Rissa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rissa

Våpen

Kart over Rissa

Land Norge Norge
Fylke Sør-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Rissværing
Adm. senter Rissa sentrum
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&621.55&621,55 km²
3&502&590&590 km²
3&501&31.55&31,55 km²
Befolkning 3&503&6 646&6 646[a]
Kommunenr. 1624
Målform Nøytral
Kommuneblomst Kusymre
Internettside www.rissa.kommune.no
Politikk
Ordfører Ove Vollan (H) (2011)
Varaordfører Anita Nesset Kristiansen (H) (2013)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Rissa

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Rissa er en kommune i Fosen i Sør-Trøndelag. Den ligger på en halvøy avgrenset i nordvest av Stjørnfjorden og i sør og sørøst av Trondheimsfjorden. Fra nordvest til sørøst grenser den til Bjugn og Åfjord i Sør-Trøndelag, og Verran og Leksvik i Nord-Trøndelag. Den grenser også mot Trondheim kommune i Trondheimsfjorden

Geografi[rediger | rediger kilde]

Rissa kommune ligger på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag fylke, og omfatter kyststrekningen nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden. Rissa kommune er nabokommune til Trondheim med Trondheimsfjorden som kommunegrense. Den grenser også til Nord-Trøndelag fylke i øst.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kommuneadministrasjonen ligger i tettstedet og kommunesenteret Rissa, ved terskelfjorden Botn. De siste 20 årene har innbyggertallet svingt mellom 6.400 og 6530.

Rissa har fem grunnskoler, hvorav to skoler fra 1. til 7. klasse og 3 fra 1. til 10. klasse. I kommunesenteret ligger også Rissa videregående skole og Fosen folkehøgskole. Det er fem kommunale og tre private barnehager, alle for aldersgruppen 0-6 år.

Kommunen er inndelt i tre omsorgssoner som omfatter sykehjem, eldresenter, hjemmehjelpsordning, hjemmesykepleie samt oppfølgningstjeneste for psykisk utviklingshemmede og mennesker med psykiatriske lidelser.

Rissa kommune svarer til Stadsbygd prestegjeld i Den norske kirke. Det finnes seks kirker i kommunen, Rissa kirke, Stadsbygd kirke, Rein kirke, Hasselvika kirke, Ramsvik kirke og Frengen kirke.

Reiseavstand til Trondheim er en drøy time via fergesambandet Flakk–Rørvik.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunevalget 2003[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 35,4 -3,6 943 -160 10 -5 2
Fremskrittspartiet 6,7 1,8 178 39 2 1 1
Høyre 7,8 -2,1 207 -74 2 -2 1
Kristelig Folkeparti 8 -2,8 212 -93 2 -2 1
Senterpartiet 26,1 3,1 694 42 7 -2 2
Sosialistisk Venstreparti 12,1 4,8 322 114 3 1 2
Venstre 3,9 -1,2 105 -38 1 -1
Valgdeltakelse/Total 55,6 % 2661 27 9
Ordfører: Per Skjærvik (Ap) Varaordfører: Per Brovold (SV)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kommunevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 22,5 -16,1 745 -374 5 -6
Sosialistisk Venstreparti 3,2 -2,4 106 -55 1 -1
Senterpartiet 15,6 -7,1 518 -141 4 -2
Kristelig Folkeparti 4,5 -2,5 150 -55 1 -1
Venstre 5,5 0,6 182 39 1
Høyre 32,7 23,9 1083 829 8 6
Fremskrittspartiet 8,4 0,9 278 60 2
Demokratene 2,4 2,4 79 79 0
Pensjonistpartiet 5,2 2,7 173 101 1
Valgdeltakelse/Total 67,7 % 3314 23 9
Ordfører: Ove Vollan (H) Varaordfører: Anita Nesset Kristiansen (H)
Merknader: Kilde: Kommunal- og Regionaldepartementet

Næringliv[rediger | rediger kilde]

Landbruk er den viktigste næringen i kommunen, mens Bergen Group Fosen (tidligere Fosen Mekaniske Verksteder) og ITAB (tidligere Legra) er viktige industribedrifter. Ellers finnes en relativt variert industri med næringsmiddel-, trevare og verkstedindustri. I kommunesenteret finnes kjøpesenter med godt utvalg av ulike forretninger og flere dagligvarebutikker.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det geografiske området som i dag utgjør Rissa kommune, er resultatet av kommunesammenslåingen i 1964. Deler av datidens Stadsbygd, Rissa og Stjørna ble slått sammen til en storkommune. Dagens kommunevåpen hentyder også til kommunesammenslåingen der de tre rosene symboliserer hver sin kommunedel.

