Nord-Trøndelag
| Nord-Trøndelag | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Basisdata | |||||
| Adm.senter | Steinkjer | ||||
| Areal | 22 414,63 km² | ||||
| Befolkning | 133 045[a] | ||||
| Internettside | Internettside | ||||
| Politikk | |||||
| Fylkesordfører | Gunnar Viken (H) (2007) | ||||
| Fylkesrådsleder | Ingvild Kjerkol (Ap) (2011) | ||||
| Regjeringspartier | Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti | ||||
| Fylkesmann | Inge Ryan | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. oktober 2011)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Nord-Trøndelag er et norsk fylke med administrasjonssenter på Steinkjer. Fylket utgjør den nordlige delen av Trøndelag. Fylket grenser til nabofylkene Nordland i nord og Sør-Trøndelag i sør. I øst grenser fylket til Jämtlands län i Sverige. I vest har Nord-Trøndelag kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Det er vanlig å dele inn Nord-Trøndelag i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen, der de to sistnevnte ofte går under samlebetegnelsen Inntrøndelag.
Nord-Trøndelag er et typisk distriktsfylke med spredt bosetning og noen mindre byer og tettsteder. I Nærøy i Nord-Trøndelag finner man Norges minste by, Kolvereid. I tillegg finnes fem andre byer, Namsos, Steinkjer, Verdalsøra, Levanger og Stjørdalshalsen. Det ligger tre ruteflyplasser i fylket, Trondheim lufthavn, Værnes, Namsos lufthavn og Rørvik lufthavn, Ryum. Jord- og skogbruket la grunnlaget for industriutviklingen i fylket. I dag har fylket også en betydelig verkstedindustri, men det har fremdeles landets høyeste andel av sysselsatte i primærnæringene.[1]
Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Nord-Trøndelag fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges i direkte valg hver fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet fungerer som fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nord-Trøndelag fylkeskommune har helt eller delvis ansvar tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, kultur og tannhelse.
Innhold |
[rediger] Geografi
Landformene er sterkt preget av strøkretningen i Den kaledonske fjellkjede. Sand- og leireavsetninger fra Weichselistiden har dannet Nord-Trøndelag forholdsvis omfattende lavland, og det gode jorddekket gir mye fruktbart jordbruksland i områdene rundt indre del av Trondheimsfjorden, Inntrøndelag.[2] Namdalen, som ligger nord for Innherred, er et mer skogrikt landskap. Gran- og bjørkeskog dekker mye av fylket, og Nord-Trøndelag er det nest største tømmerproduserende fylket i Norge etter Hedmark. 49 % av fylkets areal ligger over grensen for produktiv skog.[2] Ellers er havstykket Folda med Foldafjorden beryktet for sine tusener av skjær og sin generelle lunefullhet.
Trondheimsfjorden har flere sidefjorder, som Stjørdalsfjorden, Åsenfjorden, Beitstadfjorden. Fjorden er forholdsvis dyp, og det er få øyer, men de største er Ytterøy og Tautra. Namsfjorden og Jøssundfjorden skjærer dypt inn i landskapet i Ytre Namdal, hvor kyststrøkene har hardere bergarter og mer sparsomt jorddekke.
[rediger] Geologi
I store deler av fylket er berggrunnen av helt overveiende kaledonsk opprinnelse. Berggrunnen i Stjørdalen, Frosta, Meråker og grensetraktene mot Sverige består hovedsakelig av leirstein og fyllitt. På Fosen og i ytre deler av Namdalen dominerer granittisk gneis, med innslag av glimmerskifer, grønnstein og amfibolitt. Strandflatelandskap er vanlig, og kan ses tydelig ved Borgan lengst nordvest i Vikna, hvor skjærgården dessuten har et buemønster grunnet forldinger og strukturer i gneisene.[3] Kystfjellene domineres av stripet gneis, men det finnes også andre karakteristiske former. Eksempelvis er Leka unik med sine ultramafiske bergarter og gabbro, og gir fjellene en brungul farge.[3]
I de innerste traktene av Namdalen, for det meste i Røyrvik og Lierne, er berggrunnen svært sammensatt, uten noen klart dominerende bergart. Både her og i Verdal, Steinkjer og Snåsa finner man større partier av omdannet ryolitt, samt kvartsitt og kvartsskifer. I Namsskogan er det store innslag av granitt, granodioritt og trondhjemitt. I kontaktsonene mellom leirskifer, sandstein og kalkfjell finnes flere forekomster av svovelkis og jernmalm, spesielt i Grongfeltet i Indre Namdal, i Meråker og i Malm.
