Jekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anna Olava, rekonstruksjonen av en sunnmørsjekt som er utstilt på Herøy kystmuseum.
Ei jekt med tørrfisk i Sandviken i Bergen. Fotografi tatt en gang mellom 1870 og 1890

Jekt er betegnelse for en bred, liten seilskute, de eldste uten fast dekk, vanligvis med én mast. Jekta førte råseil. Over råseilet kunnet jekta føre toppseil. Enkelte jekter ble omrigget med to master, og førte da sneseil på mesanmasta, som sto lengst akterut. Disse fartøyene ble kalt jektegaleaser. Etter hvert fikk jektene halvdekk for-, akterut, evt. også langs sidene. I stedet for dekk midtskips hadde jekta løse flak som beskyttet lasten. Disse kunne heves hvis lasten var høyere enn skandekket.

Innhold

Om jekter [rediger]

Jektene ble klinkbygget på nordisk manér. De ble bygget etter lokale håndverkstradisjoner langs kysten fra Vestlandet og nordover. Byggingen var fullstendig basert på båtbyggerens erfaring, uten tegninger eller modeller. Enkelte av de siste jektene ble «kravellert», også kalt «klavert», dvs. ombygget til kravell, enten ved at klinkerhuden ble skiftet ut med kravellhud, eller at kravellhud ble lagt utenpå klinkerhuden.

I over 400 år ble jektene brukt som fraktefartøy langs kysten, fra Vestlandet og nordover. Fra Nord-Norge var lasten ofte tørrfisk sørover, gjerne til Trondheim eller Bergen, og ofte trematerialer mm. nordover. Også på Vestlandet ble jektene brukt til større by-handelsferder (fra Sogn, Sunnhordland og Rogaland, til Bergen eller Stavanger); her var lasten til byen ofte treprodukter, frukt, ved, levende dyr oa.

Størrelsen på ei jekt ble oppgitt i antall tønner og ikke som mål i lengde og bredde. Formen og de løse flakene gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over skandekket. I løpet av andre halvpart av 1800-tallet gikk småskipsbyggerne over til å bygge kravellbygde jakter. Disse hadde om lag samme funksjon som jektene, men egnet seg best til klippfiskfart mm. Jakta kunne ikke laste tørrfisk opp over masta slik jektene kunne, fordi riggen ville komme i veien.

I dag er Jekta Pauline den siste seilende jekt i verden (om man ser bort i fra Nordlandsjekta «Brødrene», som er en rekonstruksjon av en jekt). Jekta Pauline har hjemhavn på Kjerknesvågen kai i Inderøy, som er like ved der den ble bygd (Letnes). Jekta var 150 år i 2010.[1]

Sammenblanding av typer [rediger]

Betegnelsene jakt og jekt er så like at de ofte feilaktig blir brukt om hverandre. Enkelte steder har betydningen jekt festet seg slik at den fortsatt – feilaktig – brukes om begge båttypene, for eksempel i Ryfylke.

Se også [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ Jekta Pauline – Egge museum

Eksterne lenker [rediger]