Volleyball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Standardmål for volleyballbane.
En ball brukt i volleyball

Volleyball er en ballidrett med seks spillere på banen for hvert lag. Spillerne roterer med klokken rundt på banen slik at alle kommer på de ulike posisjonene på sin banehalvdel underveis i spillet. Banen er delt i to med et nett på midten. Nettets høyde er 2,43 m. for menn, og 2,24 m. for kvinner. Hver banehalvdel er 9x9 meter. Spillets mål er å vinne flest mulig poeng ved å slå ballen ned på motstanderens banehalvdel. Hvert lag kan kun berøre ballen tre ganger før den må sendes over nettet. Berøring kan skje med hele kroppen (også føtter) men best kontroll oppnås naturligvis ved bruk av hendene. Samme spiller kan ikke slå ballen to ganger etter hverandre, med unntak av dersom første berøring er i blokk. Kampene spilles først til 3 sett, hvor de første fire sett spilles til 25, men må vinnes med to poeng (For eksempel 25-12, 25-23, 33-31). Dersom det må spilles et 5. sett, er det første lag til 15 poeng. Dette settet kalles tie-break, også dette må vinnes med to poeng (For eksempel 15-7, 15-13, 20-18).

I en del turneringer som går over kortere tid, spilles det bare best av tre sett og ikke av fem sett.

Per 2007 er volleyball den 9. største idretten i Norge målt i antall registrerte lisensierte utøvere[trenger referanse].

Volleyball regnes for å være verdens største idrett, målt i antall utøvere og antall medlemsland. Over 1 milliard mennesker spiller volleyball rundt omkring i verden, og 220 land er tilsluttet det internasjonale volleyballforbundet.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

[2] 9. februar1895 ble spillet mintonette startet i USA av YMCA- (KFUM)-lederen William G. Morgan i 1895. William Morgan startet mintonett i Holyoke, Massachusets, og tok spillet med til Springfield, Massachusets hvor spillet fikk navnet volleyball. Til å begynne med var spillet laget for at folk skulle ha en lett måte å få seg litt trim på. Reglene var enkle og hver spiller kunne slå ballen flere ganger og samtidig bevege seg rundt på banen.Ettersom volleyball var knyttet til YMCA så ble sporten spredt sammen med misjonering som del av YMCA sitt arbeid og organisasjon (forøvrig på samme måte som basketball som også var i YMCA og i regi kristne organisasjoner).

Spillet kom til Europa gjennom amerikanske soldater under den første verdenskrig, som spilte volleyball på fritiden de hadde fra skyttergravene. Det ble også støtte ved at det for eksempel ble sendt 16000 volleyballer fra USA til Europa.

Volleyball kom til Norge i september 1925 og ble omtalt som skotball av Bondeungdomslaget (BUL) i Oslo. BUL publiserte da en norsk oversettelse av volleyballreglene slik de fantes ute i verden. BUL spilte skotball ved hytten deres i Nordmarka utenfor Oslo. Anders Vethe hadde sett sporten i USA og så ble dette til en turnering ved Røkleivhytta etter at han lanserte skotball i BUL. Etter denne første introduksjonen av volleyball i Norge ble den glemt inntil 1936.

I 1936 var første trening/spill i kjelleren til AIF i Oslo. Rolf Hofmo var formann på AIF. Han hadde vært i sovjetunionen og hørt om volleyball. Da han fikk henvendelse med spørsmål om aktiviteter for kvinner så foreslå han volleyball. AIF kvinnene tok tipset og startet med volleyball i AIF sine lokaler. AIF kvinnene sørget for at volleyball ble spredt rundt omkring i Norge. Den ble da også omtalt som nettball. I 1939 ble det arrangert volleyballturnering for kvinner på Jordal amfi.

Det Internasjonale Volleyballforbundet, Fédération Internationale de Volleyball (FIVB), ble stiftet i 1947 i Lausanne i Sveits. FIVB har mer enn 220 medlemsland (per 2009) og ranker dermed på toppen over verdens største internasjonale særforbund. Et europeisk volleyballforbund, Confédération Européenne de Volleyball (CEV), ble stiftet i 1963.

I 1948 ble første EM for menn arrangert, og i 1949 for kvinner. EM arrangeres annethvert år. I 1949 var første volleyball VM for menn, og 1952 for kvinner. VM arrangeres hvert fjerde år. I 1964 ble volleyball en olympisk idrett.

I Norge ble volleyball mer og mer populær spesielt utover 1970-tallet da volleyball ble innført på læreplanen til skolen.

Norges første kvinnelige hoppserver var Gro Solveig Kateraas som brukte hoppserve i nordiske mesterskapet i 1992.

