Bygget til Framsenteret utgjør en estetisk enhet med nabobygget, opplevelses- og formidlingssenteret Polaria. I 2003 mottok disse to bygningene FIABCI Norways Eiendomspris for «god norsk arkitektur og byggeskikk».