Transcendental meditasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maharishi Mahesh Yogi (2007)

Transcendental Meditasjon (TM) er en uanstrengt og spontan mental teknikk som kommer fra den vediske kunnskapstradisjonen. Maharishi Mahesh Yogi introduserte teknikken for den vestlige verden for ca. 50 år siden.

Transcendental Meditasjon er en ikke-religiøs teknikk som ikke krever noen endring av livsstil eller oppfatninger for at den skal fungere. Så langt er det over 6 millioner mennesker fra alle kulturer, religioner og yrkesmessige bakgrunner som har lært teknikken.

Gjennom de siste 50 årene er det gjort over 700 forskningsundersøkelser på TM teknikken blant annet fra Stanford, UCLA og Harvard. Forskningen er også publisert i over 150 uavhengige forskningsjournaler.

TM er den eneste meditasjonsteknikken i verden som anbefales av American Heart Association nettopp fordi forskningen på teknikken har dokumentert at Transcendental Meditasjon virker normaliserende på blodtrykket og forebygger således en del andre hjerterelaterte lidelser.[1]

Forskningen har også dokumentert at teknikken kan redusere angst, depresjon, ptsd, søvnproblemer og generelt gi en vesentlig stressreduserende effekt.

På verdensbasis er det en rekke leger som anbefaler TM for å bli bedre fra en rekke lidelser, www.doctorsontm.org.

TM har blitt undervist i Norge siden 1960 tallet.

TM-organisasjonen hevde at TM-meditasjon kan redusere kriminalitet og naturkatastrofer. Dette antas å skje ved at utøvere av TM-meditasjon samles i store grupper som sprer harmoni og positivitet i omgivelsene gjennom utøvelsen av TM-meditasjon. Denne innvirkningen på samfunnet ble navngitt 1% effekten eller Maharishieffekten.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Effects of a Randomized Controlled Trial of Transcendental Meditation on Components of the Metabolic Syndrome in Subjects with Coronary Heart Disease», Maura Paul-Labrador; Donna Polk; James H. Dwyer; Ivan Velasquez; Sanford Nidich; Maxwell Rainforth; Robert Schneider; C. Noel Bairey MerzArch Intern Med. 2006;166:1218-1224. Direktelenke til undersøkelsen: http://archinte.ama-assn.org/content/vol166/issue11/index.dt
  2. ^ Forskning på 1% effekten – Maharishieffekten

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]