Bompengefinansiering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bomstasjon på en bompengefinansiert vei

Bompengefinansiering er en finansieringsmodell for veiprosjekter der en veistrekning bygges, eller utbedres, ved at brukerne av veien betaler en avgift hver gang de passerer et betalingspunkt, f.eks. en bom. Flere land bruker bompengefinansiering for å bygge ut motorveinettet, og i Norge er det bomveier inn til flere av de største byene.

Bompenger, bakgrunn og typer[rediger | rediger kilde]

Norges første (delvis) bompengefinansierte prosjekt var Vrengen bru mellom Tjøme og Nøtterøy i 1932. Fra 1980-årene har omfanget av bompengefiansiering økt som en følge av sterk trafikkvekst og økt behov for investeringer. Bompengefinansiering er nå vanlig i forbindelse med større offentlige (statlige, fylkeskommunale eller kommunale) veiprosjekter, broer og tunneler. På enkelte ferjestrekninger blir det tatt inn forskudds- eller løpende bompenger som er øremerket utbygginsprosjekter trafikantene vanligvis vil nyte godt av fordi de fleste bruker den finansierte strekningen. Forskuddsbompenger er i ferd med å bli mere vanlig.

I for eksempel Frankrike er det motorveinettet som finansieres. Bompenger avgis for hver gang man nærmer seg en lokal avkjøring. Satsene varierer med avstanden mellom bodene. De som ikke ønsker å betale, har alltid et eldre veinett til rådighet som alternativ. Gamleveien vil ikke sjelden bli lengre og i praksis like dyr å kjøre.

Bompengefinansierte veier er delvis finansiert av offentlige myndigheter, delvis av brukerne, og andelen som finansieres av bompenger er ofte fra 50-75 %. I Norge står lokale, offentlig eide bompengeselskaper vanligvis for innkreving av bompenger. Slike selskaper skal opphøre når innkrevingen er avsluttet og selskapets forpliktelser i forhold til bompengeavtale og aksjonærer er oppfylt.[1] For offentlige myndigheter er bompengene et supplement[2] som gjør flere prosjekter mulige med begrensede midler. Prisen blir et noe dyrere veiprosjekt, ettersom inndriving av bompenger også har en kostnad, i gjennomsnitt går 20 % av inntektene ikke til vei.[3] Blant de lokale brukerne av bomveiene er bompengefinansiering ofte kontroversielt og skaper debatt i lokal presse og politiske utvalg.

Bompengefinansiering i Norge[rediger | rediger kilde]

Finansiering av veinettet med bompenger er ikke inkludert i Finansdepartementets oversikt over særavgifter i Norge, da den ikke administreres av Toll- og avgiftsdirektoratet. I følge Vegdirektoratet har den historiske utviklingen av statens inntekter ved bompenger i perioden 2000-2010 vært:

 År   2000    2005    2010  
Nominell verdi (mill. kr.) 2 000 4 120 6 740
Verdi justert for konsumprisindeks (mill. 2010-kr.) 2 442 4 610 6 740

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.norvegfinans.com/no/bompenger-i-norge/vegen-frem-til-bompengefinansiering/
  2. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/regpubl/stmeld/19992000/stmeld-nr-46-1999-2000-/9/4.html?id=322736
  3. ^ «Hvert år betaler vi inn mange milliarder kroner i bompenger. Men hver femte krone av dette går til andre formål enn vei, viser tall NRK har fått tak i.», fra «Hver femte bomkrone går ikke til vei», NRK Hordaland 22. oktober 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]