Oktoberbokhandlene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Oktoberbokhandlene var en kjede bokbutikker i drift på deler av 1970-tallet og 1980-tallet, opprettet i regi av ml-bevegelsen.

Oktoberbokhandlene solgte utgivelser fra AKP(m-l)s forlag Oktober, men det ble også omsatt mye annen samfunnskritisk litteratur; bøker, tidsskrifter, aviser, plakater og musikk. På mange plasser fungerte bokhandlene både som et senter for den politisk aktiviteten rundt partiet og en kilde for alternativ litteratur.

Bokhandelen i Tromsø ble landskjent da den i 1977 ble ødelagt ved et alvorlig sprengningsattentat.

Landsomfattende distribusjon[rediger | rediger kilde]

Den første Oktoberbokhandelen ble etablert i Trondheim i 1971. I løpet av 1972 ble det startet bokhandler i Oslo, Bergen, Moss, Stavanger og Mo i Rana.

Det praktiske arbeidet med å bygge opp kjeden ble ledet fra AKP-forlaget Oktober i Oslo. Der hadde Jon Michelet arbeidet fra høsten 1972. Fra januar 1974 til 1976 var han forlagssjef. Michelet var svært sentral i utbyggingen av butikk-nettet. I 1974 begynte Steinar Widmark som sjef for Oktoberkjeden og distribusjonen. Senere samme år begynte Torleiv Grue. Han jobbet mye for å gjøre bokhandlene til kulturelle arenaer, og formidlet forfattere og musikere til bokhandlene. Ofte hadde de arrangementer sammen med lokale krefter.[1]

Butikkene ble i utgangspunktet registrert som innkjøpslag eller som filialer i aksjeselskapet Forlaget Oktober, men med egne styrer og regnskap. Etter hvert ble de fleste Oktoberbokhandlene egne A/S.[2]

I Oslo ble det etablert to Oktoberbutikker, begge samlokalisert med forlaget. Den viktigste lå i Teatergata nær sentrum, men også i et lokale i Toftes gateGrünerløkka ble det en periode drevet boksalg. Oktoberbokhandelen i Teatergata ble lagt ned i februar 1974, da den sentralt beliggende bokhandelen Tronsmo var åpnet. Den dekket behovet for å spre AKP-litteraturen i hovedstaden.

Det ble - i kortere eller lengre perioder - drevet Oktoberbokhandel på minst 32 steder i landet:[3]

På de større stedene ble det drevet ordinær bokhandelvirksomhet, med egne lokaler og vanlige åpningstider. På mindre steder kunne det være begrensede åpningstider, og dugnadsbasert drift. Enkelte steder var utsalget ikke stort mer enn en «krok» i tilknytning til en privatbolig, der begrepet bokhandel kanskje ikke var helt dekkende. Til gjengjeld opererte forlaget Oktober med et omfattende kommisjonærnett. Midt på 1970-tallet hadde forlaget 150 aktive kommisjonærer.[4] Disse solgte bøker på stands, ved møter og arrangementer.

De fleste bokhandlene erfarte at grunnlaget for driften forsvant på slutten av 1970-tallet og i løpet av de første årene på 1980-tallet. De politiske konjunkturene endret seg, og partiet AKP var i krise. Fram til 1978 hadde salg til Oktoberkjeden og abonnementsinntekter fra salg av marxistiske klassikere omfattet 75 prosent av Oktober-forlagets omsetning. Fra 1978 til 1979 stupte salget til Oktoberkjeden med 65 prosent.[5] Forlaget justerte kursen, fra rene politiske utgivelser til mer skjønnlitterære - og mer salgbare - bøker. Dette ga etter hvert mulighet for distribusjon via ordinære bokhandeler. Behovet for Oktoberkjeden ble mindre, og butikkene ble en etter en avviklet.

Attentatet mot Oktober i Tromsø[rediger | rediger kilde]

Det var brannstiftelser og hærverk mot mange av bokhandlene,[6] fra nynazister og andre. Butikken på Lillehammer ble forsøkt påtent.[7] Men det alvorligste angrepet kom mot Oktober i Tromsø. Natt til 13. mars 1977 ble det gjennomført et dynamittattentat mot lokalene i Grønnegata. Det ble sprengt hull i veggen, vinduene blåst ut og bokhandelen ødelagt. Bare tilfeldigheter gjorde at ikke liv gikk tapt: To nattevakter hadde forlatt lokalet kort tid før det smalt, og det bodde folk i huset.

To gjerningsmenn ble pågrepet en ukes tid etter sprengningen.

Ved attentatet stilte AKP i Tromsø store spørsmål ved politiets rolle. Før attentatet hadde man meldt fra om flere tilfeller av hærverk og angrep mot bokhandelen. Man hadde fått liten støtte fra politiet, og hadde selv måttet organisere nattevakter i butikken. Etter attentatet ga politiet næring til rene avisspekulasjoner: Hadde AKP kanskje selv sprengt bokhandelen? Samtidig mente AKP politiet virket mest opptatt av å utnytte attentatet til å drive politisk kartlegging av partiet, og anklaget politiet for å ha beslaglagt papirer fra butikken.[8] Politiet avviste disse anklagene, men 19 år senere avdekket Lundkommisjonens rapport at Tromsø AKP hadde hatt rett.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Berdahl: 40 års nervøsitet. Side 37. Oktober Forlag (2010) ISBN 978-82-495-0812-9
  2. ^ Geir Berdahl: 40 års nervøsitet. Side 30. Oktober Forlag (2010) ISBN 978-82-495-0812-9
  3. ^ Oversikt hentet fra adresselister over bokhandler, gjengitt i forlaget Oktobers salgskataloger 1975, 1977, 1978
  4. ^ Fra artikkel av Jon Michelet, Oktober katalog, juni 1974
  5. ^ Geir Berdahl: 40 års nervøsitet. Side 61. Oktober Forlag (2010) ISBN 978-82-495-0812-9
  6. ^ Geir Berdahl: 40 års nervøsitet. Side 41. Oktober Forlag (2010) ISBN 978-82-495-0812-9
  7. ^ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, side 107. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
  8. ^ Erling Folkvord, side 104 - 113. Rødt! På barrikadene for AKP og RV, Millenium (1998)
  9. ^ Lundkommisjonens rapport til Stortinget av 28. mars 1996, punkt 8.4.5.4c, side 421 samt punkt 9.6.1.3, side 643

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]