Ole Vig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Vig
Ole Vig
Født 6. februar 1824
Stjørdal, Norge
Død 19. desember 1857 (33 år)
Christiania, Norge
Yrke Lærer, redaktør, forfatter, lyriker

Ole Vig (født 6. februar 1824 i Vikmarka i Stjørdal, død 19. desember 1857 i Christiania) var en norsk skole- og folkeopplysningsmann som arbeidet for utdanning for alle. I Rune Slagstads bok De nasjonale strateger karakteriseres Vig som «en folkeopplysningsmann og nasjonsbygger som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt demokrati». Vig regnes av mange som den norske folkehøyskolens far, selv om Vig selv ikke fikk oppleve skoleslagets etablering i løpet av sitt korte liv.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Vig vokste opp i et fattig småbrukerhjem med haugiansk preg på Vikanlandet, nordvest for Stjørdalshalsen. Småbruket var husmannsplass under Røkke Nordre og Vig tilhører Røkke-slekten. Han lærte tidlig å lese, og det unge talentet ble oppdaget under konfirmasjonsundervisningen av presten F.A. WiderøeVærnes i 1839.[1] Med Widerøes hjelp kom Vig til seminaret i Klæbu i 1841, og var ferdigutdannet lærer i 1843. Siden hadde han lærerstillinger i Åfjord og Kristiansund.

Virke[rediger | rediger kilde]

Gjennom presten Frederik Wexelsen kom han i kontakt med Grundtvig-bevegelsen i Trøndelag. Sommeren 1851 fikk han mulighet til å komme til Sorø Akademi i Danmark, hvor han også møtte denne danske presten og skolemannen. Han gikk på sine ben det meste av veien til Danmark. Underveis besøkte han sin venn Fredrik Wexelsen på Toten, der han også traff Wexelsens søster, Marie Wexelsen som han forelsket seg i. Vig besøkte Wexelsen-familien flere ganger, og skrev til slutt et frierbrev der han åpenbarte sine følelser overfor Marie. Hun svarte med å uttrykke sympati og vennskapelige følelser, men avviste ekteskap. Vig forble tro mot sin kjærlighet til Marie, og begge forble ugifte. Samme år gav Vig ut en diktsamling.

Som sekretær for Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og redaktør i Den norske Folkeskole tok han opp arven etter Henrik Wergeland. I 1854 flyttet Vig dessuten inn til Wergelands forhenværende bolig i Pilestredet 31 (kalt Hjerterum) i Christiania. Som medlem av styret for det som senere ble Det norske Theater, kom Vig i kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Vig var med i teaterslaget i 1856, og han samarbeidet med Knud Knudsen om arbeidet for å få et norsk skriftspråk. Han var også opptatt av å få folkeboksamlinger på bygdene, og for å få folkehøyskoleetablering også i Norge. Han var redaktør av bladet «Folkevennen» fra 1851 til 1857.

Som et bilag til «Folkevennen» ble Sange og Rim for det norske Folk ugitt i 1854. Denne sangboka kom til å bli skjelsettende. I over hundre år hentet norske skolesangbøker sitt kjernerepertoar fra utvalget i Sanger og Rim.

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Sitat Det er så meget jeg ville sagt mitt folk og fedreland før jeg dør, og derfor må jeg bruke hver stund så flittig. Sitat
– Ole Vig på dødsleiet
Ole Vigs grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Ole Vig hadde rukket å ta farvel med sine venner før han døde av tuberkulose i advent 1857 i Hjerterum, ensom og fattig, bare 33 år gammel. Mange av hans visjoner ble realisert etter hans død. Da Norges første folkehøyskole, Sagatun FolkehøyskoleHamar, ble innviet i 1864, minnet grunnleggerne Olaus Arvesen og Herman Anker om Vigs innsats og inspirasjon. Etter Ole Vig lever blant annet diktet «Blant alle lande», som han skrev som en fedrelandssang. Stjørdal kommune markerte Ole Vig-året i 2007, i forbindelse med at det da var 150 år siden Vig døde. Ole Vig-året ble markert med diverse kulturarrangementer, de aller fleste av dem direkte knyttet til Vig og hans virke. Året ble avsluttet med konsert for næringslivet og elever ved Ole Vig vgs. i Værnes kirke den 19. desember.

Det er reist en bronsestatue av Ole Vig utenfor Stjørdal rådhus. Statuen er utført av Hjalmar Hansen og ble avduket i 1971.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1850Den norske Stortyv Ole Pedersen Høylands fuldstændige Liv og Levnet skrevet under pseudonym Rasmus Berg
  • 1851Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom
  • 1851Norske Bondeblomster. Poetiske Forsøg
  • 1852Religiøs Læsning for Menigmand
  • 1852Religiøs Læsning for Folket
  • 1854Salmer og Sange til Brug ved Skolelærer-Møde
  • 1854Sange og Rim for det norske Folk, med Ludvig M. Lindeman
  • 1854Kirketaler av Lars Lindrot, oversatt
  • 1854Udvalg af Lars Lindrot aandelige Sange, oversatt
  • 1857Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olav Røkke: Folket Mitt. Molde 1951.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Høverstad, T: Ole Vig. Oslo 1953.
  • Johnsen, B.H.: Ole Vig – ideen om en folkeskole.
  • Slagstad, Rune: De nasjonale strateger. 1998. ISBN 82-530-2336-7.
  • Vaage, H. og S. (red.): «Pedagogiske profiler». I: Norsk biografisk leksikon, s. 81–98, 2. utgave, 2004.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]