Akevitt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akevitt er et skandinavisk brennevin (regnes for å være det nordiske "nasjonalbrennevinet") med rundt 40 volumprosent alkohol, som kan være klar, eller ha en gyllen farge. I Norge er akevitten basert på potetsprit, mens nabolandene produserer akevitt basert på kornsprit, slik som snaps. Poteter blir most og gjæret, og blir så destillert. Råspriten blir deretter rektifisert før den settes sammen med krydderdestillat og vann. deretter venter fatmodningen, som er spesiell for de fleste norske akevittene. Betegnelsen akevitt stammer fra det latinske aqua vitae som fritt oversatt betyr "livets vann". Brennevin kommer fra det tyske Branntwein.
Korrekt serveringstemperatur er etter smak og behag, men i Danmark foretrekker mange dansker å drikke akevitten avkjølt, noe som reduserer smaken en del.
Innhold |
[rediger] Det krydrede brennevinet
Akevitten får sin karakteristiske smak fra de mange krydderne som destilleres sammen med sprit og vann for så å bli blandet med rektifisert potetsprit. Karve er det viktigste krydderet og er nesten alltid brukt, men andre krydder kan også blandes inn for å gi god smak, for eksempel; anis, dill, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskall og lakris og pors.
[rediger] Historie
Man vet ikke hvor lenge det har blitt laget akevitt i Norge, men den første gangen den ble nevnt var i 1531. Den 13. april dette året sendte Eske Bille, en danske som var slottsherren til Bergenshus en pakke til Olav Engelbrektsson, den siste erkebiskopen i Norge, som da bodde på Steinvikholm slott i Stjørdal. Pakken inneholdt:
-
- "nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes."
Akevitten som Engelbrektsson fikk var ikke den samme som vi drikker i dag - den var basert på korn og ikke potetsprit som nå, og var urenset, det vil si med en stor andel fusel. Akevitt har etter dette utviklet seg i over 400 år til å bli den drikken som nordmenn setter pris på til norsk tradisjonsmat.
Avholdsmannen Christopher Hammer, skrev på sent 1700-tall flere bøker der han beskrev, for den norske bonde, hvordan denne skal sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for en importert sådan. Han er derav benevnt «akevittens far».
[rediger] De forskjellige typer
Akevitt deles gjerne inn i tre kategorier:
Taffel: Akevitt som ikke er lagret på fat, og som derfor er lys eller helt klar på farge. Denne akevitten har også den mest utpregede kyrddersmaken.
Brun akevitt: Brun akevitt har fått fargen sin etter å ha blitt lagret på eikefat. Smaken på denne er også noe rundere enn på taffelakevitten.
Linieakevitt: Har fått navnet sitt etter tradisjonen med å sende eikefatene med akevitt med skip til Australia og tilbake igjen, og den har dermed passert ekvator to ganger. Sjøluften og fatenes rulling, blant andre faktorer, sies å ha en spesiell og positiv innvirkning på akevittens modningsprosess. I 1805 dro «Throndhjems Prøve» til Batavia (Indonesia) med norske handelsvarer. I lasten var også noen fat med norsk potetsprit. Brennevinet ble ikke solgt, og fatene ble med tilbake . Da skipet kom hjem før jul i 1807, oppdaget en at det hadde skjedd et lite under med brennevinet - og Linie Aquaviten var oppdaget. Markedsføringen startet ikke før rundt 1830. Dagens linieakevitt, Løiten Linie og Lysholm Linie, sendes fortsatt tur-retur Australia med skip fra Wilh. Wilhelmsen som transportør.
[rediger] Servering av akevitt
Akevitt serveres gjerne bart, men kan også brukes som en ingrediens i miksede drinker. Drikkes den bart, serveres den gjerne til fet mat, som ved julemiddagen, og den serveres i shotglass eller akevittglass. Mange foretrekker å drikke akevitt godt avkjølt, noe som gjør at den mister mye av den gode smaken, og dette anbefales bare til de hvite akevitypene (taffel). Eksklusiv akevitt kan gjerne serveres i cognac-glass.
[rediger] I dag
Det finnes veldig mange forskjellige akevittyper som blir laget i Norge. De fleste bruker forskjellige oppskrifter, forskjellig lagringstid, og forskjellige krydderblandinger. Løiten Linie, Gammel Opland, Lysholm Linie og Simers Taffel regnes som de fire klassiske, men mange setter også pris på Gilde Non Plus Ultra som ligger mer mot cognac i stil enn mot akevitt, på grunn av sin lange fatlagring (12 år). Norske Akevitters Venner gir ut et eget medlemsblad fire ganger per år, blant annet med råd vedrørende bruk av akevitt sammen med mat. Mange nordmenn feirer den 13. april som «akevittens dag». I Norge kan man nå også oppleve de norske tradisjonene rundt mat og akevitt på Akevittruten.
Danskene bruker ofte navnet snaps om usøtet krydret brennevin på basis av akevitt. De senere årene har danske kroer og spritfabrikanten De forenede danske Gjær og Spritfabriker gått sammen om å lage snapser slik at hver kro på Snapseruten har sin egen spesielle.
