Europavei 6 (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Europavei 6 (Norge)
Riksvei E 6.svg
Strekning
KirkenesSvinesund

Skift kart

Europavei 6 (Norge)
Stamveier Norge.svg

E 6 gjennom Norge
Map E6 (Norway).svg
E 6 gjennom fylkene
Data
Lengde 2627,9 km
- motorvei 212 km
Status riksvei
Ferger Bognes–Skarberget 8,0 km[1]
Tilstøtende riksveier
Riksvei E 8.svg Riksvei E 10.svg Riksvei E 12.svg Riksvei E 14.svg Riksvei E 16.svg Riksvei E 18.svg
Riksvei E 39.svg Riksvei E 69.svg Riksvei E 75.svg Riksvei E 105.svg Riksvei E 136.svg
Riksvei 3.svg Riksvei 4.svg Riksvei 12.svg Riksvei 15.svg Riksvei 19.svg Riksvei 21.svg Riksvei 22.svg Riksvei 23.svg Riksvei 25.svg
Riksvei 70.svg Riksvei 77.svg Riksvei 85.svg Riksvei 92.svg Riksvei 93.svg Riksvei 94.svg
Riksvei 111.svg Riksvei 120.svg Riksvei 150.svg Riksvei 159.svg Riksvei 163.svg Riksvei 191.svg
Riksvei 706.svg Riksvei 827.svg Riksvei 853.svg Riksvei 881.svg Riksvei 887.svg Riksvei 892.svg
Restriksjoner
Bomstasjoner 16
Kolonnekjøring
om vinteren
Hatter
Sennalandet
Gratangsfjellet
Kvænangsfjellet
Saltfjellet
Dovrefjell
Nattestenging
om vinteren
Hatter
Sennalandet
Saltfjellet

Europavei 6 (Norge) (E 6) er en norsk riksvei som går mellom Svinesund og Kirkenes. Veiens lengde er rundt 2 630 km, og den er del av europavei 6.

På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.

Lengder[rediger | rediger kilde]

E 6 er den lengste veistrekningen i Norge med tilsammen 2 627,9 km. Av dette er 83,4 km i 76 tunneler, 3,2 % av veiens lengde går i tunnel. Av 76 tunneler på E6 er 34 i Nordland fylke, der er 5,9 % av veiens lengde i tunnel (per juli 2015).

Gjennom de enkelte fylkene[rediger | rediger kilde]

E6 går gjennom ti av landets 19 fylker (tabell oppdater juli 2015).[trenger oppdatering]

Fylke km av dette motorvei motorvei av dette motortrafikkvei motortrafikkvei av dette i tunnel tunnel
Finnmark 653,7 0 0 2,6
Troms 386,9 0 0 6
Nordland 644,0 0 0 38,2
Nord-Trøndelag 266,2 0 24 3,3
Sør-Trøndelag 186,5 0 54 9,3
Oppland 221,7 0 89 12,5
Hedmark 69 24 49 1,1
Akershus 113,8 113,8 0 13,6
Oslo 24,3 12,5 8,6 4
Østfold 61,8 61,8 0 1
Hele landet 2627,9 212,1 118,6 91,4

Standard[rediger | rediger kilde]

E6 har varierende standard. Deler av veien er anlagt som motorvei eller motortrafikkvei, med fartsgrenser 80, 90, 100 eller 110 km/t.[2]

motorvei Strekninger med motorveistandard
  • Kolomoen-Ulvenkrysset 105,8 km
  • Klemetsrud-Svinesund (Sverige) 104 km
motortrafikkvei Strekninger med motortrafikkvei
  • Levanger - Branes 6 km
  • Skogn - Gullberget 13 km
  • Stjørdalshalsen – Storler (Klett) 43 km
  • Jaktøyen–Skjerdingstad (innenfor Melhus) 6,9 km
  • Gyllan – Liøya (forbi Støren) 9,3 km
  • Sjoa – Fryasletta 33,4 km
  • Tretten – Kolomoen 103 km
  • Nordre Fjellhus–Sørenga 6,9 km (arm til Sørenga)
  • Ryen–Operatunnelen 1,7 km