[rediger] Natur
Fylkets høyeste fjell er Jetnamsklumpen (1 513 moh.) på grensen mellom Røyrvik og Hattfjelldal (Nordland), og ligger i Børgefjell nasjonalpark. Den desidert største innsjøen er Snåsavatnet, som med sin størrelse på 121,58 km² er den sjette største innsjøen i hele Norge. De største vassdragene i fylket er Namsen (ca. 200 km lang, Norges 10. lengste elv), Verdalselva og Stjørdalselva. Ialt utgjør ferskvann vel 7 % av fylkets areal.[2] To store forkastninger finnes på Fosen: Verran og Hitra-Snåsa. Verranforkastningen gjør at Verrasundet går langt inn i det fjellrike landskapet på Fosen.[3]
Skogen og høylandet i Nord-Trøndelag er en av få steder i Norge med fire arter av hjortedyr: Elg, rådyr, hjort og reinsdyr. Det er flere nasjonalparker i fylket, blant dem er Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, Børgefjell nasjonalpark, Lierne nasjonalpark og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
[rediger] Samfunn
[rediger] Utdanning
Videregående opplæring er det største tjenesteområdet innenfor fylkestingets ansvarsområde. Fylkesråd for utdanning er Anne Marit Mevassvik (Ap), mens fylkesutdanningsjef er Marit Schønberg. Om lag 7 000 ungdommer og voksne er elever eller lærlinger i videregående opplæring i Nord-Trøndelag, og fylkeskommunen har ansvaret for 11 videregående skoler inklusive Mære landbruksskole. Den største er Ole Vig videregående skole i Stjørdal, som har rundt 1 200 elever. Dessuten er det også to private, Aglo videregående skole og Val landbruksskole.
Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har avdelinger i Stjørdal, Levanger, Steinkjer, Verdal og Namsos. Utover dette er det fire private folkehøgskoler: Bakketun folkehøgskole, Namdals folkehøgskole, Skogn folkehøgskole og Sund folkehøgskole.
[rediger] Samferdsel
Europavei 6 (E6) går gjennom hele fylket, delvis som motorvei. Veien går fra Stjørdal til Steinkjer, videre til Grong, gjennom Namsskogan og til slutt videre inn i Nordland fylke. Europavei 14 (E14) går fra Stjørdal til Sverige via Meråker. Riksvei 17 (Rv17), eller Kystriksveien, starter på Steinkjer og går videre til Namsos og Nærøy, og videre inn i Nordland.
Nordlandsbanen, jernbanen mellom Trondheim og Bodø, går også gjennom fylket, og tilbyr regional- og lokaltog, sistnevnte kalt Trønderbanen. Øvrige jernbanelinjer er Meråkerbanen og Namsosbanen, hvor sistnevnte går fra Grong til Namsos og er uten trafikk. Ingen av jernbanenlinjene i Nord-Trøndelag er elektrifisert.
Hovedflyplassen for hele Trøndelag, Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal. Flyplassen er etter 2006 den fjerde største i Norge, og tilbyr reiser til de fleste hovedflyplassene i Norge, inkludert et tjuetalls daglige flygninger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Fra Værnes' utenlandsterminal går direkteruter til byer som Amsterdam, København, London og Stockholm, samt ukentlige flygninger til mange andre europeiske byer og chartermål i Sør-Europa. Widerøe har flygninger til Namdalen og Nord-Norge, inkludert de to regionalflyplassene i Nord-Trøndelag, Namsos lufthavn og Rørvik lufthavn, Ryum. Andre flyplasser i fylket er Bjørgan flyplass, Frosta flyplass, Gaundalen flyplass, Grønnøra flyplass, Snåsa, Henning flyplass, Meråker flyplass, Øian, Stjørdal sjøflyplass og Verdal flyplass.
Hurtigruten ankommer regelmessig Rørvik i Vikna.
