Jämtlands län

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jämtland

Våpen

Land Sverige Sverige
Landskap Jämtland
Härjedalen
Status Len (Län)
Adm. senter Östersund
Areal 49 444 km²
Befolkning 126 733 (2009)
Bef.tetthet 2,6 innb./km²
Jämtland

Jämtlands län (norsk: Jemtland) er et av Sveriges fylker (län) i det nordvestlige Sverige. Det grenser til fylkene Dalarnas län, Gävleborgs län, Västernorrlands län og Västerbottens län og fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag i Norge. Jämtland tilhørte Norge frem til 1645, da det ble avgitt sammen med Härjedalen (norsk: Herjedalen) i forbindelse med freden i Brömsebro.

Eneste by i fylket er Östersund, anlagt ved kongelig dekret 1786. Sentralmakten ønsket bedre feste i den store og tynt befolkede regionen som tradisjonelt hadde sterke handelskontakter vestover til Norge. Östersund var frem til nylig en garnisonsby, men det militære nærværet er nå avviklet. Mittuniversitetet har flyttet inn i regimentets gamle lokaler. Blant fylkets fremste turistattraksjoner er Jämtlands läns museum Jamtli, Frösö zoo og vintersportsstedet Åre.

Landskap[rediger | rediger kilde]

Jämtlands län er delt inn i landskapene Jämtland og Härjedalen.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Hovedoppgavene for fylkesadministrsjonen er å utføre de oppgavene gitt av Riksdagen og den svenske regjeringen, å koordinere og oppmuntre til fylkets økonomiske vekst og ivareta rettssikkerheten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Jemtland ble erobret og lagt under den norske kronen av kong Sverre under hans felttog i 1177/78. I verdslig henseende ble altså Jemtland lagt under Nidaros og senere Trondhjems len. Men i geistlig henseende ble landskapet liggende under erkebiskopen i Uppsala.

Historikerne har lenge behandlet Jemtland og en av de viktigste monografiene om forholdet mellom landskapet og Norge er Edvard Bull srs. bok fra 1927, Jemtland og Norge. Bull tar til orde for at Jemtland ikke er norsk. Han mener at landskapet fra naturens hånd tilhørte Sverige, noe som også gav seg til kjenne i geografi og topografi.

Jemtland var et grenseland. Det er kjent at det fra slutten av 1200-tallet ble definert en riksgrense mellom Sverige og Norge fra Jemtland og Sverige til Magnor-området. Fra før var det trukket en grense fra Göta-elv og nordover. Hva innebar en slik posisjon? På norsk har vi bare ett begrep for grenseområde. I engelsk terminologi har man begrepet frontier. Det finnes forskjeller i bruken av dette begrepet. I britisk engelsk terminologi blir begrepet brukt om en politisk grense mellom stater.

Jemtland lå i periferien innenfor det dansk-norske riket. Øystein Rian mener at man kan snakke om to arter av periferi. Den ene typen var et område som var dominert av et økonomisk og politisk sentrum. Til dette sentrumet kommuniserte periferien jevnlig. Rian mener at Nord-Norge kan stå som et eksempel på en slik periferi. Den andre typen region, var den som ”…nærmest levde sitt eget liv, vanskelig tilgjengelig fra omverdenen…” Her trekker han frem fjellbygdene i Sørøst-Norge og de indre skogsdistriktene i Finland. Sentralmakten klarte ikke å heve skattene i disse områdene på 1600- og 1700-tallet. Derfor ble disse områdene i liten grad underordnet sentralmakten. Jemtland er et klart eksempel på en slik periferi. Men Jemtland var ikke bare periferi. Landskapet ligger midt i Skandinavia. Fra den østligste delen og ut til Bottenviken er det bare 55 kilometer. Ved å skyve grensen frem til kysten ville den norske eller dansk-norske kongen kunne dele Sverige i to. Ingen ting tyder på at de noensinne hadde en slik plan, men fra svensk side er det blitt hevdet at man nettopp fra Erik XIV’s tid begynte å frykte for en dansk innsirkling av landet som det gjaldt å bryte gjennom. Dette må sies å være en defensiv forklaring på svensk krigspolitikk, som også kan tolkes offensivt: Ved å ta Jemtland ville man komme videre til norskekysten og dermed både få adgang til isfrie havner og kontroll over den stadig viktigere leia rundt Nordkapp til Kvitsjøen. Jemtland kunne således både tolkes som buffer og brohode. Fra og med den svenske okkupasjonen av Jemtland under den nordiske syvårskrig ble landskapet interessant for de nordiske maktene og ble gjentatte ganger inntatt av både dansk-norske og svenske styrker.