Fartsgrenser[rediger | rediger kilde]

info Strekninger med fartsgrense 90 km/t
(det kan være noen veikryss og passasjer forbi tettsteder med lavere grense)
  • Neiden–Brannsletta, unntatt Bugøyfjord (32 km, Finnmark)
  • Båteng–Kaava, unntatt Sirbma (39 km, Finnmark)
  • Levajok–Valjohka bru (Finnmark)
  • Jussajeaggi–Lávkkajávri (Finnmark)
  • Olderfjorddalen–Skaidi (Finnmark)
  • Veslemoen–Lauvås (34 km, Finnmark)
  • StorsandnesBognelv (23 km, Finnmark)
  • LøkvollLarsbergtunnelen (23 km, Troms)
  • NordkjosbotnDale (13 km, Troms)
  • Bardu bygdetun–Kolbranskaret (16 km, Troms)
  • Lapphaugen–Gratangseidet (fylkesgrensen) (21 km, Troms)
  • Rognan–Borkamo (33 km, Nordland)
  • Lønsdal–Stokkalia (23 km, Nordland)
  • Grong–Formofoss (8 km, Nord-Trøndelag)
  • SørliaVist (7 km, Nord-Trøndelag)
  • Rokne–Nordberg (5 km, Nord-Trøndelag)
  • SkognRonglan (6 km, Nord-Trøndelag)
  • KvithammerStjørdalshalsen (4 km, Nord-Trøndelag)
  • Hommelvik–Ranheim (ikke Stavsjøfjelltunnelen og Væretunnelen) (12 km, Sør-Trøndelag)
  • JaktøyaSkjerdingstad (6,9 km, Sør-Trøndelag)
  • Brattlitunnelen–Liøya (forbi Støren) (4,3 km, Sør-Trøndelag)
  • Klevan–Hesthåggån (Drivdalen, sør for Oppdal) (4,6 km, Sør-Trøndelag)
  • Sjoa–Kvamskrysset (Oppland)
  • Øla bru–Odenrud (Oppland)
  • Rustberg–Midtskog (11 km, Oppland)
  • Oslo grensen–Karihaugen (3 km, Oslo)
  • Klemetsrud–Trosterud (20 km, Oslo, Akershus)
  • Svinesund bomstasjon–Riksgrensen (1 km, Østfold)
info Strekninger med fartsgrense 100 km/t
  • Kolomoen–Dal (Hedmark)
  • Grankrysset–Akershus/Oslo grense (Akershus)
  • Eidettunnelen–Fredrikstad (Østfold)
  • Horgenkrysset–Patterødkrysset (Akershus)
info Strekninger med fartsgrense 110 km/t
  • Dal–Grankrysset (Akershus)
  • Patterødkrysset–Galteryggenkrysset (Østfold)
  • Fredrikstad–Svinesund bomstasjon (Østfold)

Sommerfartsgrenser

  • info Tangen–Dal (Hedmark, Akershus)
  • info Horgenkrysset–Patterødkrysset (Akershus)

Vinterfartsgrenser

  • info Dovreskogen–Rosten (5,3 km, Oppland) [3]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Hovedveien gjennom Gudbrandsdalen ved Sinclairstøtten omkring 1900

Nummer[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen E 6 ble innført 1. juni 1965 for strekningen Roma - Bologna - München - Berlin - Trelleborg - Oslo - Stjørdalshalsen (1962 i Sverige). Lenger nord hadde veien for dårlig standard, blant annet fantes det strekninger med grusvei, og ble skiltet riksvei 6 (og gikk over Ifjordfjellet). I det gamle systemet, før 1965, var veien i Norge skiltet med riksvei 1 sør for Oslo og riksvei 50 nord for Oslo. 1. juli 1969 ble E 6 skiltet til Nordkjosbotn og i 1983 via Karasjok til Kirkenes.[4] I 1986 fikk den siste delen av E 6 i Finnmark fast dekke.

UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. Veien Helsingborg-Oslo-Olderfjord skulle etter det nye nummersystemet bli en del av E47, med endepunkt på Nordkapp. E 6 skulle gå strekningen Olderfjord til Kirkenes. Det nye systemet ble skiltet fra 1985 i de fleste land. Et unntak var E 6 og E4 i Sverige og Norge, hvor regjeringene forhandlet med UNECE fordi de ikke ønsket å skilte om hele disse lange strekningene. De fikk forlenget E 6 fra Olderfjord til Trelleborg i Sverige 1992. E47 fikk da Helsingborg som sitt nordlige endepunkt. Sverige og Norge godtok å skilte om de øvrige europaveiene til det nye systemet.

Bygging[rediger | rediger kilde]

Veien forbi Morskogen i 1924. foto: Carl Normann

Første firefelts motorvei i Norge var strekningen Berger–Hvam (5,5 km) på E6 i Akershus som ble åpnet for trafikk høsten 1964.[5]

Da Mjøsbrua åpnet 16. november 1985 ble E6 flyttet til vestbredden mellom Biri og Lillehammer til erstatning for en parsell av E6 med lav standard mellom Moelv og Lillehammer, på østsiden av Mjøsa. Gamle E6 langs østbredden ble da nedklassifisert til vanlig riksvei (Fylkesvei 213 fra 2010).[6]

Strekningen Mjøsbrua-Biri-Vingrom fikk midtrekkverk og forbikjøringsfelt i 2015.