[rediger] Næringsliv
De største virksomhetene i fylket regnet i omsetning for 2007:[4]
| Nr. | Navn | Næring | Kommune | Omsetning 2007 |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Helse Midt-Norge | Offentlig sykehusdrift | Stjørdal | 11 436 093 000 kr. |
| 2 | Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk | Kraftproduksjon | Steinkjer | 1 894 577 000 kr. |
| 3 | Helse Nord-Trøndelag | Offentlig sykehusdrift | Levanger | 1 731 684 000 kr. |
| 4 | Aker Verdal | Industri | Verdal | 1 339 692 000 kr. |
| 5 | Coop Inntrøndelag | Dagligvarer | Verdal | 738 937 000 kr. |
| 6 | NTE Nett | Kraftproduksjon | Steinkjer | 529 669 000 kr. |
| 7 | Nils Wiliksen | Fisk | Vikna | 489 099 000 kr. |
| 8 | Södra Cell Folla | Treforedling | Verran | 481 362 000 kr. |
| 9 | Sinkaberg-Hansen | Oppdrettsfisk | Nærøy | 460 068 000 kr. |
| 10 | Byggsenteret | Byggvarehandel | Steinkjer | 434 250 000 kr. |
[rediger] Politikk
Politisk er det karakteristisk for fylket at Arbeiderpartiet og Senterpartiet innehar så sterke posisjoner, og etter andre verdenskrig har hovedmotsetningene i nordtrøndersk politikk pleid å stå mellom disse. Byene i fylket, og i særdeleshet Steinkjer, har vært regnet som bastioner for Senterpartiet på nasjonalt plan. Før andre verdenskrig hadde Venstre en mer eller mindre enerådende posisjon i fylket, ettersom Høyre og Kristelig Folkeparti tradisjonelt har stått svakt. På 1800-tallet ble Nord-Trøndelag kalt «Det røde amt», som følge av radikale Venstre-menn på Stortinget fra amtet. Ved begge folkeavstemningene om norsk EF/EU-medlemskap har fylket hatt et stort nei-flertall. Fra 1990-årene har både Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vært representert på Stortinget fra fylket, og det politiske bildet har blitt mer likt landet forøvrig.
[rediger] Fylkestinget
Fylkestinget i Nord-Trøndelag består av 35 folkevalgte medlemmer. Etter fylkestingsvalget i 2011 er det fordelt slik at Arbeiderpartiet har 15 representanter, Senterpartiet har syv, Høyre har fem, Fremskrittspartiet har tre, Sosialistisk Venstreparti har to, Venstre har to, og Kristelig Folkeparti har én representant. Gunnar Viken fra Høyre er fylkesordfører, mens Johannes Sandstad fra Kristelig Folkeparti er fylkesvaraordfører.
Siden 2003 har det vært et parlamentarisk system i fylkestinget. Fylkesrådet, som sitter med den utøvende makten, består fra 2011 av fire fylkesråder utgått fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti med Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet som fylkesrådsleder, Anne Marit Mevassvik fra Arbeiderpartiet som fylkesråd for videregående opplæring og folkehelse, Terje Sørvik fra Arbeiderpartiet som fylkesråd for regional utvikling og kultur samt Tor Erik Jensen fra Høyre som fylkesråd for samferdsel og miljø.
[rediger] Stortingsrepresentanter
Ved stortingsvalget 2009 i Nord-Trøndelag ble følgende seks representanter valgt inn på Stortinget:
- Representant nr. 138: Gerd Janne Kristoffersen (Ap), Verdal
- Representant nr. 139: Arild Stokkan-Grande (Ap), Levanger
- Representant nr. 140: Robert Eriksson (Frp), Verdal
- Representant nr. 141: Lars Peder Brekk (Sp), Vikna
- Representant nr. 142: Susanne Bratli (Ap), Steinkjer
- Representant nr. 143: Lars Myraune (H), Frosta (utjevningsmandat)
[rediger] Historie
Navnet Trøndelag, norrønt Þróndalog - trøndernes lovområde, var allerede brukt i sagatiden. Þrónd(h)eimr, som er norrønt for trøndernes hjem, ble også brukt i sagatiden om bygdene rundt Trondheimsfjorden. Første ledd er folkenavnet þróndr, trønder, som kan ha sammenheng med verbet þroásk, vokse, og skulle dermed bety de sterke, fruktbare.
Nord-Trøndelag ble egen administrativ enhet i 1804 da det tidligere Trondhjems amt ble delt i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt.
