Skatval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skatval
Skatval
Midtbygda sett fra Forbordsfjellet
Land Norge Norge
Fylke Nord-Trøndelag
Kommune Stjørdal
Innbyggernavn Skatvalsbygg
Areal 98 km²
Befolkning 2 863[a] (2014)
Bef.tetthet 29,2 innb./km²
Postnummer 7510 Skatval

Skatval er en bygd og et sogn i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Bygda ligger omsluttet av Trondheimsfjorden, og utgjør den nordvestlige delen av kommunen. Skatval har landemerker som Forbordsfjellet og Steinvikholm slott. Den 1. januar 2014 hadde Skatval sogn 2 863 innbyggere.[1] Skatval sentrum er et tettsted med 949 innbyggere per 1. januar 2013[2].

Tradisjonelt har jordbruket vært fremste næringsvei. Som en av de inntrønderske flatbygdene er Skatval blant de fremste jordbruksområdene i landet. I tiden rundt den andre verdenskrig hadde Skatval landets største kornproduksjon per innbygger.[3] Potetdyrking har også vært viktig. Ved siden av åkerbruket er husdyrholdet omfattende. En stor del av den yrkesaktive befolkningen dagpendler til Trondheimsområdet og Innherred.

Med formannskapslovene fra 1837 var Skatval en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt, som ble delt i landkommunene Nedre og Øvre Stjørdalen i 1850. Den 1. januar 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Skatval, Lånke og Stjørdal kommuner. Skatval kommune hadde på dette tidspunktet 2 125 innbyggere og en utstrekning på 97,9 km².[4][5] Grensene sammenfalt med sognet. Den 1. januar 1962 ble Skatval, Lånke, Stjørdal og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune. Skatval kommune hadde da 1 944 innbyggere.[4]

Det normerte innbyggernavnet for Skatval er «skatvalsbygg».[6][7]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Skatval og omkringliggende landskap sett fra Forbordsfjellet.
Skatval med grunnkretser: Langstein (1), Vassbygda (2), Vold (3), Mæhre (4), Forbord (5), Alstad (6), Drægset (7), Auran (8), Vinge (9).

Det antatt eldste navnet for Skatval er Aglo, Oglo, Augla eller Uglu.[8] Dette navnet kan påvises brukt skriftlig før 1000-tallet.[8] Opphavet er derimot ikke sikkert forklart. En av teoriene knytter navnet til grendenavnet Auran, som kan komme av et gammelt uttrykk for grus- eller sandjord, alternativt fra norrønt aur, «øre», som i «løsøre».[9] Teorien forutsetter at Aglo var et mindre og tydeligere avgrenset sted enn skipreidet med samme navn under leidangsordningen i vikingtiden.[8]

Senere fikk bygda navnet Skatválir eller Skataválir, trolig avledet fra norrønt skat, «endepunkt», og val, «svedjebruk».[8][10] Mindre sannsynlig kan første ledd henspille på det norrøne mannsnavnet Skate.[10] Navnet skulle dermed sikte til en rydning i en skog eller mellom to dalfører, da muligens Vuddudalen og Stjørdalen.[8] Det er ikke kjent når navnet ble tatt i bruk, men en teori er at bygda skiftet navn da den vokste utover det gamle skipreidets grenser, og det ikke ble like naturlig å bruke skipreidets navn som bygdenavn.[8]

Under dansk innflytelse ble navnet etterhvert forvansket til Skatvold. Samtidig med kommunedelingen den 1. januar 1902 ble navnet endret tilbake til Skatval. Vedtaket var imidlertid ikke enstemmig, idet et mindretall stemte for Oglo som kommunenavn.[11]

For Skatval brukes preposisjonen «på».[8]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sitat De som kommer hid med bil eller jernbane for første gang, for intryk af brede mægtige bygder med høit udviklet jordbruk og velstelte gårder. Merker, sagn og historie bekræfter at et stærkt og stribart folk har bod og bygget her. Sitat
Johan L. Fløan (1938)[12]

Skatval er en halvøy avgrenset i nord, vest og sør av henholdsvis Åsenfjorden, Strindfjorden og Stjørdalsfjorden, som alle er armer av Trondheimsfjorden. Mesteparten av halvøya ligger rundt 100 meter over havet. På det meste måler sognet 11,5 km fra nord til sør og 18 km fra øst til vest.[10] Kystlinjen rundt Skatval, ekskludert holmer og skjær, måler 18 km.[10] For å skille mellom bygda og halvøya, brukes noen ganger de, om enn noe poetiske, betegnelsene Skatvalsbygda og Skatvalslandet.

