Oljeteknologiindustrien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Oljeteknologiindustrien, også kalt oljeservice- eller leverandørindustrien, er en næringsgruppering som består av selskaper som leverer ulike olje- og gassrelaterte produkter eller tjenester til operatørselskaper eller andre oljeteknologiselskaper. Oljeteknologiindustrien er Norges største fastlandsnæring, og landets største eksportnæring etter olje og gass.[1]

Den norske oljeteknologiindustrien[rediger | rediger kilde]

Den norske oljeteknologiindustrien omsatte for 361 milliarder kroner i 2011, hvilket gjør næringen til Norges største fastlandsbaserte industri. [1] Av den totale omsetningen, ble 42 prosent omsatt utenfor Norge. Dermed er oljeteknologiindustrien Norges største eksportnæring etter eksport av olje og gass. [2].

Oljeteknologiindustrien består av 4 000 bedrifter som leverer produkter og tjenester innen alt fra seismikk, boreutstyr og undervannsteknologi til fabrikasjon, maritim industri og oljevernutstyr. Det selskapene har til felles er at de leverer løsninger til norsk og internasjonal petroleumsindustri, og bedriftene er regnet for å være kompetanse- og kapitalintensive. [3] [1]

Blant de største selskapene finner vi riggselskaper og skipseiere som Seadrill, Fred. Olsen Energy, DOF, Farstad Shipping og Solstad Offshore. I tillegg kommer store offshore og maritime utstyrsleverandører som National Oilwell Varco, Aker Solutions, FMC Technologies, Kongsberg Gruppen og Rolls Royce Marine. [1]

Sysselsettingen[rediger | rediger kilde]

Industrien består i dag av 190 000 ansatte. Dette inkluderer både de som direkte leverer til operatørselskapene, og underleverandører til disse selskapene igjen. Til sammenligning arbeidet det 23 000 mennesker i operatørselskapene i 2012. [3] Aktiviteten i industrien er spredd over hele landet, og det er bosetning knyttet til industrien i 424 av 429 kommuner. Noen av industriens største og viktigste kompetansearbeidsplasser ligger på steder som Fosnavåg, Ågotnes, Ålesund, Kongsberg og i Agder. [3]

Lønnsnivået i industrien er høyt. Gjennomsnittlig lønnskostnader inkludert avgifter har økt fra i overkant av 400 000 til i overkant av 800 000 i 2010. I samme periode har gjennomsnittslønnen i norsk næringsliv økt fra i overkant av 300 000 til nær 500 000. [3] Som følge av den høye verdiskapningen er også samfunnsbidraget fra industrien betydelig. Oljeteknologiindustrien bidro med 130 milliarder kroner i skatter og avgifter i 2010. Av disse var 85 milliarder kroner skatter og avgifter fra bedrifter, mens de resterende 45 milliardene kom fra arbeidstakere. [3]

Omsetning og verdiskapning[rediger | rediger kilde]

Av industriens totale omsetning på 361 milliarder kroner, var 152 milliarder omsatt utenlands i 2011. Dette er mer enn en firedobling på ti år, og andelen internasjonal omsetning har samtidig økt fra 29% til 42%. [1]

Verdiskapningen per ansatt i oljeteknologiindustrien var 1,3 millioner kroner i 2010. Dette er femti prosent høyere enn i næringslivet for øvrig. For ti år siden var situasjonen annerledes. Da var verdiskapningen per ansatt i denne industrien lavere enn i næringslivet for øvrig. [3]

Konkurransedyktighet[rediger | rediger kilde]

Norsk oljeteknologiindustri er i dag internasjonal konkurransedyktig, og rangeres på lik linje med industrien i Storbritannia og Houston. [4] Markedsandelen innen viktig markedssegmenter er høy. Som eksempel kan det nevnes at den globale markedsandelen innen boreutstyr er på 90 prosent, mens markedsandelen innen seismikk og subseautstyr er på 50 prosent. [1]