Spillets gang[rediger | rediger kilde]

Volleyball spilles ved at de ene laget server ballen over nettet. Det andre laget gjør et mottak av serven, normalt frem til en opplegger som legger ballen opp til en angriper som slår ballen tilbake over nettet. På andre siden tar laget imot ballen og slår den til deres opplegger som legger opp til deres angriper som igjen slår ballen tilbake over nettet. Lagene har 3 slag på hver side utenom blokk ved nett (blokkering av slaget til motstanderens angrep). Lagene kjemper for at ballen ikke berører gulvet innenfor sidelinjene på sin side av nettet.

Det finnes også varianter av volleyball tilpasset yngre spillere, som ikke krever så mye som vanlig volleyball. Minivolleyball er eksempel på dette. I minivolleyball spilles det på mindre bane, med flere nivå hvor det på enkelte nivå er lov til å holde ballen før men sender den videre, og på andre nivå av minivolleyball er det lov å la ballen sprette i gulvet en gang på hver side av nettet. Dette gjør at det blir mer spill for de yngste før de behersker teknikken og ballkontrollen som kreves. Minivolleyball spilles normalt opp til 12 års alderen og deles opp i nivå 1-4. Tidligere ble også Volley2000 spilt som en egen variant for de yngste, og det var tilsvarende slik minivolleyball er idag.

Poeng[rediger | rediger kilde]

Bulgaria-serbia volley 2012.jpg

Dagens regler for poeng er slik at det laget som får ballen til å lande innenfor motstanderens banehalvdel eller som ikke gjør en feil – får poeng. Det laget som får poeng får også neste serve.

Dersom laget som skal serve fikk forrige poeng blir de stående i samme posisjoner, men dersom laget som skal serve ikke fikk forrige poeng så skal spillerne rotere en plass med klokken.

Spillet fortsetter til det ene laget vinner settet ved 25 poeng (og med to poeng mer). Det siste settet i en kamp spilles normalt til 15 poeng. Dette settet kalles tie-break. I en tre-setts kamp er tie-break tredje sett mens det er femte sett i en fem-setts kamp.

Kamper kan avgjøres på alternative måter i spesielle serier og turneringer. Slike alternativer kan være å spille :

  • fem-setts kamper med 25 poeng i 4 sett og 15 poeng i siste
  • tre-setts kamper med 25 poeng i 2 sett og 15 poeng i siste
  • to-setts kamper (typisk i yngre aldersbestemte klasser)
  • to sett på 10 minutter hver (brukes i minivolleyball kamper for de yngste)

Poengreglene som er gjeldende i dag omtales som «rallypoeng», og ble innført i 1999/2000 for å kunne gi større forutsigbarhet med hensyn til kampenes lengde (i tid) samt mer publikumsvennlig. Før 1999 ble poengene kun gitt til det laget som hadde serven, hvilket kunne føre til lange ballvekslinger med stadig skifte av servende lag, uten at det ble noe poeng.

Mottak[rediger | rediger kilde]

Mottak relaterer seg til at laget tar i mot ballen etter serve eller etter angrep fra motstanderen. Et mottak kan utføres normalt med baggerslag eller fingerslag. Det er ikke ulovlig å bruke andre kroppsdeler, men det er ikke fordelaktig. Et godt og presist mottak er veldig viktig for at angrepet skal kunne bli godt. Mottaket kan variere etter hvilke angrep man vil kjøre. I 1.tempo hvor alt skal skje raskt, vil det kunne være hensiktsmessig med et rask mottak uten for mye høyde.

Opplegg[rediger | rediger kilde]

Opplegg er normalt lagets andre slag på ballen og har til hensikt å legge opp ballen i luften slik at den kan slås mot motstanderen i en smash eller på annen måte som et angrep. Et opplegg gjøres primært med et fingerslag ettersom dette gir best kontroll på ballens fart og retning, men baggerslag benyttes også dersom ballen er for lav til at fingerslag kan brukes.

Et opplegg utføres fortrinnsvis av oppleggeren på laget, som styrer spillet. Oppleggeren er den spilleren som er spesialisert i forhold til å legge opp ballen og befinner seg på en på forhånd bestemt posisjon. I et enkelt spillesystem vil oppleggeren befinne seg mellom posisjon 2 og 3, og på den måten vet alle at mottak skal sendes til denne posisjonen hvor da oppleggeren vil befinnes seg. Et lag kan spille med én, eller to leggere – alt etter som man ønsker.

En opplegger som ser muligheten kan forsøke seg på en dipp. Dette er et slag som kommer over nettet i et forsøk på å lure mottakende lag. Typisk kommer en dipp på andre slaget og ofte ved at oppleggeren ser en åpning for å sende ballen direkte over uten å legge opp for angrep. Dippen kommer ofte overraskende på motstanderen, som forventer et vanlig angrep.

Angrep[rediger | rediger kilde]

Angrep eller smash er som regel det tredje og siste slaget. Hensikten er å slå ballen slik at den treffer gulvet på motstanderens side, eller at den treffer en motstander og deretter går ut over sidelinjen.