[rediger] Administrative inndelinger
Utdypende artikkel: Administrative inndelinger i Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag deles inn i 24 kommuner, og seks tettsteder har bystatus. Av disse er det kun Levanger, Namsos og Steinkjer som er byer fra gammelt av, det vil si innehavere av kjøpstadsprivilegium. Levanger ble kongelig kjøpstad i 1836 og kongelig tollstad med eget tollkammer i 1837. Namsos og Steinkjer fikk ladestedsrettigheter i henholdsvis 1845 og 1857. Det er også Levanger, Namsos og Steinkjer som har de mest urbane bysentrumene, det vil si regulerte bysentrum med gatenett og torg fra gammelt av. Ellers har Rørvik et typisk småbypreg, men ikke bystatus. Fylket deles også tradisjonelt inn i tre eller fire distrikter.
[rediger] Byer
|
[rediger] Distrikter |
[rediger] Største tettsteder
Rangert etter innbyggertall (2011):[5]
- Steinkjer - 11 750 (Steinkjer)
- Stjørdalshalsen - 11 185 (Stjørdal)
- Namsos - 9 537 (Namsos)
- Levanger - 9 138 (Levanger)
- Verdalsøra - 7 838 (Verdal)
- Rørvik - 2 721 (Vikna)
- Skogn - 1 941 (Levanger)
- Kolvereid - 1 552 (Nærøy)
- Hell - 1 524 (Stjørdal)
- Malm - 1 293 (Verran)
- Straumen - 1 229 (Inderøy)
- Leksvik - 1 142 (Leksvik)
- Grong - 1 059 (Grong)
[rediger] Kommuner
Nord-Trøndelag er inndelt i 23 kommuner:
| Nr | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1702 | Steinkjer | Steinkjer | 21 080 | 1 564,26 | Nøytral | Innherred | ||
| 1703 | Namsos | Namsos | 12 795 | 777,85 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1711 | Meråker | Midtbygda | 2 471 | 1 273,59 | Bokmål | Stjørdalen | ||
| 1714 | Stjørdal | Stjørdalshalsen | 21 375 | 937,96 | Nøytral | Stjørdalen | ||
| 1717 | Frosta | Frosta | 2 495 | 76,34 | Nøytral | Stjørdalen | ||
| 1718 | Leksvik | Leksvik | 3 528 | 430,22 | Nøytral | Fosen | ||
| 1719 | Levanger | Levanger | 18 580 | 645,56 | Nøytral | Innherred | ||
| 1721 | Verdal | Verdalsøra | 14 222 | 1 547,65 | Nøytral | Innherred | ||
| 1724 | Verran | Malm | 2 914 | 601,53 | Nøytral | Innherred | ||
| 1725 | Namdalseid | Namdalseid | 1 697 | 769,69 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1736 | Snåsa | Snåsa | 2 164 | 2 342,83 | Nøytral | Innherred | ||
| 1738 | Lierne | Nordli | 1 435 | 2 961,58 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1739 | Røyrvik | Røyrvik | 495 | 1 584,77 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1740 | Namsskogan | Namsskogan | 928 | 1 417,13 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1742 | Grong | Grong | 2 361 | 1 136,21 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1743 | Høylandet | Høylandet | 1 270 | 754,40 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1744 | Overhalla | Ranemsletta | 3 577 | 729,78 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1748 | Fosnes | Jøa | 670 | 544,63 | Bokmål | Namdalen | ||
| 1749 | Flatanger | Lauvsnes | 1 104 | 459,29 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1750 | Vikna | Rørvik | 4 122 | 318,10 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1751 | Nærøy | Kolvereid | 4 990 | 1 066,70 | Bokmål | Namdalen | ||
| 1755 | Leka | Leknes | 593 | 109,47 | Nøytral | Namdalen | ||
| 1756 | Inderøy | Straumen | 6660 | 379,62 | Nøytral | Innherred | ||
| 17 | Nord-Trøndelag | Steinkjer | 131 344 | 22 414,98 | Nøytral | Trøndelag |
Mosvik var egen kommune til 1. januar 2012 da den ble slått sammen med Inderøy.
