Nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

En nasjonalpark er et større områdevern som en stat iverksetter for å ta vare på viktige naturverdier. Innenfor en nasjonalpark kan det videre finnes strengere former for områdevern, for eksempel et eller flere naturreservater eller naturminner. Jakt og friluftsliv er som regel tillatt på bestemte vilkår i en nasjonalpark, men generelt gjelder det at man ikke skal forstyrre dyrelivet der unødig.

[rediger] Nasjonalparker i Norge

I Norge regnes nasjonalpark som en middels streng verneform. Et svakere vern er landskapsvernområde, mens strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til landskapsvernområder og naturreservater, er nasjonalparker som regel av betydelig størrelse. Nasjonalparker kan omfatte store fjellområder, øyer og daler eller liknende. I følge norsk lov skal en nasjonalpark hovedsakelig bestå av statsgrunn.

Norges første nasjonalpark var Rondane nasjonalpark, som ble opprettet i 1962. For tiden har fastlands-Norge 29 nasjonalparker med et samla areal på 22 000 km², mens Svalbard har 7 nasjonalparker på til sammen 14 500 km². Dermed er 7% av fastlandet og 24% av Svalbard verna som nasjonalpark.

I Norge opprettes nasjonalparker i medhold av naturvernloven og vedtas ved såkalt kongelig resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmyndighet for de fleste nasjonalparkene. På Svalbard er verneområdene forankret i Svalbardmiljøloven, og her er Sysselmannen forvaltningsmyndighet.

[rediger] Nasjonalparker i utlandet

Verdens eldste nasjonalpark er Yellowstone i USA. Den ble opprettet for å ta vare på dyrelivet i området, men også på grunn av de vulkanske landskapene med geysirer og varme kilder.

Noen kjente utenlandske nasjonalparker er:

Personlige verktøy