Halvøya er karakteristisk for de flate jordbruksbygdene rundt Trondheimsfjorden, med et lett kupert landskap med sletter, myrer og lave åskammer. Den sørøstre delen av bygda er mer fjellendt. Naturen preges av dyrket mark og barskog, og noen steder også løvskog. Områdene Forbordsfjellet og Langstein domineres av større fjell, berghamre, åser, små innsjøer, myrer og skog. De høyeste toppene er Forbordsfjellet (590 moh.), Bjørklihaugen, Hammerbergkammen (452 moh.), Lundkneppfjellet (485 moh.), Trongsteinklimpen, Holbergene, Bukammen (510 moh.) og Skordalsvola (510 moh.).[10] Det finnes ialt 23 innsjøer på tilsammen 1,4 km², deriblant Buvatnet (0,3 km²),[10] Liavatnet (0,48 km²) og deler av Ausetvatnet (1,43 km²), som tilhører nedslagsfeltet til Mælaselva.[13]

Trondheimsfjorden er dyp. Det er få øyer i fjorden, og farvannene rundt Skatval er intet unntak. Skjær noen meter ut fra land, såvel som mindre holmer, finnes det likevel. Den eneste landhevningen i fjorden utenfor Skatval som betegnes som øy, er Saltøya i Åsenfjorden. Det har hendt at Åsenfjorden har frosset om vinteren.[10]

Skatval kan deles inn i Midtbygda, Sørbygda, Nordbygda, Langstein og Vassbygda. Skatval utgjør også et eget delområde tilsvarende gamle Skatval kommune innen dagens Stjørdal kommune, og deles videre inn i grunnkretsene Vinge, Vold, Vassbygda, Langstein, Forbord, Alstad, Drægset, Mæhre og Auran.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Vinge på Sørbygda
Midtbygda og Skatval sentrum

Skatval byr på en svært varierende sammensetning av løsmasser, hovedsakelig fjordavsetninger, samt marine avsetninger. Det er mest lagdelte bergarter, skifer, konglomerat og sandstein, men i Forbordsfjellet er det mye saussurittgabro.[14] Områder ved Velvang på Sørbygda består også av hovedsakelig skredmateriale.[15] På Nordbygda kan man finne mindre morener. og marine avsetninger og lignende. Skatval lå nemlig i tidligere tider for det meste under vann, og bare mindre deler av bygda stakk opp fra vannflaten. Strandlinjen på det høyeste oppe ved Forbord, ved foten av Forbordsfjellet.

Fauna[rediger | rediger kilde]

Bygda har et variert dyre- og planteliv, og spenner seg alt fra virvelløse dyr i saltvann til fuglelivet.

Entomologi. Insektene trives på de sydvendte skråningene og tørre bergknausene på Skatval, og huser flere sjeldenheter. Mange sommerfuglarter har sin nordgrense i Nord-Trøndelag, og mange av dem kommer ikke lengre nord enn til Stjørdal og Skatval.

Fisker. I fjordene rundt Skatval har alltid fisken vært en ressurs som man har utnyttet godt, da særlig i Stjørdalsfjorden der både skatvalsbygger, stjørdalinger og malvikinger fisket. Svømming var i tidligere tider en ikke så altfor utbredt ferdighet blant de lokale fiskerne, og mange endte sitt liv ute på fjorden. De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er torsk, hvitting, hyse og sei. Ellers finnes sjøørret, sild og makrell. Ferskvannsfisk av nevneverdig størrelse finne i form av ørret i Buvatnet og Ausetvatnet.

Ornitologi. Fuglelivet er svært variert, og kan blant annet by på ærfugl og flere typer ender, deriblant stokkand og siland. De fleste endene som hekker på Skatval, drar når vinteren kommer. Den overvintrende bestanden ligger vanligvis på noen få hundre individer. Den eneste vadefuglen som regelmessig overvintrer i Stjørdal er fjæreplytt, og overvintringen skjer altså på Skatval. Denne lille skapningen er velkjent der den løper rundt i fjæra på jakt etter næring.