Nordvendte ramper i Kverndalenkrysset (kryss nr 50 ved Gardermoen der E16 knyttes til E6) ble åpnet i 2016.[7]

Ferjer[rediger | rediger kilde]

Da riksvei 50 ble åpnet gjennom Nordland i 1941 var det ni ferjer på strekningen gjennom fylket, ti på hele riksveien. Åtte av disse ble frem til 1986 erstattet av fjelloverganger, broer og tunneler. De var Elsfjord–Hemnesberget, Rognan–Fauske, Røsvik–Bonåsjøen (senere Sommerset–Bonåsjøen), Sætran–Forså, Skjærvik–Grindjord, Ankenes–Narvik, Narvik–Øyjord. Bognes-Skarberget brukes fortsatt. I Troms var det en ferje og det var Lyngseidet–Olderdalen. Før 1941 var det ikke mulig å kjøre til Nord-Norge nord for Rana. Det var ikke vei over Saltfjellet og en del ferjestrekninger mellom Fauske-Narvik eksisterte ikke. Reiser måtte gjøres med Hurtigruten, ikke bil.

Motorvei Gardermoen-Minnesund-Kolomoen[rediger | rediger kilde]

Anleggsområdet ved Mjøsa (desember 2013).

Strekningen nord til Kolomoen er motorvei med unntak av noen kilometer innenfor Oslo kommunes grenser, selv om veien har fire felt, plandelte kryss og midtdeler. Strekningen fra Skaberud til Kolomoen ble åpnet i oktober 2009, mens strekningen fra Dal til Minnesund var ferdig oppgradert til firefelts veg med midtdeler i november 2011. Strekningen langs Mjøsa fra Minnesund til Skaberud var ferdig som firefelts motorveg i 2015.[8] Oppgradering til motorvei mellom Gardermoen og Kolomoen kostet 10 milliarder kroner og arbeidet pågikk over syv år. Strekningen var tidligere motortrafikkvei.[9]

Byggearbeider og planer[rediger | rediger kilde]

Alta[rediger | rediger kilde]

Strekningen fra Storsandnes og til Alta fra vest har fra 2009 vært under oppgradering med flere lange tunneler. Hele strekningen er på 48 km. Deler av ny vei er åpnet. Gjenstående delstrekninger åpnes etter planen 2016 og 2017.[10]

Nord-Troms[rediger | rediger kilde]

To lange tunneler, Reisafjelltunnelen og Nordnestunnelen og en del ny vei bygges og åpnes 2017.

Nordland[rediger | rediger kilde]

Hålogalandsbrua ventes ferdig i 2017 og vil korte inn E6 med 18 km mellom Narvik og Bjerkvik.

Mer enn 100 km vei planlegges bygget eller utbedret til stamveistandard mellom Fauske og Trøndelagsgrensen i perioden 2015-2025. Se også E6 Helgeland nord, men det er prosjekter også i Sør-Helgeland.

Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

  • motorvei Sentervegen–Jaktøyen (8 km) under bygging (1,3 km 4-feltsveg Sentervegen-Tillermyra åpnet 24. oktober 2013), byggestart Tillermyra–Jaktøyen 2015, planlagt ferdig 2019. Nye toplanskryss på Hårstad og Klett, ombygging av kryss på Sandmoen.
  • motorvei Skjerdingstad–Prestteigen (kryss med Fv30) (27,5 km) under planlegging, byggestart ikke bestemt, tidligst 2018, bompenger.
    • Ny bru parallelt med Gaulabrua, to nye bruer over Gaula og tunnel 5,6 km tunnel forbi Lundamo (vest for Gaula) inngår i prosjektet. Det blir også ny(e) tunnel(er) mellom Gaulabrua og Håggån.[11]
  • motortrafikkvei Prestteigen–Ulsberg (43,5 km) under planlegging som to-/trefeltsveg med midtdeler.
    • Reguleringsplaner foreligger for hele strekningen, som inkluderer nytt kryss med Riksvei 3.svg på Ulsberg, nye kryss nord og sør for Berkåk, ved Løklia og Soknedal, fem tunneler (den lengste den 3,7 km lange Soknedaltunnelen) og flere bruer. Delstrekningen Korporalsbrua-Vindåsliene skal bygges i regi av Statens vegvesen, resten av Nye Veier AS.[11]
  • Gjennom Oppdal ble 3,5 km av E6 i 2015 lagt delvis utenom sentrum. Traséen ligger nær Dovrebanen. Det ble anlagt tre rundkjøringer og underganger for gående og syklende. Arbeidet begynte i 2013 til kostnader på 345 millioner kroner.[12] 19. oktober 2015 ble den nye traséen åpnet.[13]

