Beitstad
Koordinater: 64°5′6,7200″N 11°21′50,339″Ø
| Beitstad | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Nord-Trøndelag | ||||
| Kommune | Steinkjer | ||||
| Innbyggernavn | Beitstøing[1] | ||||
| Areal | 200 km² | ||||
| Postnummer | 7730/7739 Beitstad | ||||
Beitstad er en bygd i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Den var tidligere en egen kommune, og ble opprettet som Beitstad formannskapsdistrikt i 1837. 1. januar 1904 ble Namdalseid skilt ut fra Beitstad som egen kommune. Beitstad hadde da 2 946 innbyggere. Videre ble Malm skilt ut fra Beitstad som egen kommune 1. juli 1913. Innbyggertallet i Beitstad ble da 1 934. 1. januar 1964 ble Steinkjer storkommune dannet ved sammenslåing av Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Steinkjer og Stod. Beitstad hadde ved sammenslåingen 2 563 innbyggere og et areal på 200 kvadratkilometer[2].
Innhold |
[rediger] Geografi
Beitstad ligger på østsiden av Beitstadfjorden, den innerste enden av Trondheimsfjorden. Den er en typisk jordbruksbygd som strekker seg fra fjorden og inn i innlandet mot Kvam i øst og Namdalseid i nord, grenser mot Verran i vest og Egge i sørvest.
Kvernå allmenning var opprinnelig statsallmenning, men ble i 1799 kjøpt av Widerøe-Toning og skiftet senere eiere flere ganger. På slutten av 1800-tallet ble ca. 20 % av arealet statsallmenning, mens resten ble bygdeallmenning. Mange av gårdene i den sørlige og vestlige delen av bygda har sine rettigheter i Follafoss allmenning i Verran.
Nordfjellet er et populært område for hyttebygging, og flere felt er utlagt i de senere år. Ved sjøen er Sør-Beitstad det mest attraktive stedet for fritidsboliger. Høyeste punkt i Beitstad er Jønnumsklumpen, 537 meter over havet.
[rediger] Næringsliv
I Beitstad er det både husdyrhold, kornproduksjon og skogsdrift. Spesielt kjent i det siste har Jådåren blitt med sitt «duofjøs» – to fjøs i ett bygg, som det eneste i sitt slag i hele landet. Jådårbyggene er også kjent for sin satsing på fjørfeproduksjon. I sin tid var det fire meierier i bygda, nemlig Hammeren, Bartnes, Solberg og Bjørkbu. Dessuten var Dyrstad meieri i Egge brukt av de fleste gårdene på Jådåren. I dag er nærmeste meieri i Verdal.
Frem til større fiskefartøyer kom inn på Hjellbotn og trålte sjøbunnen, var det et rikt sildefiske her, og silden sammen med poteten var nok kjærkommen for mange i den tid for å holde sulten på avstand. «Stor-Sivert» hadde på 1800-tallet fiskeforedlingsbedrift på Utvikøra, og sendte fiskevarer til mange steder.
Det er noe gjenværende industri i mindre skala. Opp gjennom tidene har det vært mange butikker rundt omkring i bygda, men i dag er det bare to stykker igjen, en i Sprova og en i sentrum. I sin tid var det flere steder med bensinpumper. I dag er det bare på Vellamelen det er mulig å få kjøpt drivstoff.
Fra 1916 til 1931 hadde bygda eget elektrisitetsverk nedenfor Fergfossen på grensen mot Verran, men det ble ikke bygd opp igjen etter at det brant ned. I dag er vassdraget vernet.
[rediger] Samfunn
Samferdselsmessig ligger Beitstad sentralt til med Riksvei 17 som har snodd seg gjennom bygda siden 1867, med diverse utbedringer av svinger med mer opp gjennom årene frem til i dag. Således synes det rettferdig overfor næringsliv og beboere at en helt ny framtidsrettet vei er under planlegging. I en periode da dampskip var vanlig, var det flere dampskipsanløp i bygda.
Skolekretsene Moen, Bartnes, Solberg, Jådåren (Svarva), Velle og Sprova hadde inntil sentraliseringa på 1950-tallet hver sin skole, nå er det to, Moen i Sør-Beitstad og Beitstad skole på Vellamelen. Ved Beitstad skole er nå nybygging i full gang. Beitstad fikk sin første fastskole på Velle i 1808, en av de aller første i Nord-Trøndelag.
Innen idrett har bygda hatt gode utøvere i flere idrettsgrener. Innen ski har det vært flere med gode resultater både på 1800-tallet og særlig i senere år. Også innen fotball er det flere utøvere som har spilt i høyere divisjoner. Det er flere representanter fra bygda som har hatt verv innen organiseringen av idretten både på krets- og landsplan.
Beitstad omfattes av Beitstad prestegjeld, som har Beitstad kirke på Utvik som sognekirke.
[rediger] Historie
Det er mange fornminner, flere helleristninger (bergkunst) fra bronsealderen, blant annet på Bardal, Hammer, Tessem og Benan. Gravhauger finnes i mange områder av bygda fra sør til nord, og det er tre bygdeborger: Elnanslottet i Sør-Beitstad, Østvikslottet og ved Steinfjellet i Sprova. Varde har det vært på vakthaugen i Sør-Beitstad.
I 1814 var bygda representert med tre utsendinger ved riksforsamlingen på Eidsvoll, nemlig sogneprest Hans Midelfart, bonde og lærer Sivert Paulsen Bratberg og sersjant og gårdbruker Daniel Larsen Schevig (Daniel Skevik). Beitstad har hatt flere stortingsrepresentanter, og også en statsråd, nemlig landbruksminister Hans Konrad Foosnæs.
Bank hadde bygda fra 1857 til omkring 1970. I dag går de fleste betalinger over internett og med kort. Beitstaden telefonsamlag kom i drift i 1895, ble overtatt av staten i 1943. I dag er det flere og flere som har bare mobiltelefon.
[rediger] Referanser
- ^ Personnemningar til stadnamn i Noreg. Språkrådet.
- ^ Beitstad kommune. Steinkjerleksikonet.
