Tobben & Ero

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tobben & Ero
OpphavNorge Tromsø, Norge, Norge
Periode19691976, 1985, 20002004 (Duoen hadde en del konserter i denne perioden.)
SjangerFolkrock
rock
viser
Aktive år1969
PlateselskapEko Records
Norsk Phonogram A/S
Philips
Slager
Karusell
Universal
Tidligere medlemmer
Jan Ero Olsen
Torbjørn Willassen

Tobben & Ero var en norsk viseduo fra Tromsø. Duoen bestod av Torbjørn Willassen (1949–2008) og Jan Ero Olsen (1946–).[1]

Tiden i Sverige[rediger | rediger kilde]

Torbjørn Willassen og Jan Ero Olsen hadde som sitt egentlige mål å bli popstjerner i Sverige, slik The Pussycats hadde blitt noen år i forveien. Våren 1969 forlot de to hjembyen Tromsø for å søke lykken i Stockholm. I Kathrineholm utenfor Stockholm ble Tobben & Ero forent med Atle Berntsen og Estor Jensen, to tromsøværinger som Ero hadde spilt med i gruppen The DeCoys et par år i forveien.

Det nye bandet gjennomførte én spillejobb før det ble oppløst. Duoen traff trubaduren Björn Erling Wohlin, som lot dem slippe til en kveld for å fremføre et par låter; «Bye Bye Love» og «Där björkarna susar». De øvde inn nesten 50 svenske viser i tillegvg til noen norske folkeviser.

Tobben & Ero opptrådte på klubber om kveldene, og på dagtid spilte de på gaten inntil Ove Ek tilbød dem platekontrakt. Ek hadde et lite trykkeri og opprettet et eget plateselskap – Eko Records – som ga ut to singler med duoen i 1970: den ene hadde to sanger av Tobben, «I Am Lookin’ For A Way To Go» og «In The Evening Of My Life», mens den andre besto av de mer tradisjonelle visene «Vals i Valparaiso» og «Kjerringa med staven». Platene og konsertene førte til at Tobben & Ero – som de første nordmenn – ble medlemmer av Yrkestrubadurernas förening.

I et TV-program der også Elton John deltok fremførte Tobben & Ero to sanger, og ble i tillegg backet av Elton John på avslutningsnummeret «Bye Bye Love».

I løpet av tiden i Sverige ble Tobben & Ero kjent med hele den svenske viseeliten. Cornelis Vreeswijk var blant dem, og han inviterte dem med i et radioshow som også ble utgitt på plate i 1970. Her fremførte Tobben & Ero «Anne Knutsdotter». Vennskapet med Vreeswijk skulle resultere i flere samarbeid på 70- og 80-tallet.[2]

Tilbake til Norge og platekontrakt[rediger | rediger kilde]

Tobben & Ero forlot sin karriere i Sverige og dro tilbake til hjembyen.

Takket være Arthur Arntzen fikk Tobben & Ero delta i et Oluf-show i 1971. Børt-Erik Thoresen inviterte duoen til å være med i et TV-program som skulle sendes fra Tromsø.De fikk seiden platekontrakt med Norsk Phonogram A/S. LP-en Fordums frukter, friske frø med produsent Johnny Sareussen ble utgitt i 1972. Den inneholdt tonesatte dikt av Vinje, Arnulf Øverland, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun. Albumet lå åtte uker på VG-lista i 1972, med nummer seksten som beste plassering.[3]

Tobben & Ero fulgte opp med Gitter og stas i 1973. Igjen var mange av tekstene hentet fra diktsamlinger av Knut Hamsun og Arnulf Øverland. Albumet lå fire uker på VG-lista i 1973, med nummer atten som beste plassering.[4]

Egenkomponerte tekster og Phil Collins på trommer[rediger | rediger kilde]

Frem til 1976 spilte duoen inn fem LP-er tuftet på norsk lyrikk av høyeste kvalitet og moderne arrangementer med klare referanser til samtidig, internasjonal viserock.

Først ut var Ballade i bakgården, utgitt i 1974. Deretter fulgte duoen opp med Gi meg et hus og Bryllup i Kanaan – begge innspilt og utgitt i 1976. Omslagene på Gi meg et hus og Bryllup i Kanaan var utformet slik at de passet til hverandre. På Gi meg et hus deltok den engelske trommeslageren og vokalisten Phil Collins. Gruppen Genesis, som Collins var medlem av, var i Oslo på snarvisitt, og Collins hadde en dag til rådighet. Dette førte til innspillingen av «Skammens terskel», hvor Collins deltok på trommer. På Bryllup i Kanaan deltok Cornelis Vreeswijk. Tobben & Ero gjengjeldte tjenesten ved å delta på Vreeswijks album Narrgnistor och transkriptioner, utgitt i 1976.

Etter utgivelsen av Bryllup i Kanaan i 1976, dro Tobben & Ero og Vreeswijk ut på en landsomfattende turné som startet i Halden i mai 1976 og endte halvannen måned etterpå i Berlevåg. Siden opptrådte de tre på Kalvøyafestivalen, og på Club 7. Vreeswijk og Tobben & Erosspilte en konsert sammen i byen Leiden før Tobben & Ero dro på tur til England. Åtte år senere spilte Vreeswijk og Tobben & Ero igjen inn hver sin plate sammen i Aurora Lydstudio i i Tromsø,, der Alexandar Stojanovic hadde skaffet seg et moderne studio. Platen til Vreeswijk het Mannen som älskade träd, Tobben & Ero sin het En dans på nevroser. Begge platene ble gitt ut på Slagerforlaget, den gang eid av Audun Tylden, men nå av Universal Music Group.

Den siste platen og gjenforeningskonserter[rediger | rediger kilde]

Ni år senere ble Cornelis Vreeswijk invitert til Tromsø for nye konserter og innspillinger. Tobben & Ero hjalp Vreeswijk på hans album Mannen som älskade träd, mens den svensk/nederlandske musikeren var gjest på En dans på nevroser. I 2000, holdt duoen noen konserter i anledning av utgivelsen av samleplaten 20 beste i Tobben & Eros verden. Albumet ble godt mottatt i pressen. De spilte på noen mindre arrangementer i Tromsø rundt 2003 og 2004, men den siste store konserten deres var på Studenthuset Driv i 2001.[5]

Den 27. november 2008 døde Tobben på Universitetssykehuset Nord-Norge, etter å ha hatt kreft i to år. Han ble 59 år gammel.[6][7]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]