Øvrig zoologi. Elgen og rådyret lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det endel dyr. Av rovdyr finnes først og fremst rev i lavlandet og gaupe og jerv i fjellet.

Flora[rediger | rediger kilde]

Broddbergknapp er svært utbredt på Skatval, og den er også Stjørdals kommuneblomst

Kystplanter. Noen av disse artene tåler, globalt sett, lite kulde, mens andre overlever ekstremt kalde temperaturer og en masse vind. Noen slike kystplanter har også funnet veien inn Trondheimsfjorden, og et fåtall er å observere på Skatval. Junkerbregnen (Polystichum braunii) har funnet et passende levemiljø ved Hollan, mens myske (Galium orodatum) vokser på flere lokaliteter på Skatval og i Hegra.

Delvis sjeldne arter. Knollerteknapp (Lathyrus linifolius) vokser på begrensede steder på Skatval. Skatval er da sammen med Leka de eneste stedene nord for Dovre der denne planten vokser. Den er lettest å finne i og ved berghauger i området Forbord–Tiller. En teori om hvorfor knollerteknapp vokser langs gamle ferdselsveier går ut på at omreisende handelsfolk hadde den spiselige knollen som niste, og også plantet noen langs veien.[16] Sopparten Vårfagerhatt (Calocybe gambosa) vokser på Skatval, som én av fem lokaliteter nord for Dovre, alle sør i Innherred.[16]

Strandplanter. Strandplantene hører nært sammen med kystplantene og miljøet rundt sjøvann. Bukkebeinurt (Ononis hircina) vokser i et isolert område i strandområdet Auran–Fiskvik–Bremset, og er en meget spesiell urt som det lukter bukk av, som navnet tilsier.

Varmekjær flora. Mange planter setter spesielle krav til mengden varme (sollys) de får om sommeren, og disse defineres som varmekjær flora. På Saltøya og steder som Vikan, Velvang, Holbergene og Hjellbergene vokser det store mengder varmekjære planter. Alm og hassel vokser over hele bygda, og trollhegg trives godt ved Bremset. Rognasal (Sorbus hybrida) og sølvasal (Sorbus rupicola) er to sjeldne arter som helst vokser på stedene Hegge, Bremset, Fiskvik og Saltøya. På Saltøya vokser bare sølvasal av de to.

Broddbergknapp (Sedum rupestre) er vedtatt som Stjørdals kommuneblomst, og er svært vanlig på Skatval.[17] Broddbergknapp trives godt, og forekommer vanlig, på åpen grus eller hellemark.[18]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1835 1 717
1845 1 914 +11,5%
1855 2 082 +8,8%
1865 2 279 +9,5%
1875 2 197 −3,6%
1890 1 964 −10,6%
1900 2 125 +8,2%
1910 1 800 −15,3%
1920 1 827 +1,5%
1930 1 864 +2,0%
1939 1 810 −2,9%
1950 2 062 +13,9%
1960 1 889 −8,4%
1970 1 945 +3,0%
1980 2 084 +7,1%
1986 2 121 +1,8%
2000 2 243 +5,8%
2010 2 781 +24,0%
2014 2 863 +2,9%
Kilde: Statistisk sentralbyrå.[19][20]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Skatval var en selvstendig kommune i årene 1902–1961. Høyre hadde stor oppslutning like etter år 1900. Etter den andre verdenskrig var Bondepartiet (senere Senterpartiet), Arbeiderpartiet og Venstre de eneste partiene som stilte liste ved kommunestyrevalg. I løpet av denne perioden ble det dannet to partipolitiske organisasjoner som fremdeles eksisterer i bygda, nemlig Skatval arbeiderlag, stiftet i 1903,[21] og Skatval Senterparti, stiftet i 1921.[22]

Skatval danner en egen stemmekrets ved kommunestyrevalg i Stjørdal. Ved kommunestyrevalget i 2011 forsvarte Arbeiderpartiet og Senterpartiet sin stilling som bygdas to klart største partier, med henholdsvis 41,6 og 26,7 % av stemmene.[23] Videre fikk Høyre en oppslutning på 11,2 %.[23] Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk 6–7 %, mens Venstre og Kristelig Folkeparti fikk 3–4 %.[23] Andre partier fikk marginal tilslutning.