Gudbrandsdalen[rediger | rediger kilde]

Gjennom Gudbrandsdalen mellom Lillehammer og Otta har E6 blitt oppgradert eller er under oppgradering på flere delstrekninger.[14]

  • motortrafikkvei Øyer–Tretten oppgradert til motortrafikkvei med forbikjøringsstrekninger i 2012, samt Øyertunnelen.
  • Fåvang–Elstad: Utvidelse og høyere standard planlegges (midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger)
  • Mellom Elstad (rett sør for Ringebu) og Frya planlegges ny trase utenom Ringebu sentrum, mulig anleggsstart i 2017.
  • motortrafikkvei Frya–Vinstra: Veien legges i tunnel under Hundorp og flyttes til vestsiden av Lågen utenom tettstedene Harpefoss og Vinstra, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2013, ferdig 2016.[15]
  • motortrafikkvei Vinstra–Sjoa: Legges utenom Kvam inkludert en ny tunnel gjennom Teigkampen på vestsiden, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2014, ferdig 2016.
  • motortrafikkvei Sjoa–Otta (ca. 12 km), planfase, mulig byggestart 2017/2018.

Samlet kostnad for oppgraderingene Elstad/Ringebu til Otta (totalt 56 km) blir på omkring 7 milliarder kroner. På strekning Frya-Sjoa økes dimensjonene på veibane og kulverter for å ta høyde for fremtidig flom.[16]

Lillehammer–Biri[rediger | rediger kilde]

På strekningen Biri–Vingrom ble veien i 2014–2015 utvidet med forbikjøringsfelt, og det ble satt opp midtrekkverk. Utvidelsen skal etter planen inngå i en fremtidig firefeltsvei Biri–Lillehammer.[17]

Biri–Kolomoen[rediger | rediger kilde]

Kolomoen–Moelv er en strekning på 43 kilometer, og E6 har vekselsvis to og tre felt. Statens vegvesen planlegger å utvide strekningen til en firefelts veg med midtdeler. Det er utarbeidet kommunedelplaner for strekningen. Anleggsstart tidligst etter 2018.[18] Mellom Biri og Moelv er det strekning på 2 km, inkludert Mjøsbrua. Ringsaker og Gjøvik kommuner arbeider (i 2015) med planer for området. Strekningen kan komme med i revisjon av nasjonal transportplan 2018–2027.[19]

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Alternative veier[rediger | rediger kilde]

Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Flere av dem går gjennom Sverige eller Finland.

Strekninger der E6 er mer enn dobbelt så lang som luftlinjen:

  • Skibotn–Alta 285 km / 134 km
  • Alta–Karasjok 247 km / 103 km
  • Lakselv–Kirkenes 400 km / 197 km

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ferjestatistikk 2012» (PDF) (PDF). Statens vegvesen. juni 2014. s. 198. Besøkt 7. januar 2015. 
  2. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  3. ^ Mellom 61°53′39″N 9°23′57″Ø og 61°51′31″N 9°24′37″Ø (koord)
  4. ^ «NAF veibok: Trondheim – Mosjøen – Kirkenes» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2006-10-03. 
  5. ^ SNL motorvei
  6. ^ NTB 15.11.1985.
  7. ^ «Flyplasskrysset åpnet». Statens vegvesen. 14.9.2016. Besøkt 17. september 2016. 
  8. ^ E6 Skaberud-Kolomoen Arkivert 26 juni 2015 hos Wayback Machine.
  9. ^ Sju års E6-ventetid er over
  10. ^ E6 Storsandnes–Alta (Alta vest)
  11. ^ a b http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6ulsbergmelhus. 
  12. ^ E6 Oppdal (lest 17. juli 2015)
  13. ^ «Folkefest da E6 åpnet på Oppdal». Vegvesenet. 19. oktober 2015. Besøkt 21. januar 2016. 
  14. ^ E6 Biri-Otta
  15. ^ E6 Ringebu-Otta
  16. ^ E6 FRYA - SJOA Kjempeflommen i 2011 utløste tidenes flomsikring langs den kommende storveien, Teknisk ukeblad, 5. juli 2015, lest 14. oktober 2015..
  17. ^ E6 Biri–Vingrom
  18. ^ E6 Kolomoen-Moelv
  19. ^ Statens vegvesen: E6 Moelv–Biri, lest 17. april 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]