Nord-Troms

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Nord-Troms er et distrikt i den nordøstlige delen av Troms fylke, mellom Malangen i sør og fylkesgrensen mot Finnmark i øst, som omfatter de ni kommunene Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Nord-Troms har et samlet areal på 14 476,28 kvadratkilometer[1] og 96 695 innbyggere (1. januar 2015)[2]. Regionsenteret er byen Tromsø.

Hele området, unntatt Balsfjord og Tromsø, inngår i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.

Nord-Troms var opprinnelig en del av det historiske Finnmark, og var da hovedsakelig befolket av samer og kvener. De øvrige delene av dagens Troms inngikk i Hålogaland. Etter hvert som den norrøne bosettingen strakte seg stadig lenger nordover, ble Nord-Troms innlemmet i Nordlandenes amt som en del av Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet ble overført til Vardøhus amt i 1789, skilt ut som Tromsø amt i 1866, og omdøpt til Troms fylke i 1919.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Nord-Troms er inndelt i 9 kommuner:

Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
1902
Tromsø kommune
Tromsøs kommunevåpen Tromsø Tromsø 3&504&74541&74 541 3&503&2520.6&2 520,60 Nøytral Jarle Aarbakke Ap
1933
Balsfjord kommune
Balsfjords kommunevåpen Balsfjord Storsteinnes 3&503&5685&5 685 3&503&1496.9&1 496,90 Bokmål Ole-Johan Rødvei Høyre
1936
Karlsøy kommune
Karlsøys kommunevåpen Karlsøy Hansnes 3&503&2273&2 273 3&503&1091.59&1 091,59 Nøytral Hanny Ditlefsen LL
1938
Lyngen kommune
Lyngens kommunevåpen Lyngen Lyngseidet 3&503&2876&2 876 3&502&812.56&812,56 Nøytral Sølvi Gunn Jensen Ap
1939
Storfjord kommune
Storfjords kommunevåpen Storfjord Hatteng 3&503&1890&1 890 3&503&1542.83&1 542,83 Nøytral Sigmund Steinnes Ap
1940
Kåfjord kommune
Kåfjords kommunevåpen Kåfjord Olderdalen 3&503&2132&2 132 3&502&991.18&991,18 Bokmål Bjørn Inge Mo Ap
1941
Skjervøy kommune
Skjervøys kommunevåpen Skjervøy Skjervøy 3&503&2912&2 912 3&502&473.7&473,70 Bokmål Torgeir Johnsen Kp
1942
Nordreisa kommune
Nordreisas kommunevåpen Nordreisa Storslett 3&503&4919&4 919 3&503&3437.45&3 437,45 Bokmål Lidvart Jakobsen Ap
1943
Kvænangen kommune
Kvænangens kommunevåpen Kvænangen Burfjord 3&503&1233&1 233 3&503&2109.47&2 109,47 Nøytral Jan Helge Jensen Kp

Kommuneinndelingshitorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble området inndelt i Tromsø kjøpstad, Tromsø landkommune, Karlsøy, Lyngen og Skjervøy kommuner. Tromsø landkommune ble i 1860 delt i Tromsøysund og Balsfjord kommuner, og av Balsfjord ble Malangen utskilt som egen kommune i 1871. Av Skjervøy ble Kvænangen utskilt som egen kommune i 1863 og Nordreisa i 1886. Av Karlsøy ble Helgøy skilt ut som egen kommune i 1886. Av Lyngen ble Ullsfjord egen kommune i 1901, og Kåfjord og Storfjord egne kommuner i 1929. I 1964 ble Helgøy gjeninnlemmet i Karlsøy kommune, Malangen gjeninnlemmet i Balsfjord kommune, Tromsøysund innlemmet i Tromsø kommune sammen med deler av Hillesøy og Ullsfjord kommuner, mens resterende Ullsfjord ble gjeninnlemmet i Lyngen og resterende Hillesøy ble gjeninnlemmet i Lenvik i Midt-Troms. Det ble også gjennomført en rekke grensereguleringer.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Nord-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[3] og prognose for anslått folketall i 2040.[4]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Tromsø 3&503&1382&1 382 3&503&2220&2 220 3&503&6679&6 679 3&504&13973&13 973 3&504&25849&25 849 3&504&60418&60 418 3&504&83768&83 768
Balsfjord 3&502&854&854 3&503&1301&1 301 3&503&2943&2 943 3&503&4556&4 556 3&503&7213&7 213 3&503&5652&5 652 3&503&6588&6 588
Karlsøy 3&502&698&698 3&503&1036&1 036 3&503&1405&1 405 3&503&2545&2 545 3&503&3664&3 664 3&503&2482&2 482 3&503&2272&2 272
Lyngen 3&502&529&529 3&502&965&965 3&503&1488&1 488 3&503&2528&2 528 3&503&3881&3 881 3&503&3189&3 189 3&503&2637&2 637
Storfjord 3&502&226&226 3&502&453&453 3&502&731&731 3&503&1228&1 228 3&503&1847&1 847 3&503&1862&1 862 3&503&2260&2 260
Kåfjord 3&502&382&382 3&502&763&763 3&503&1230&1 230 3&503&2067&2 067 3&503&3116&3 116 3&503&2344&2 344 3&503&2163&2 163
Skjervøy 3&502&415&415 3&502&522&522 3&503&1000&1 000 3&503&1748&1 748 3&503&3144&3 144 3&503&3022&3 022 3&503&3023&3 023
Nordreisa 3&502&568&568 3&502&716&716 3&503&1372&1 372 3&503&2393&2 393 3&503&4070&4 070 3&503&4756&4 756 3&503&5769&5 769
Kvænangen 3&502&594&594 3&502&749&749 3&503&1434&1 434 3&503&1770&1 770 3&503&2519&2 519 3&503&1434&1 434 3&503&1071&1 071
Nord-Troms 3&503&5648&5 648 3&503&8725&8 725 3&504&18282&18 282 3&504&32808&32 808 3&504&55303&55 303 3&504&85159&85 159 3&505&109551&109 551

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Nord-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[5]

Tromsø, kjent som "Nordens Paris".

Byer[rediger | rediger kilde]

Tromsø fikk bystatus som kjøpstad i 1794.

Byregion[rediger | rediger kilde]

I storbymeldingen til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon.[6]

Navn på storbyregion[6] Folketall 2002[6] Folketall 2010[7] Folketall 2011[7] Prosent[8]
Tromsøregionen[9] 3&504&62988&62 988 3&504&69676&69 676 3&504&70596&70 596 12,1 %

Politikk[rediger | rediger kilde]

Øyvind Korsberg (Frp) fra Tromsø ble tildelt stortingsmandat nr. 3 for Troms

Ved Stortingsvalget 2013 var det 69 159 stemmeberettigede velgere i Nord-Troms. Det ble avgitt 52 404 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 75,8 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 6,2 prosentpoeng (49,4 % H+Frp+KrF+V, 43,2 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[10]

Parti Tromsø kommune Øvrige Nord-Troms
Stemmetall % Stemmetall %
Arbeiderpartiet 11 875 30,5 4 058 30,9
Høyre 9 410 24,2 2 326 17,7
Fremskrittspartiet 6 286 16,1 2 966 22,6
Sosialistisk Venstreparti 3 707 9,5 593 4,5
Senterpartiet 1 116 2,9 1 159 8,8
Venstre 2 075 5,3 292 2,2
Kristelig Folkeparti 1 429 3,7 963 7,3
Miljøpartiet De Grønne 1 290 3,3 282 2,1
Rødt 1 142 2,9 151 1,2
Kystpartiet 184 0,5 173 1,3
De Kristne 115 0,3 92 0,7
Andre partier 330 0,8 65 0,5
Blanke stemmer 251 - 74 -
Valgdeltagelse/Total 39 210 77,3 13 194 71,6

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]