Ishavskatedralen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 69°38′54″N 18°59′13″Ø

Ishavskatedralen
Ishavskatedralen - Night P1.jpg
Byggeår 1965
Endringer rehabilitert 2002-2009
Arkitektur
Periode modernistisk arkitektur
Arkitekt Jan Inge Hovig
Byggemateriale armert lettbetong, aluminimum
Skip langplan
Kirkerommet
Plasser 720
Ishavskatedralen på Commons
Interiør

Ishavskatedralen, egentlig Tromsdalen kirke, er en langkirke i Tromsø.[1] Kirka har navnet etter sin karakteristiske form; de lyse feltene og selve formen gir assosiasjoner til isfjell. Den er også blitt kalt for «Naustkirka». Kirken som ble vigslet i 1965 ligger på fastlandet utenfor Ishavsbyen Tromsø, godt synlig fra Tromsøya, de store boligfeltene på Tromsdalen, med båt, og med bil til eller fra byen.

Ishavskatedralen er både en turistattraksjon og et symbol og landemerke for selve byen Tromsø.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig besto Tromsdalen av et mindre antall gårder langs Tromsøsundet. Innbyggerne hørte til Tromsø kirke, og fra 1861 til Tromsøysund kirke, dagens Elverhøy. Fra 1920-tallet oppsto det imidlertid en del forstadsbebyggelse. Sommeren 1957 40 år før kirkebygget ble reist ble den første kirkeforeningen startet med det formål å bygge en kirke. 7. november 1955 vedtok Tromsøysund formannskap at eiendommen «Sofiero» skulle bli kirketomt. En plankomité bestemte at kirkebygget skulle gi plass til gravkapell og menighetssal. Det første planutkastet kom fra arkitekt Jan Inge Hovig. Revidert kirkeplan kom 8. februar 1960. Endelig vedtak om bygging etter denne planen ble gitt ved kongelig resolusjon i statsråd 9. november 1962. Byggearbeidene ble påbegynt 1. april 1964. Kirken ble vigslet av biskop Monrad Norderval den 19. desember 1965. Allerede omkring år 2000 viste bygget preg av aldersslitasje, og det ble gjennomført rehabilitering i perioden 2002-2009.[1]

Opprinnelig ble det bestilt kobberplater til taket, men disse ble for dyre og arkitekt Hovig valgte i stedet aluminium til halve prisen.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Forpartiet mot vest er 35 meter høyt. På langsidene består taket av betongskiver (armert lettbetong)[1] som strekker seg helt ned til bakken og flatene er kledd med brennlakkerte, perlegrå aluminiumsplater. Lysrør ved vinduene belyser flatene utvendig, samtidig lyser de også opp inne i kirken.

Grunnflaten i kirkesalens plan er 900 kvm. med sitteplasser til 720 mennesker. Kjellerplanet har en grunnflate på 1020 kvm. Gravkapellet er bygd om til undervisningssal.

Formen på kirken sies å være inspirert av klippeøya Håja.[2]

Den trekantete østveggen på kirken er dekket av glassmosaikken «Kristi gjenkomst» av Victor Sparre. Den har som hovedmotiv Guds hånd med tre lysstråler, som til sammen representerer treenigheten med Kristus i sentrum. Menneskeheten, representert med to betongfigurer av Adam og Eva, fremstår som en grå kontrast mot de guddommelige fargene. Det finnes en rekke andre symboler i glassmosaikken. Den 140 m² store mosaikken er laget av fransk la Dalle-glass. Dalle betyr plate, og det er snakk om tykke glassplater med en dyp farge. Mosaikken, som kom på plass i 1972, fungerer ved sin plassering også som altertavle.

Orgel[rediger | rediger kilde]

Det nye hovedorgelet med tre manualer og 42 stemmer ble innviet under kirkas 40 års-jubileum 17. desember 2005. Det gamle orgelet fra 1965 kunne ikke lenger oppfylle de moderne kravene. Flere piper knakk sammen av sin egen vekt. I tillegg hindret en stor betongplate den akustiske kontakten mellom orgelet og musikeren.

Menighetsrådet i Tromsøysund ga etter omfattende planlegging oppdraget om å lage et nytt orgel til det svenske Grønlund orgelbyggeri. De har bygd et smykke av et instrument som tilfredsstiller de aller fleste krav en bør kunne stille til et moderne orgel. Det har et moderne kombinasjonssystem, en kapasitet inntil trestrøken c i sitt utvidede manual, karakteristiske rørstemmer, en 32 fots-stemme i pedalen og en fransk-symfonisk stil som gjør orgelet til et meget attraktivt instrument, både under kirkelige handlinger og konserter.

Orgelet kan nå brukes sammen med solister, instrumentalister, kor og orkester. Finansieringen av disse arbeidene skjedde delvis gjennom gaver og delvis ved inntekter av turistbesøk og midnattsolkonserter i kirka.

Kirka har også et kisteorgel med åtte stemmer og ett manual med et stemmeomfang fra C til g³.

Kirkens form[rediger | rediger kilde]

Kirkas spesielle utforming har avfødt en rekke ideer og teorier om hva som inspirerte arkitekten. Både klippeøya Håja i Tromsø kommune, naust, fiskehjeller, isfjell, nunatakker, nordlys og lavvo (sametelt) nevnes som enten inspirasjonskilder eller som assosiasjoner observatører får. [3] Begrunnelsen for disse ideene er kun i liten grad basert på informasjon fra arkitekten, men sier kanskje mer om Ishavskatedralens posisjon som landemerke i Tromsø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Arnesen, Kristin (2011): Modernismens materialer. Rapport. Oslo: Riksantikvaren.
  2. ^ «Från Oslo till Nordkap». visitnorway.com. Besøkt 28. desember 2007. [død lenke]
  3. ^ Elin K. Haugdal: «Ishavskatedralen og andre mytologier»[død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]