Petroleumsressursene finnes i stadig større grad offshore, på større havdyp og i mer krevende farvann. Dette har vært en viktig faktor bak omsetningsveksten, og den økende etterspørselen etter norske rigger og ulike service-skip. Som en konsekvens av dette har også markedet for verftene som bygger disse enhetene og deres utstyrsleverandører utviklet seg positivt. [5]. Det er anslått at investeringsbehovet i petroleumsindustrien vil tredobles frem til 2030, fra 350 milliarder USD til 1000 milliarder USD. Behovet for investeringer i den globale oljesektoren forventes å tredobles frem mot 2030, fra 350 milliarder USD til 1 000 milliarder USD. Veksten er ventet å være størst innen subsea og flytende produksjon. [6]

Klynger[rediger | rediger kilde]

Helt siden det norske petroleumsindustrien startet for 40 år siden, har det vært et mål for myndighetene å bygge opp en sterk norsk oljeteknologiindustri. Mange av disse bedriftene er organisert gjennom klyngeprogrammet Norwegian Centre of Expertise (NCE) som er eid av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. NCE er et klyngeutviklingsprogram for miljøer utpekt som ekspertisesentre i Norge innen forskjellige tekniske fagfelter.

  • NCE Maritime: Den maritime klyngen på Møre er blant de få komplette maritime klyngene i verden. Et tett samarbeid er en viktig årsak til at omsetningen er doblet siden 2005, til over 50 milliarder kroner. Klyngen teller i dag over 20 000 ansatte. [7]
  • NCE NODE: Bedriftene i teknologiklyngen i Agder hadde ved årtusenskiftet 1 500 ansatte og omsatte for 3-4 milliarder kroner. I dag har bedriftene omkring 9 000 ansatte og en omsetning på 45 milliarder kroner. [8] Bedriftene i NCE NODE utvikler bore-, laste/ losse/forankring- og bølgekompenseringsteknologi.
  • NCE Subsea: Klyngen som er lokalisert i Hordaland, samler mer enn 130 bedrifter, kompetanseaktører og utviklingsaktører med fokus på undervannsløsninger. Klyngen har over 8 000 ansatte og omsetter for nærmere 20 milliarder kroner.
  • NCE Systems Engineering: Teknologiklyngen på Kongsberg hadde ved årtusenskiftet omkring 6 000 ansatte og en omsetning på 10 milliarder. I dag har dette økt til over 10.000 ansatte i Norge og 23 000 globalt med en samlet omsetning på over 37 milliarder kroner.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Rystad Energy 2012, Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper.
  • Menon, februar 2012. Eksport fra norske regioner – Hvorfor så store forskjeller?
  • Menon, april 2012. Totale sysselsettings- og skatteeffekter av petroleumsvirksomhet i Norge - utsikter til fremtidig vekst
  • Boston Consulting Group, november 2012. Kapasitet i den norskbaserte petroleumsrettede leverandørindustrien

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Rystad Energy 2012: Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper. [1] hentet den 30. november 2012
  2. ^ Menon, februar 2012. Eksport fra norske regioner - hvorfor så store forskjeller [2] hentet den 30. november 2012
  3. ^ a b c d e f Menon, april 2012. Totale sysselsettings- og skatteeffekter av petroleumsvirksomhet i Norge - utsikter til fremtidig vekst [3] hentet den 30. november 2012
  4. ^ Menon, januar 2011. Ære være - vurdering av offshore leverandørindustris bidrag til økt ressursutnyttelse på norsk sokkel [4] hentet den 30. november 2012
  5. ^ Boston Consulting Group, november 2012. Kapasitet i den norskbaserte leverandørindustrien [5]hentet den 30. november 2012
  6. ^ Rystad Energy, 2011: Intsok Annual Market Report (2012-2015).
  7. ^ Møreforskning, 2011. NCE Maritime klyngeanalyse 2011 [6]hentet den 30. november 2012
  8. ^ Eksportsuksess for Leverandørindustrien, Aftenposten, publisert 28.06.2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]