Skole og helse[rediger | rediger kilde]

Skatval skole, en felles barneskole (1.–7. trinn) for hele bygda, samt Skatvalshallen, ble tatt i bruk i januar 1994. Skatval skole har omlag 300 elever, og elevene sogner til Halsen ungdomsskole for videre skolegang. Tidligere fantes Skatval videregående skole (opprinnelig Inntrøndelag Husmorsskole), men denne er slått sammen med Ole Vig videregående skole fra 1997. I Skatval videregående skoles tidligere lokaler finnes nå barne- og ungdomsskolen Fagerhaug Kristne Skole. En annen kristen privatskole i bygda er Aglo videregående skole, som drives av Blå Kors.

Før 1994 var Skatval inndelt i tre skolekretser; Ragnheim, Vinge og Alstad. Ragnheim skole lå i Voldsdalen, og er i dag revet. Vinge skole lå på Sørbygda, og benyttes i dag som privatbolig. Alstad skole lå på Nordbygda, og står i dag for det meste tom. Tidligere var også Langstein og Vassbygda egne skolekretser, men Langstein ble overført til Alstad, mens Vassbygda ble overført til Kvislabakken på Stjørdalshalsen. I tiden med de mange skolekretsene gikk skoleelevene først 1.–4. klasse ved sin grendeskole, deretter 5.–7. klasse ved Moen skole i Skatval sentrum.

Skatval helsestasjon ligger i Skatval sentrum, like ved Skatval skole, og i samme bygning som Skatval legekontor. Helsestasjonen er tilknyttet kommunehelsetjenesten, mens legekontoret er tilknyttet den allmenne fastlegetjenesten. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Levanger. Skatval bosenter ligger i sentrumsområdet, like ved helsestasjonen og legekontoret, og er et bosenter for personer med bistandsbehov, og da i hovedsak eldre mennesker. Bosenteret bistår også i å hjelpe andre hjemmeboende i bygda. Bosenteret ble åpnet i 2000, da man samtidig nedla Skatval aldershjem (Soltun) på Vold som hadde vært i drift på tomten til gamle Skatval meieri siden 1957.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Skatval stasjon

Europavei 6 i området kommer fra Stjørdalshalsen i sør, går tvers gjennom Skatval via Voldsdalen, Skatvold (ved Skatval kirke) og Tiller, fortsetter nordover gjennom Langstein, og videre inn Vuddudalen og Åsen i Levanger kommune.

Utenom Europavei 6 og noen kortere strekninger i sentrum, har det vanligste veidekket vært grus. Folkelig misnøye og politiske lovnader har medført asfaltering av en rekke veistrekninger i bygda på 2000-tallet.

Nordlandsbanen, med strekningen Hell–Sunnanbanen, går gjennom Skatval. Skatval stasjon ligger i Skatval sentrum, og ble åpnet samtidig med jernbanestrekningen fra Hell til Levanger den 27. oktober 1902. Skatval stasjon ligger 42 km fra Trondheim, 66 moh. Den gamle stasjonsbygningen er i dag brukt som lokale til utleie, og det gamle stasjonsområdet er avstengt med gjerde mot jernbanelinjen. Reisende er henvist til leskur på en ny perrong ved Coop Prix, like ved den gamle stasjonen. Stoppestedene på Alstad og Vold er begge nedlagt, førstnevnte i 1993.

Skatval stasjon ble, i motsetning til Langstein stasjon, ikke funnet fredningsverdig, selv om Paul Due også tegnet denne. Grunnen var sannsynligvis at Langstein stasjon er mer opprinnelig enn Skatval stasjon, blant annet har førstnevnte stort sett de samme vinduene.[24]

Kirker[rediger | rediger kilde]

Skatval kirke

I Den norske kirke utgjør Skatval et eget kirkesogn i Nedre Stjørdal prestegjeld i Stjørdal prosti, som igjen hører under Nidaros bispedømme. Skatval kirke har eksistert siden middelalderen, men dagens kirkebygning ble oppført i 1901.

I 1589 var det tre kirker det ikke lenger var behov for, Auran kirke og Fløan kirke på Skatval og Skjelstad kirke i Hegra. Det ble da igjen fire kirker i Stjørdal prestegjeld, hovedkirken Værnes kirke og anneksene Skatval, Hegra og Leksdal (Lånke). Disse kirkene skulle betjenes av to prester. Ved kongelig resolusjon den 28. juli 1849 ble Stjørdal prestegjeld delt, og Nedre Stjørdal prestegjeld kom til å bestå av Værnes (Stjørdal) hovedsokn og anneksene Lånke og Skatval. Prestegjeldet fikk en sokneprest og en kapellan.