En spiller tar fart, hopper og sikter på ballen slik at ballen slås med hånden mens spilleren er på det høyeste punkt i hoppet. Spilleren slår med armen, bøyer håndleddet og bruker kroppen i en stor bevegelse for å slå ballen så hardt som mulig. Ballen styres med håndleddet nedover og sidelengs.

En smash kan enten utføres av spillerne ved nettet eller en av bakspillerne. Bakspillerne må imidlertid ikke trø lenger frem enn til tremetersmerket, og derav omtales en slik smash for 'tremeter'.

Et angrep kan utføres på mange måter for å oppnå hensikten – nemlig å få ballen i gulvet på motstanderens side. Dette er en vurdering som angriperen gjør fortløpende, og som kan resultere i alt fra en hard smash som tar sikte på å treffe gulvet umiddelbart, og til den andre ytterligheten et veldig svakt slag som lurer mottakerne hos motstanderne.

Blokk[rediger | rediger kilde]

En blokk relaterer seg til at en eller flere spillere kjemper mot et angrep eller smash. En blokkering kan enten resultere i at ballen blokkeres tilbake til angriperens side (offensiv blokk), eller at ballen fart/retning endres slik at den lettere kan tas av medspillerne til de som blokkerer (defensiv blokk).

En offensiv blokk utføres med hendene samlet i vinkel og med press frem og ned slik at ballen styres inn på angriperens banehalvdel.

En defensiv blokk utføres med håndflatene oppover og fingerene tildels bakover slik at ballen kan kontrolleres.

En god blokk er enten når ballen styres tilbake til angriperens banehalvdel, men en blokk kan være like god dersom den tvinger angriperen til å styre ballen utenom blokken slik at ballen lettere kan plukkes opp av forsvaret bak blokken.

En blokk settes av en person og støttes deretter av en eller to personer til. Normalt vil spillerne på høyre og venstre side sette blokkens plassering korrekt i forhold til angriperen slik at spilleren i midten kun trenger å konsentrere seg om selve blokken. Dersom angrepet kommer i midten vil spilleren i midten 'sette' blokkens plassering og spillerne på hver side følger inntil. En blokk kan således bestå en en, to eller tre spillere. Det er kun spillere som står fremme med nettet som kan blokke, ettersom reglene er slik at de tre bakspillerne må være 3 meter fra nettet for å kunne slå/berøre ballen hvor berøringen er over nettets høyde.

En blokk teller ikke som slag i forhold til reglene om at det kan kun være tre slag før ballen må over på motstanderens banehalvdel, eller i forhold til regelen om at en spiller ikke kan slå ballen to ganger etter hverandre. Dette betyr at en spiller kan delta i blokk av ballen for deretter å ta ballen etterpå med et nytt slag.

Fisking[rediger | rediger kilde]

Det å fiske i volleyball relaterer seg til å hindre ballen fra å treffe gulvet ved å stupe fremover der hvor ballen forventer å treffe gulvet. Spilleren vil da kunne slå ballen i luften for så selv å lande på brystet og ta seg for med hendene. Fisking er typisk aktuelt ved opphenting av smash bak en blokk eller etter at ballen har truffet blokken. Dersom spilleren klarer såvidt å få håndflaten mellom ballen og gulvet, slik at ballen lander på hånden som er i gulvet så kalles det pancake.

Tolegger system[rediger | rediger kilde]

Et tolegger system innebærer at det er to oppleggere på laget, og finnes i to former:

  • En av fremspillerne er legger mens de to andre er angripere (smashere): Dette er den vanligste formen som er enklest å holde rede på ettersom alle bakspillere spiller bak og fremspillere spiller foran nett.
  • En av bakspillerne er legger slik at alle tre fremspillere alltid kan angripe (smashe): Dette betyr at det alltid er tre angripere ved nett, samt at alle spillere får anledning til å angripe/smashe i løpet av rotasjonen. Samtidig er det fremdeles behov for at minimum to spillere må kunne være oppleggere. Kravene som stilles til oppleggerne er mye større i dette systemet siden oppleggerne må både kunne kunsten å legge opp og kunsten å smashe.

Enlegger system[rediger | rediger kilde]

Et enlegger system innebærer at det er en spiller som alltid er opplegger uansett hvilken posisjon på banen, noe som betyr at det er tre angripere når oppleggeren er bakspiller og kun to angripere ved nett når oppleggeren selv er foran. Dette gir veldig gode muligheter for at både oppleggeren og de øvrige spillere kan spesialisere seg på sine posisjoner.

