Akevitt

Linjeakevitt

Akevitt er et skandinavisk brennevin (regnes for å være det nordiske «nasjonalbrennevinet») med rundt 40 volumprosent alkohol, som kan være klar, eller ha en gyllen farge. I Norge er akevitten basert på potetsprit, mens nabolandene produserer akevitt basert på kornsprit. Poteter blir most og gjæret, og blir så destillert. Råspriten blir deretter rektifisert før den settes sammen med krydderdestillat og vann. Deretter venter fatmodningen, som er spesiell for de fleste norske akevittene. Betegnelsen akevitt stammer fra det latinske aqua vitae som fritt oversatt betyr «livets vann». Brennevin kommer fra det tyske Branntwein.

Korrekt serveringstemperatur er etter smak og behag, men i Danmark og Tyskland foretrekker de fleste å drikke akevitten til dels sterkt avkjølt. Dette tar bort de «rå» elementene i akevitt som ikke er fatmodnet.

Det krydrede brennevinet

Akevitten får sin karakteristiske smak fra de mange krydderne som destilleres sammen med sprit og vann for så å bli blandet med rektifisert potetsprit. Karve er det viktigste krydderet og er nesten alltid brukt, men andre krydder kan også blandes inn for å gi god smak, for eksempel; anis, dill, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskall og pors. Jf. EUs regelverk skal karve eller dill alltid være hovedkrydderet.

Historie

Man vet ikke hvor lenge det har blitt laget akevitt i Norge, men den første gangen den ble nevnt var i 1531. Den 13. april dette året sendte Eske Bille, en danske som var slottsherren på Bergenshus en pakke til Olav Engelbrektsson, den siste erkebiskopen i Norge, som da bodde på Steinvikholm slott ved Stjørdal. Pakken inneholdt:

«nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes.»

Akevitten som Engelbrektsson fikk var ikke den samme som vi drikker i dag - den var basert på korn og ikke potetsprit som nå, og var urenset, det vil si med en stor andel fusel. Akevitt har etter dette utviklet seg i over 400 år til å bli den drikken som nordmenn setter pris på til norsk tradisjonsmat.

Avholdsmannen Christopher Hammer, skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for den norske bonde hvordan denne skal sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for importerte drikkevarer. Han er derav benevnt «akevittens far».

De forskjellige typer

Akevitt deles gjerne inn i tre kategorier:

Taffel: Akevitt som er ulagret eller har ligger på gamle fat i kort tid (3-6 mnd.), og som derfor er lys eller helt klar på farge. Denne akevitten har også den mest utpregede kryddersmaken.

Brun akevitt: Brun akevitt har fått fargen sin etter å ha blitt lagret på eikefat. Smaken på denne er også noe rundere enn på taffelakevitten. det finnes også brun akevitt som ikke er fatmodnet. denne er tilsatt sukkerkulør for å få ønsket farge. De fleste «brune» akevitter produsert i Norge er fatmodnet, og jf. regelverket som trådte i kraft våren 2011 må all akevitt som skal betegnes «Norsk akevitt» modnes minimum 6 mnd.

Linjeakevitt: Har fått navnet sitt etter tradisjonen med å sende eikefatene med akevitt med skip til Australia og tilbake igjen, og den har dermed passert ekvator to ganger. Komnstant bevegelse, høy luftfuktighet og vekslende temperatur bidrar til akselerert modning, som en ikke får når akevitten ligger på et fatlager. I 1805 dro «Throndhjems Prøve» til Batavia (Indonesia) med norske handelsvarer. I lasten var det også noen fat med norsk potetsprit. Brennevinet ble ikke solgt, og fatene ble med tilbake. Da skipet kom hjem før jul i 1807, oppdaget en at det hadde skjedd et lite under med brennevinet - og Linie Aquaviten var oppdaget. Markedsføringen startet ikke før rundt 1830. Dagens linieakevitt, Løiten Linie og Lysholm Linie, sendes fortsatt tur-retur Australia med skip fra Wilh. Wilhelmsen som transportør.

Servering av akevitt

Akevitt serveres gjerne bar, men kan også brukes som en ingrediens i miksede drinker. Drikkes den bar, serveres den ofte til tradisjonsmat som er røkt, saltet, speket eller gravet, som ved julemiddagen. Akevitt bør serveres i små tulipanformede glass. Mange foretrekker å drikke akevitt godt avkjølt, noe som gjør at den mister mye av den gode smaken, og dette anbefales bare til de lyse ulagrede akevittypene.

I dag

Det finnes veldig mange forskjellige akevittyper som blir laget i Norge. De fleste bruker forskjellige oppskrifter, forskjellig lagringstid, og forskjellige krydderblandinger. Løiten Linie, Gammel Opland, Lysholm Linie og Simers Taffel regnes som de fire klassiske, men mange setter også pris på Gilde Non Plus Ultra som ligger mer mot cognac i stil enn mot akevitt: Dette på grunn av den lange fatlagringen (12 år). Norske Akevitters Venner gir ut et eget medlemsblad fire ganger per år, blant annet med råd vedrørende bruk av akevitt sammen med mat. Mange nordmenn feirer den 13. april som «akevittens dag». I Norge kan man nå også oppleve de norske tradisjonene rundt mat og akevitt hos aktøren Akevittruten.

I Danmark benyttes vel så gjerne navnet snaps om usøtet krydret brennevin basert på karve. De senere årene har danske kroer og Danisco, De forenede danske Gjær og Spritfabriker,gått sammen om å lage snapser slik at hver kro på Snapseruten har sin egen spesielle snaps. Danisco eies i dag av svenske Vin & Sprit - som i sin tur eies av Pernod Ricard.

Eksterne lenker

• Norske Akevitters Venner
• Akevittruten
• Akevitt Guide frå Carl Johan
• Løiten Brænderi
• Test av akevitt Eksperter i forbrukernettstedet klikk.no tester hvert år de mest solgte akevittene på polet.