Strindafylke
Strindafylke (Norrønt: Strindafylkí) var ett av de åtte historiske fylkene i Trondheimen fra jernalderen til ut i middelalderen. Strindafylket var Ladejarlens hjemfylke. Strindafylket omfattet Nidaros og omlandet, Lade, Ranheim, Strindheim, Selsbakk og Byåsen. På de andre sidene av Strindfjorden hørte Leksvik, Frosta og Åsen også til Strindafylket.
De historiske fylkene i Trondheimen var lokale rettsfellesskap med hvert sitt fylkesting. De ble dannet en gang i eldre jernalder eller begynnelsen av yngre jernalder.[1] De fire fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke utgjorde Inntrøndelag som hadde ting på Mære. Utsendinger fra de fire fylkene i Inntrøndelag og de fire fylkene i Uttrøndelag: Stjordølafylke, Strindafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, møttes også til Frostating på Frosta. På 900-tallet ble også Nordmørafylke, Romsdølafylke og Naumdølafylke en del av Frostating.
Skipreider[rediger | rediger kilde]
Strindafylke bestod av fire skipreider:[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Andersen 1977, s. 58–61.
- ^ Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... 1849. s. 78.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jørn Sandnes (1971). Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1600. Universitetsforlaget.
- Per Sveaas Andersen (1977). Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130. Universitetsforlaget. ISBN 8200024121.
- Aslak Bolt (1997). Aslak Bolts jordebok. Riksarkivet. ISBN 8254800529. [ny utgave]