Kantspilleren er den som angriper fra kanten på motsatt side av oppleggeren. Kantspilleren vil normalt unngå å ta mottak ved å stille seg bak de andre spillerne, dermed vil kantspilleren kunne gjøre seg tidlig klar til angrep/smash. Kantspilleren som er bak vil også kunne angripe fra bak tremeterlinjen når oppleggeren er fremspiller, og dermed oppnås det allikevel tre angripere til enhver tid selv om oppleggeren er fremspiller.

Ordforklaringer[rediger | rediger kilde]

  • Serve: Starten på en ballveksling. Spilleren i posisjon 1 (høyre bak) fra laget som vant siste ballveksling setter i gang spillet ved å slå ballen over nettet fra lagets baklinje.
  • Baggerslag: Mottaksslag der en bruker underarmene.
  • Fingerslag: Slag der fjæringen i fingertuppene gir spilleren et meget presist slag.
  • Smash: Hardt angrepsslag ved og over nettet.
  • Dipp: Svakt slag som gir ballen en kort bane.
  • 3-meter: Angrep fra bakspiller som må satse bak 3-meter linjen.
  • Blokk: En eller flere spillere som stopper ballen idet den er på vei over nettet. Teller ikke som slag.
  • Sett: En omgang i spillet. Laget vinner settet ved å komme først til 25 poeng med 2 poengs forsprang.
  • Tie Break: Avgjørende sett dersom stillingen står 2-2 i en femsettskamp, eller 1-1 i en tresettskamp. Laget vinner settet ved å komme først til 15 poeng med 2 poengs forsprang.
  • Timeout: Taktisk pause på 30 sekunder. Hvert lag kan ta to time-outer pr. sett.
  • Teknisk Timeout: Pause på 60 sekunder som blir gitt 2 ganger i hvert sett når første lag får 8 og 16 poeng. (I Norge brukes denne kun i eliteserien)
  • (Opp)Legger: Spiller som har til hovedoppgave å legge opp baller som kan slås hardt ned på motstanders side. Vanlig med en fast legger som legger ifra alle posisjoner. Når denne er frontspiller står den i posisjon 2 (høyre fremme)
  • Midt/Center: Spiller som angriper på meget hurtige ballvekslinger, angriper fra posisjon 3 (midten fremme).
  • Kantspiller: Spiller som angriper ifra posisjon 4 (venstre fremme), normalt hovedangriperen på et lag.
  • Diagonal:Spiller som står diagonalt i forhold til legger, angriper fra posisjon 2 (høyre fremme).
  • Libero: Spesialisert forsvarsspiller som kan bytte fritt med bakspillere. Kan ikke serve, angripe eller legge med fingerslag i angrepssonen. Dersom det blir lagt med fingerslag inne i angrepssonen må ballen angripes fra under nettkanten.

Kjente norske volleyballspillere[rediger | rediger kilde]

Jan Kvalheim[rediger | rediger kilde]

Profesjonell i Frankrike i sju år fra 1984, hvor han vant to franske mesterskap, spilte finale i europacupen og ble kåret til årets spiller 1990. Spilte 1994 også en periode i Italia. 121 landskamper. Seriemester (1993) og norsk mester (1996) med Skien VK. Andre klubber: Gimsøy, Skien; Hellerasten, Oppegård; Dristug, Åmli.

Jan Kvalheim spilte også sandvolleyball med Bjørn Maaseide, og hadde stor suksess med mange seire internasjonalt og nasjonalt, i perioden 1994-1997.[3]

Asbjørn Vølstad[rediger | rediger kilde]

Spilte i perioden 1983–87 på laget til University of California, Los Angeles (UCLA) i USA. Amerikansk mester sesongene 1984 og 1987, siste gang kåret til årets spiller. Oppsatt på 1980-årenes amerikanske stjernelag. Senere profesjonell i Tyskland (vesttysk mester med Hamburger SV) og Frankrike (Grenoble). 111 landskamper for Norge. Norske klubber: Førde VK, Kolbotn (NM 1992), KFUM-Oslo.

Bjørn Maaseide[rediger | rediger kilde]

Spilte beachvolleyball i OL i 1996, 2000 og 2004. 1996 og 2000 sammen med Jan Kvalheim, som han også vant flere medaljer sammen med i europiske mesterskap på 1990-tallet. Bjørn spilte også beach sammen med Iver Horrem (OL 2004) og senere Vegard Høidalen.

Mari Aase Hole[rediger | rediger kilde]

Var høsten 2014 eneste norske kvinnelige profesjonelle volleyballspiller. Hun har spilt i sesongene 2013/14 og 2014/15 for Bezier i øverste liga i Frankrike.

Se også[rediger | rediger kilde]

Turneringer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Volleyball». volleyball.klubb.nif.no. Besøkt 22. november 2015. 
  2. ^ http://www.fivb.ch/TheGame/Volleyball_Story.htm
  3. ^ http://osloray.wordpress.com/2011/04/12/jan-kvalheim-var-mest-kjente-volleyballspiller/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]