Marisko
| Marisko | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cypripedium calceolus L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | marisko, fruesko, olavsbolle |
| Hører til: | orkidefamilien, Asparagales, enfrøbladede planter |
| Rødlistestatus: | Nær trua (NT) |
| Habitat: | alkalisk jord i gammelskog |
| Utbredelse: | Europa, Asia og Nord-Amerika |
Marisko (Cypripedium calceolus) også kalt Olavsbollen er en plante i orkidefamilien.
[rediger] Utseende
Mariskoplanter blir som regel rundt 30–50 cm lange med ugreina stengler og store, runde blader med tydelige nerver.
Hver plante får 1–2 blomster, og blomstene til marisko er forøvrig regna av mange for å være de peneste viltvoksende blomstene i Norge. De er flere centimeter store, og består av en stor, bolleforma, gul leppe og fire lange, rødbrune blomsterdekkblader som peker i hver sin retning. I tillegg har blomsten små, rødprikkede staminodier som skal trekke insekter til blomsten. Mariskoplantene står i grupper på fra noen få til mange titalls individer.
[rediger] Forekomster i Norge
Marisko er ingen sjelden plante, og den finnes fra Porsgrunn i sør til Porsanger og Sør-Varanger i nord.
Likevel er den totalfreda, og den står oppført i den nasjonale rødlista under kategorien nær trua (NT). Grunnen til det er dels at marisko er knytta til kalkrik berggrunn og dessuten aldri er tallrik der den forekommer, dels at den er avhengig av gammelskog på voksestedet og dels at den til alle tider har blitt plukket og gravd opp nettopp fordi den er så vakker.
I dag finner du marisko spredte steder på Østlandet, på Nordmøre, i Trøndelag og mye av Nord-Norge. Marisko er motivet for kommunevåpenet til Snåsa, og den er også fylkesblomst i Nord-Trøndelag, fylket som Snåsa ligger i. Børvatnet naturreservat i Bodø har landets nest største forekomst av marisko.
[rediger] Se også
 |
Commons: Cypripedium calceolus – bilder, video eller lyd |