I historisk tid var det også angivelig en seterkirke i Vassbygda, Kaldal kirke. Det fantes også et hedensk tilbedelsessted ved Hegge, hvor man senere bygde Skatvals første kirke, Hegge kirke. Ved nedleggelsen av Hegge kirke nevnes det at menigheten overføres til Forbord, slik at man derfor har grunn til å anta at sagnkirken Forbord kirke har eksistert.

Skatval Historielag har satt opp informasjonsskilt der hvor man mener at middelalderkirkene Auran, Fløan, Forbord, Hegge, Kaldal og Skatval har stått.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

O.K. Mæhres butikk og kafé på Hjørnet i 1950-årene
Langstein kai i 1950-årene

Mye av næringslivet på Skatval har vært knyttet direkte til jordbruket, gjerne i form av foredlingsbedrifter. Et meieri på Vold ble oppført i 1898, og hadde sin forløper i et meieri oppført i 1878. Man antok at hovedstasjonen for Skatval ville bli liggende i Voldsdalen, slik at meieriet ville få en gunstig plassering, men dette ble ikke tilfelle. Etter skiftende forhold og produksjon ble meieriet nedlagt til fordel for Trøndermeieriet i 1949.[25] Et slakteri ble startet i nærheten nåværende Skatval samfunnshus og Fagerhaug Kristne Skole i 1956. Slakteriet flyttet virksomheten til dagens Dullum slakteri ved Stjørdalshalsen i 1978.

Skatval Landbrukslag ble stiftet i 1902, kjøpte tomt noe lengre nord for Skatval Handelslag i 1939, og åpnet sine nåværende lokaler, Skatval Landbrukssenter, i 1988. Skatval regnskapskontor og Stjørdal avløserlag leier lokaler i bygget, og det gjorde også SpareBank 1 Midt-Norge avdeling Skatval i en periode fra 1995. Skatval postfilial har hatt tilhold i bygget siden 1999, og Skatval Landbrukslag er ansvarlig for driften av denne.

I årene etter 1900 ble Midtbygda det naturlige kommunikasjons- og forretningsmessige sentrum, idet jernbanen og Skatval stasjon ble anlagt her. Skatval Handelslag AL ble opprettet i 1906, og leide forretningslokaler og leilighet for bestyreren. I 1913 kjøpte laget tomt og bygning midt i dagens Skatval sentrum, og drev butikk frem til 1991, da Coop Prix begynte å leie lokalene. I de samme bygningene ligger en frisørsalong og kontorer for ulike foreninger. Rett over veien drev Skatval Handelslag tidligere et bakeri. I den sørlige utkanten av sentrum lå det et kombinert landbruksverksted og bensinstasjon i årene 1960–1990, men dette er i dag ombygd til boligformål.

Skatval Sparebank ble stiftet i 1920, og drev først sin virksomhet i et lokale tilhørende Skatval Handelslag. Banken skulle styrke kapitaltilgangen for jordbruket. Banken fikk senere en egen bygning i 1934, beliggende der Skatval bosenter ligger i dag, som også fungerte som rådhus for daværende Skatval kommune. Bygningen var i bruk som sykehus av tyskerne under andre verdenskrig, og fra krigens slutt og frem til 1995 var det igjen bankvirksomhet der. Skatval Sparebank ble sammensluttet med Stjørdal Sparebank i 1983, og senere en del av Sparebanken Midt-Norge i 1991.

Vest for Skatval stasjon ble Hjørnet oppført i 1925, hvor det var handel under navnet Auran & Kyllo inntil 1928, og deretter butikk og kafé med ny eier frem til 1939. Under andre verdenskrig var huset brukt som bibliotek og kontor for Nasjonal Samling. Etter krigen drev O.K. Mæhre butikk og kafé frem til 1964, da Hjørnet ble solgt. Kafeen og butikken ble nedlagt i henholdsvis 1971 og 1985. Etter dette ble det blant annet drevet videobutikk i huset, før Hjørnet ble omgjort til leiligheter og hybler, og brant til slutt ned.