Forsvarsordning[rediger | rediger kilde]

Det finnes rester etter tre borganlegg i landskapet. Den ene er fra jernalder og den andre er det Ove Hemmendorff kaller ”…ett fogdefäste…” Disse ligger i Storsjöområdet. To av kirkene i Storsjöområdet har frittstående kastaler, det vil si et forsvarsverk tilknyttet en kirke. Det ene ligger i Sunne og det andre i Brunflo, og er begge oppført omkring 1180. Det har vært lite arkeologiske undersøkelser rundt kirkene i Jemtland. På sundet som skiller Rödön og Frösön ligger ruinen etter Tidbrandsholm, den ene middelalderborgen som er kjent fra Jemtland. Det vites lite om denne festningen. Den blir omtalt i en overenskomst mellom erkebiskopen av Uppsala og dronning Margrete fra 1402. I forskningen har man kommet frem til to forklaringer. Tidbrandsholm kan ha vært nyoppført da brevet ble skrevet, eller festningen kan ha blitt oppført som en tilholdssted for Albrecht av Mecklenburgs støttespillere. På 1950-tallet ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse. Man kom da frem til at det har stått et tårn på stedet. Tårnet kan helt eller delvis ha blitt bygd av tegl. Muligens kan Tidbrandsholm ha vært ”…ett fäste för en illa sedd fogde som råkat i onåd under avvecklandet av mecklenburgarnas regim.”

Magne Njåstad mener at man vet lite om jemtenes militære plikter. Han tar til orde for at det fantes en ”…eldre eksisterende forsvarsordning…” i landskapet. Han viser videre til at fogdene skulle avholde våpenting. Her måtte alle våpenføre menn møte med krigsutrustningen. Njåstad mener at det er Landslovens bestemmelser om våpen som gjaldt, men samtidig kan en egen jemtsk tradisjon ha vært bestemmende for hvordan dette fungerte i praksis. Janrik Bromé viser også til at det var viktig for kong Erik XIV å etablere en festning nær Norge. Jemtland var, kan man si, forsvarsløst da svenskene marsjerte inn i landskapet, først høsten 1563 og så vinteren 1564.

Statstilknytning[rediger | rediger kilde]

Jemtland var fra kong Sverres erobring i 1177/78 i statsrettslig henseende liggende under både Nidaros og Uppsala. Den verdslige myndighet ble utført av dansk-norske fogder, mens den geistlige myndighet tilhørte erkebiskopen i Uppsala. Et sentralt dokument som forteller om Jemtlands status er Diplomatarium Norvegicum XXII nr. 435 (1540). Det er en klage til kong Christian III. Her fortelles det om hvordan myndhigheten i Jemtland er fordelt. Klagen går på fremferden til fogden Trond Olsson, som hadde fart hardt frem i landet der. Videre fortelles det at han: "... offuerfaller han wore sognepresther med hug och slag som osz tilskickade ære aff Swerig och will dom vdj alle motto vforrette och forkrenckie dheris renthe så er oss nu fruchtandes att aff sådana handell som han i månge motte bedriffuer må komma noget obestånd heller tilltall aff the gode herre i Swerig osz fatige menn i framtidhen til nogen tunga." Med fredsavtalen i Stettin i desember 1570 ble all myndighet, inkludert den geistlige, overført til Danmark- Norge. I Stettinavtalens artikkel 13 går det frem at den gamle rettigheten svenskene hadde over kirken i Jemtland ble nå overført til Danmark-Norge: "...das die geistliche jurisdiction über Jempterland die der Kon. W. und dem Reich Schweden von alters her zugestanden, nach dieser zeit der Kon. W. zu Dennemarck und dem reich Norwegen übergeben..." (Danmark Norges Traktater II, s. 247f.)

Flere norske historikere har festet seg ved at Jemtland hadde en spesiell status innenfor det norske riket. Ludvig Daae kaller landskapet for et norsk ”Biland” som står i motsetning til øvrige norske landskap. Enkelte bestemmelser i Landsloven gjaldt imidlertid ikke i landskapet. I Jemtland, sier Daae, ble enkelte bestemmelser i Frostatingsloven bestående, samtidig fikk jemtene i tillegg egne retterbøter. Det var også et ”…særegent Landsthing (Jamtamot)…” i landskapet.

Historikeren Steinar Imsen mener at Jemtland var å ligne med et skattland. Han trekker frem at det var større likheter mellom Jemtland og de norske Atlanterhavsøyene, enn det var mellom Jemtland og øvrige norske landskaper, og at Jemtland hadde kommunale rettigheter på linje med de oversjøiske provinsene. Njåstad har sluttet seg til dette og fremhever noen fellestrekk ved skattlandene. For det første var de tributtpliktige, det vil si at de måtte betale skatt til den norske kronen. For det andre hadde kongen et nettverk av lojale støttespillere i landskapet, enten hirdmenn eller håndgangne menn som ivaretok forvaltningen av området på kongens vegne. Et tredje kjennetegn var at den norske suvereniteten over av området ble hevdet ved ”…en ”overbygning” over forskjellige lokale/regionale styringsformer.” Njåstad knytter an til Imsen og Espen Andresen som mener at det er riktig å snakke om at Jemtland var en ”provinskommune.”

