Frostatinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frostatinget
Bauta på Tinghaugen, Frosta

Frostatinget (norr. Frostuþing) var navnet på Trøndelagens lovområde, fellestinget, fordi det hadde sete på LogtunFrosta i Nord-Trøndelag. Man er usikker på når Frostatinget begynte sitt virke, men man antar at det går helt tilbake til 400-tallet og omfattet de – på den tiden – åtte trøndelagsfylkene:

Inntrøndske:

Uttrøndske:

På 900-tallet ble også Nordmøre, Romsdal og Namdalen en del av Frostatinget.[2] Fosen var på dette tidspunkt en del av Nordmøre. Ifølge Magnus Lagabøtes landslov skulle hvert fylke i Uttrøndelag være representert med 60 mann, hvert fylke i Inntrøndelag 40, mens tilsvarende for Romsdal og Namdalen var to fra hvert skipreide og Nordmøre inkludert Fosen tre fra hvert skipreide og det samme fra Oppdal.[3]

Dagens Frostating, Frostating lagmannsrett, omfatter fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, og har sete i Trondheim.

Bauta på Frostating.jpg

Frostatingseglet[rediger | rediger kilde]

Frostatingseglet viser kong Magnus Lagabøte på St. Hansdag i 1274 idét han sitter på tronen og gir lagmannen for Frostatinget den nye Frostatingsloven. Tingbøndene – tre stykker – står på kongens venstre side, kongen i midten med kronen på hodet og septeret i hånden, og med den norske loven under føttene. Nederst i seglet er det to bueskyttere; den ene sikter på et ekorn, mens den andre sikter på en fugl. Både ekornet og fuglen sitter i hvert sitt tre.

Originalen til Frostatingseglet er i det norske Diplomatarium, og står i et dokument datert 1. juni 1453, trykt i Dipl. Norv. VIII no. 349 .[4]

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ På grunn av manglene sider i Aslak Bolts jordebok er det usikkert om Klæbu tilhørte Gauldøla fylke, men i nyutgaven av 1997 presenteres dette som ganske sikkert.
  2. ^ Andersen, side 61
  3. ^ Andersen, side 257
  4. ^ Frosta i gammel og ny tid, s. 82–83

Litteratur[rediger | rediger kilde]