Hans Konrad Foosnæs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Konrad Foosnæs
Hans Konrad Foosnæs
Født 2. februar 1846
Namdalseid, Norge
Død 29. juli 1917 (71 år)
Beitstad, Norge
Yrke Gårdbruker, skolemann
Parti Venstre
Norges landbruksminister
19081910
Regjering Knudsen I
Forgjenger Sven Aarrestad
Etterfølger Wollert Konow
Stortingsrepresentant
18831885; 18891900; 19041906
Valgkrets Nordre Trondhjems amt

Hans Konrad Foosnæs

Hans Konrad Henriksen Foosnæs (født 2. februar 1846 i Namdalseid, død 29. juli 1917 i Beitstad) var en norsk gårdbruker, skolemann og politiker (V). Han var en sentral politiker i tiårene før og etter 1900, og fikk stor betydning på en rekke områder, som folkehøyskolestyrer, bondefører, skytterleder og stortingsrepresentant. Foosnæs nådde toppen i sin politiske karrière da han var landbruksminister 19081910. Ifølge historiker Terje Bratberg var Foosnæs en utmerket taler som kunne være bitende ironisk når han ble forarget, men som var elskverdig av person og talte varmt for de sakene han trodde på.[1] På hans eldre dager oppstod det en persondyrkelse som kunne minne om den kulten rundt Bjørnstjerne Bjørnson.[1] På sitt dødsleie mottok Foosnæs et telegram fra et bondestevne på Stiklestad som hyllet ham som «de norske bønders Tord Foleson».[1]

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Årgård i Namdalseid i Nord-Trøndelag i 1846, som sønn av Henrik Thomassen Foosnæs (18121878) og Magdalene Hansdatter Barlien (18021867). Han ble dermed født inn i et storbondemiljø, hvor farfaren Thomas Foosnæs var stortingsrepresentant og nært knyttet til bondeføreren Hans Barlien, hvis datter ble gift med Henrik Foosnæs og dermed mor til Hans Konrad Foosnæs. En annen datter av Barlien var mor til Albert Fenger-Krog, som dermed var Foosnæs' fetter. Henrik Foosnæs var lokalpolitiker og foregangsmann innen jordbrukets utvikling. Hans Konrad Foosnæs' fødested var Barliens tidligere eiendom, men samme år flyttet de til slektsgården Fosnes i Beitstad i dagens Steinkjer kommune.

Foosnæs giftet seg første gang i 1877, da med Marie Severine Sivertsdatter Bragstad (18561880), søster av Johannes Bragstad, Kristian Bragstad, Peder Martin Bragstad og Ole Sivert Bragstad. Som enkemann giftet Foosnæs seg på nytt i 1885, da med Anne Kjerstina Guldahl (18641927).

Privatarkivet etter Foosnæs befinner seg på NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket. Det inneholder personlige dokumenter, korrespondanse og diverse dokumenter av lokalhistorisk interesse, som f.eks. gårdsdokumenter.

Yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Foosnæs fikk sin første utdannelse på fastskolen i Beitstad. Han var elev i det første kullet ved Sagatun FolkehøyskoleHamar 1864–1866. Han fikk deretter privatundervisning i Christiania om vinteren 1866–1867, og oppholdt seg ved to folkehøyskoler (deriblant Roskilde folkehøyskole) i Danmark 1867–1868. Ved sistnevnte ble han kjent med Lars M. Bentsen, og de to bestemte seg for å opprette en folkehøyskole i Trøndelag.

Foosnæs var bestyrer ved den første folkehøyskolen nordenfjells 18721876, og denne ble holdt på Re i Stjørdal. I 1876 tok Foosnæs over farsgården i Beitstad, og i perioden 1876–1879 drev han en ny folkehøyskole som ble holdt vekselvis i Vefsn, Overhalla, Grong, Stod, Inderøy og Beitstad. Foruten yrket som gårdbruker hadde han en rekke interesser innenfor næringslivet i hjemfylket, og var grunnlegger av Indtrøndelagens Dampbaadsamlag, en stor skog- og sagbrukseier, styreformann ved Mære landbruksskole 18941908, formann i amtsskolestyret, medlem av representantskapet i Norges Brannkasse og styreformann i Beitstaden Sparebank 18731889. Foosnæs var forøvrig amtsrevisor 1881–1908.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han hadde mange jern i ilden, både lokal- og rikspolitisk. Han var medlem av Beitstad herredsstyre fra 1878, og var ordfører 18801910 og 19141916.[2] Han var valgmann 1876–1903, ble valgt til vararepresentant til Stortinget i 1876, og var fast innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 18831885, 18891900 og 19041906. Foosnæs' klare hovedinteresser var landbrukspolitikk og jernbanepolitikk, og han var medlem av Stortingets landbrukskomité 1889–1906[2] (formann 1892–1894 og 1898–1900),[1] medlem av landbrukskommisjonen av 1895, medlem av lappekommisjonene av 1889, 1892 og 1897 og formann i Finnmarkens jordsalgskommisjon 1902–1908.

Foosnæs var republikaner og motstander av unionen med Sverige. Han var med på å grunnlegge det frivillige skyttervesenet i 1882, som en motvekt til den kongekontrollerte hæren, og under Statsrådssaken og riksrettssaken i 1884 var Foosnæs formann i Skyttersamlagenes fellesstyre.[1] Han var også formann i Indtrøndelagens og Namdalens folkevæbningssamlag fra 1881. Ved unionsoppløsningen i 1905 var Foosnæs medlem av Stortingets spesialkomité. Han var motstander av Karlstadforliket, opptatt av samenes rettigheter i grenseområdene og motstander av desarmeringen av grensefestningene.[1] Han uttalte fra Stortingets talerstol at man lett kunne ha møtt svenskene med 100 000 mann, med klar hentydning til skytterbevegelsen.[1] Da Norges statsform ble et aktuelt spørsmål, holdt Foosnæs fast på republikken, men ved kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i Trondhjem i 1906 var han allikevel medlem av Stortingets deputasjon.[1]

Foosnæs nådde toppen av sin politiske karrière som statsråd i Landbruksdepartementet i Gunnar Knudsens første regjering fra 19. mars 1908 til 1. februar 1910. Foosnæs' viktigste landvinning som landbruksminister var antagelig loven som gav kommunene forkjøpsrett til skog.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906. Foosnæs ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1901, og fikk kommandørkorset av 1. klasse av samme orden i 1910.

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i H.K. Foosnæs. Norsk biografisk leksikon.
  2. ^ a b Hans Konrad Henriksen Foosnæs. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hans Konrad Foosnæs – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Odin Kvam 
Beitstads ordfører
Etterfølger:
 Odin Kvam 
Forgjenger:
 Christoffer Hjelde 
Beitstads ordfører
Etterfølger:
 Odin Kvam