Imsen mener at jamtamot/landstinget, de lokale kongsmennene/landskapets 24 og lagmannen var de tre bærende elementene i den jemtske provinskommunen. Ved å benytte landskapsseglet kunne jemtene utstede for eksempel supplikker som gjaldt for hele landskapet. Jamtamot ble avholdt rundt Gregoriusmesse i mars. Dette var provinskommunens offentlige sentrum og ”…jämtarnas viktigaste politiske forum. Jamtamot skilde sig från de norska lagtingen genom at det var ett allting, dvs. alla kunde delta.” De norske lagtingene var representasjonsting; her møtte representanter fra ulike skipreider, fylker osv. Fra slutten av 1400-tallet ble lagtinget innført i Jemtland. Tingstedet var Sproteid, og hit ble folk samlet ved St. Hans. Lagtinget skulle være landskapets fremste domstol. Imsen mener at lagtinget kan ha blitt innført som et ledd i kongemaktens ønske om politisk styring og kontroll. Lagtinget greide imidlertid ikke å svekke jamtamotets betydning. Et tegn på dette var at lagrettemannsinstutisjonen, altså menn som lagmannen hadde tatt i ed og som dermed ble anerkjent som lekdommere, knapt fikk noen betydning i Jemtland før 1613. Jamtamot ble på 1500-tallet et landsting. Imsen mener at dette førte til at jemtene fikk økte muligheter for politisk aktivitet. De mange supplikker og klager tyder på dette. Felles for supplikkene er at de har landskapsseglet påhengt.

Han mener at det var landskapsseglet og privilegiene forbundet med dette som dannet grunnlaget for provinskommunen. Landskapet fikk samtidig beholde sitt særpreg spesielt innenfor rettspleien. Skattlandene lå under den norske kongens herrevelde, men var ”…inte en del av Norge.” Innbyggerne i skattlandene betalte skatt, noe som viste at de var underordnet den norske kronen. Skattlandene var imidlertid ikke representert ved kongehyllinger.

Skattlandenes politiske liv var derfor organisert på lokale, særegne måter. Hvert skattland et offentlig fellesskap. Dette kommunale systemet ble innført av den norske kongemakten på 1200-tallet. For Jemtlands del ble dette systemet antakelig avviklet i løpet av første halvdel av 1600-tallet. I begynnelsen av 1500-årene ble Jemtland igjen et utsatt grenseområde, som det fra norsk side ble arbeidet aktivt for å få kontroll over. Dette skjedde på samme måte som på 1320- og 1330- tallet ved å innsette fremtredende norske og dansk-norske stormenn som hadde sitt maktgrunnlag i Norge, som lensherrer.

I 1527 overtok Gustav Vasa altså kontrollen over den svenske kirken. Dermed stod det to konger overfor hverandre i Jemtland. Gustav Vasa gjorde i løpet av 1520- og 1530-årene en rekke fremstøt for å sikre den svenske kirkens – dvs. kronens interesser i landskapet og for å hindre at Jemtland skulle bli et brohode som truet hans egen posisjon i Sverige. Men på tross av en rekke trusler satte han aldri i verk tiltak for å annektere landskapet. Etter 1540 var Jemtland ikke lenger noe konfliktområde.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edvard Bull: Jemtland og Norge. Oslo 1927.
  • Ove Hemmendorff: Jämtlandsk borg- og medeltidsforskning i Anders Wallander & Leif Grundberg (red.): Mittnordisk medeltid. Härnösand 1992.
  • Magne Njåstad: Grenser for makt. Konflikter og konfliktløsning mellom lokalsamfunn og øvrighet ca. 1330-1540. Trondheim 2003.
  • Bromé, Janrik: Jämtland och Härjedalens historia, andra delen 1537-1645. Stockholm 1945.
  • Bäckman, Vidar m.fl. (red): Jämtland – Härjedalen 1645-1945. Utgitt i anledning Minnesutställningen i Østersund sommaren 1945.
  • Holm, Olof: Den norsk-svenska riksgränsens ålder och hävd i Collegium Medievale 2003.
  • Rian, Øystein: Sentrum og periferi i Øyvind Bjørnson, Egil Nysæter & Arve Kjell Uthaug(RED.): Til debatt. Bergen 1998

Referanser[rediger | rediger kilde]