[rediger] Kultur
Fylkeskommunen deler årlig ut Nord-Trøndelag fylkes kulturpris. Prisen består av en skulptur utført av Nils Aas, et diplom designet av Steinar Berg og 20 000 kroner. Prisen ble første gang delt ut i 1982, og har senere blitt mottatt av kjente navn som Spelet om Heilag Olav, Hans Rotmo, D.D.E. og Åge Aleksandersen. Lornts Mørkved ble tildelt prisen i 1990, men nektet å motta prisen i protest mot fylkeskommunens beskjedne støtte til Norsk revyfestival, som Mørkved var med på å grunnlegge.
Norsk revyfestival ble etablert på Høylandet i 1987, og arrangeres annenhvert år. Et hundretalls revynummer blir spilt av en rekke grupper fra hele Norge, over 20 000 publikummere besøker festivalen, hvilket mangedobler kommunens innbyggertall på nærmere 1 300 mennesker i løpet av de fem dagene festivalen varer. Andre festivaler i Nord-Trøndelag inkluderer blant andre Råttistock, Risrock, Namsos rockfestival, Steinkjerfestivalen, Vikingfestivalen, Vømmølfestivalen og jazzfestivalen Soddjazz. På henholdsvis Stiklestad og Steinvikholm slott avvikles utendørsoperaene Spelet om Heilag Olav og Operaen Olav Engelbrektsson årlig.
Fylket er kjent for trønderrocken, med kjente navn som Prudence, Terje Tysland, Åge Aleksandersen, Hans Rotmo, Vømmøl Spellmannslag, Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken, Heimevernslaget og D.D.E. Flere av disse har tilknytning til Namsos, som samarbeider med Trondheim om prosjektet Rockheim, et nasjonalt kultursenter for rock med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet.
Fylkets tusenårssted er kystmuseet Norveg i Vikna.
Kåringen av Årtusenets trønderbok i 2000 gjenspeiler høydepunktene i trøndersk litteratur. Her kom Olav Duun fra Jøa i Fosnes kommune på andreplass.
[rediger] Kjente personer fra Nord-Trøndelag
- Åge Aleksandersen (1949–), musiker
- Marit Arnstad (1962–), politiker (Sp)
- Lars Peder Brekk (1955–), politiker (Sp)
- Henrik Brustad (1844–1899), kjempe
- Bjarne Brøndbo (1964–), D.D.E.-vokalist
- Olav Duun (1876–1939), forfatter
- Frode Estil (1972–), langrennsløper
- Joralf Gjerstad (1926–), «Snåsamannen»
- Mona Grudt (1971–), Miss Universe
- Guttorm Hansen (1920–2009), politiker (Ap)
- Bjarne Håkon Hanssen (1962–), politiker (Ap)
- Johan J. Jakobsen (1937–), politiker (Sp)
- Lorentz Diderik Klüwer (1790-1825), antikvar og offiser
- Jon Leirfall (1899–1998), politiker (Sp)
- Petter Northug (1986–), langrennsløper
- Ole Richter (1829–1888), politiker (V)
- Henry Rinnan (1915–1947), krigsforbryter
- Hans Rotmo (1948–), musiker
- Oluf Rygh (1833–1899), historiker
- Terje Tysland (1951–), musiker
- Ole Vig (1824–1857), folkeopplysningsmann
[rediger] Referanser
- ^ Nord-Trøndelag – næringsliv. Store norske leksikon.
- ^ a b c Nord-Trøndelag. Store norske leksikon.
- ^ a b c Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (red., 1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap, s. 21–27. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2.
- ^ Nord-Trøndelag: Driftsinntekter, Norges største bedrifter
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2011
[rediger] Litteratur
- Bull, Ida (red., 2005). Trøndelags historie. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 82-519-2000-0 [2 bind].
- Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (red., 1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2.
- (1942–1947). Trøndelags bygder i tekst og billeder : jordbruk, fiskeri, skogdrift, kultur, handel, industri. Trondheim [2 bind].
- Nissen, Harald A. (red., 2000). Trøndelagsbibliografien : oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng. Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. ISBN 82-991360-4-0.
- (1996). Nord-Trøndelag fylkeskommune : oversikt for tiden etter Andre verdenskrig. Nord-Trøndelag fylkeskommune. ISBN 82-91316-27-9.
- (1997). Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune. ISBN 82-91316-28-7.
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Nord-Trøndelag – bilder, video eller lyd |
- Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK)
- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
- Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd (NTBUR)
- Lokale historier/Lokalhistorie fra Nord-Trøndelag
|
|||||||||
|
|||||||||||