Fyllitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fyllitt
 
Hovedmineral: kvarts og glimmer
Gruppe: metamorfe
Tetthet i g/cm3:
Bruksområde: bygningsstein, gulvflis, terrassedekke, trapper m.m.
Annet: svært kløv god i liggeplanet
Liste over bergarter

Fyllitt eller fyllittskifer er en svakt metamorf bergart. Fyllitt er lagdelt og har gode kløvegenskaper (milli- til centimeter tykke flak).

Den består av lagvise mineraler. Hovedmaterialene er kvarts og glimmer. Men også noe feltspat, kloritt, pyritt, grafitt og karbonat finnes. Glimmeret er dannet av sericitt, som er finblandet muskovitt.

Fyllitt er rustrød, grønn eller grå eller mørk, nesten svart. Vanligvis grønnlig eller grålig. Dersom den har et høyt innhold av grafitt er fargen mørk. Grafittinnholdet kommer av leire med organiske rester. Grafitten gir bergarten en skinnende glans på kløvflatene som vanligvis er småfoldet eller rynket overflate.

Forvitringsjord av fyllitt gir gode vekstmuligheter for planter, og mange steder faller ofte fyllitt i bergrunnnen sammen med dyrket mark. Et godt eksempel her er Venabygd i Ringebu[1].

Dannelse[rediger | rediger kilde]

Fyllitt er dannet ved avsetning (sedimentering) av leire, på bunnen av vann (innsjøer eller hav) fra kambro- til silur-perioden.

Leiren er avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Senere er disse brakt ned i jordskorpen. Ved temperatur på omtrent 400°C og trykk opptil 5 kB har sedimentlagene blitt omdannet (sementert) fra leire til skifer. Fyllitt er bare svakt omdannet (metamorfose) og ikke fullstendig slik som hos andre metamorfe bergarter, der bergarten er krystallisert. Fyllitt mangler krystaller.

Graden av omdanning (metamorfose) fra leire gir ulike kvaliteter av skifer. Leirskifer er ikke omdannet og er en ganske myk skifer. Fyllitt er hardere og mer omdannet, mens glimmerskifer er hardest og den mest omdannede.

Norske fyllittbrudd[rediger | rediger kilde]

Den er vanlig i langs den kaledonske foldingsaksen, som strekker seg fra sørvest i Rogaland og nordover langs hele Norge.

Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  • Tretten – brukes som bygningsstein både ute og inne. Gulv- og veggflis, trapper, taktekking, terrasser. Skiferen har handelsnavnet Fåvang-skifer. Det er to varianter med ulike farger.
    • Fåvang-skifer Coloritt – en rustrød-grå skifer
    • Fåvang-skifer naturell – en grå-svart skifer
  • Tana
  • Friarfjord
  • Øystre Slidre

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vegetasjon og beite pa venabygdsfjellet Skog og landskap. (rapport) (besøkt 6. august 2012)
geologistubbDenne geologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.