Vi har spor av menneskelig aktivitet fra tidlig i yngre steinalder, trolig for 5000- 5500 år siden. Helleristningene på Stykket i Stadsbygd (elgfigurer) vitner om ei tid da menneskene i Trøndelag ennå levde av fiske og fangst, foruten sanking av skjell, planter og røtter.

Ved hjelp av navneforsking kan en temmelig sikkert slå fast at det har bodd folk i kommunen fra før vikingtid (yngre jernalder). Eksempler her er navn som ender på vin og heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Trolig var det stor folketilvekst her i tidlig vikingtid, noe alle «-stad» navna vitner om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Navneforskinga forteller oss at det alt i vikingtid var fast bosetting omtrent i de samme områdene det bor folk i dag, over tusen år seinere.

Navnet Rissa (lokal uttale: Ressa) er ikke sikkert forklart, men kan være avledet av norrønt Rissi, navn på bukta av Trondheimsfjorden (Botn) som går inn her, eller til norrønt ris – bergrygg eller verbet risa – stige. Sistnevnte betydning kan være bergryggen Blåheia som ris (stiger) opp fra fjorden. Noen navneforskere mener navnet kan ha et annet opphav, nemlig strømmen inn til Botn som riser opp og ned.

Rissa er også kjent for naturkatastrofer. Mest kjent er Rissaraset i 1978 da et kvikkleireskred tok med seg over 20 bygninger og 1 person omkom. Det er også kjent at det gikk et leireras på Dale i 1760 hvor 17 mennesker omkom.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Ord og våpen[rediger | rediger kilde]

Utgangspunktet for kommunevåpenet er hertug Skule Bårdsson (1189-1240), som eide godset og kongsgården Rein i Rissa. Ved utgraving i Erkebispegården i Trondheim ble det funnet deler av en gravstein hvor en person er avbildet med hertugkrone/ krans. Dette antas å være Skule. Det er ut ifra dette bildet på gravsteinen motivet er hentet. Den grønne bunnfargen i kommunevåpenet symboliserer at Rissa er en primærnæringskommune, og sølvfargen på ringen og kransene hentyder til det rike sildefisket i Stjørnfjorden og Råkvåg. Våpenet hentyder også til kommunesammenslåingen hvor de tre rosene symboliserer hver sin kommunedel.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er det store teateramfiet som ligger mellom Prestegårdshagen og Museet Kystens arv på Stadsbygd. Dette ble anlagt i forbindelse med at området ble valgt til tusenårssted for Rissa kommune i år 2000. De største teateroppsetningen her var dramatiseringa av Johan Bojers roman Den siste viking i 2001 og 2002. I en ny oppsetting i 2005 trakk forestillingen nesten 7000 tilskuere.

Friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Rissa kommune har en meget variert natur som gir muligheter for et usedvanlig rikt friluftsliv innenfor korte avstander. Fra høyfjellsområdene i Skurven til fjæra ved fjorden er det et stort spenn i årstidsvariasjon, klima og frodighet. Her finnes fine utfartsterreng for langrenn og en alpinbakke (Haugsdalen Skisenter). Det er mange gode fiskevann og to lakseelver, Nordelva og Skauga. Langs fjorden og ved en del av vatna finnes fine badeplasser.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Rissa har vært arena for mange historiske begivenheter, ikke minst på kongsgården og nonneklosteret på Rein. Driftige rissværinger og staværinger (fra Stadsbygd) dro på lofotfiske med Åfjordbåter, og la grunnlaget for fylkesmuseet Kystens arv på Stadsbygda. Rundt det rike sildefisket i Stjørnfjorden vokste tettstedet Råkvåg med bryggerekka frem. I dag er det en rekke aktiviteter i Råkvåg, med museum, utstillinger, overnattingstilbud og bevertning.

Kjente rissværinger[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]