Langstein kai på Langstein ble bygd i tidsrommet 1916–1917, og sysselsatte 70 mann på det meste. Kaien var først eid av Langstein Trafikkaktieselskap AS, deretter Stjørdalens Sparebank etter at forrige eier kom i økonomiske vanskeligheter, og H. & F. Bachke som hovedaksjonær fra 1937 (senere eneeier under navnet Bachke & Co AS frem til 2011). På Langstein drev forøvrig Aavik landhandel på Brusand 1898–1985, og den i dag nedlagte Paradisbukta kafé ble etablert i 1963.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kartskisse av Nordbygda fra 1857 eller 1858

Utdypende artikkel: Skatvals historie

Skatval var og er en jordbruksbygd, i tillegg til at sjøen til alle tider har vært en rik ressurs. Tidligere gikk fisket inn som et fast ledd i gårdsbruket på mange gårder, og de fleste gårdene hadde naust og båt. Ved Fløan lå det elleve naust på rad. På 1850-tallet var det mange yrkesfiskere, og foruten fiske i fjorden innover, dro de også til Garten og Froan og nordover til Namdalen. Det er fortalt at i eldre tid var skatvalsbyggene helt til Lofoten på fiske. Men etter hvert som interessen ble større for jordbruket, ble det færre yrkesfiskere.

Skatval har vært åsted for flere historiske hendelser med nasjonal betydning, først og fremst Eirikssønnenes mordbrann på Oglo da Sigurd Håkonsson Ladejarl var på gjestebud der i november 962, Olav Engelbrektssons flukt fra Steinvikholm i 1537 (som i stor grad førte til at reformasjonen også kom til Norge) samt det tyske slagskipet «Tirpitz» sitt opphold i Åsenfjorden under andre verdenskrig.

Sitat Folk i de andre Stjørdalsbygdene må nok halvt misunnelig erkjenne at Skatval er den sterkeste jordbruksbygda i dalføret. Mellom de skogkledte kollene er jorda grøderik og ‘sjøgårdene’ kan komme i gang med våronna lenge før de andre. Velstelte jorder og velstelte hus – kvite låner og røde driftsbygninger i symmetrisk firkantsgruppering rundt tunet, fine bølinger på beite, preger Skatval for den som farer gjennom bygda. Sitat
Haakon Storøy (1970).[26]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Bygdedagen[rediger | rediger kilde]

Bygdedagen er et kulturarrangement som avholdes i Skatval sentrum annethvert år. Arrangementet har fokus på tradisjoner innen husflid, landbruk med mer. Bygdedagene arrangeres i samarbeid mellom mange lokale foreninger og bedrifter, med Skatval Bygdeutvikling som organisator.

Skatval samfunnshus[rediger | rediger kilde]

Skatval samfunnshus ble innviet i 1962, på tomten til Skatval Ungdomslags gamle forsamlingslokale, Varden, som ble innviet i 1905. Etter innvielsen i 1962 er det bare utført mindre bygningsmessige endringer. Samfunnshuset eies av Skatval Samfunnhus AL.

Et av de mest besøkte arrangementene i samfunnshuset er Skatvalsrevyen. Revyen startet opp i 1971, da som en såkalt bygdekveld, men har siden 1980 hatt årlige temaer selve forestillingen har vært konsentrert rundt. Revyen hadde et avbrekk mellom 1984 og 1988, men siden 1988 har revyen gått årlig. Siden 1990-årene har Skatvalsrevyen mottatt flere priser under Norsk revyfestivalHøylandet.[27]

Operaen «Olav Engelbrektsson»[rediger | rediger kilde]

Scenen sett fra tribunen i 2007

Operaen er skrevet av Edvard Hoem (libretto) og Henning Sommerro (musikk), og ble fremført første gang i 1993, da som musikkdramaet «Lucie». I 1996 ble dramaet omskrevet til operaen «Olav Engelbrektsson». Denne arrangeres årlig av Steinvikholm Musikkteater. Operaen handler om erkebiskop Olav Engelbrektssons siste natt på slottet, og flere stormenn fra reformasjonstiden kommer innom, deriblant Inger Ottesdotter Rømer («fru Inger til Austrått»), Lucie Nilsdatter (fru Ingers datter), hærføreren Christoffer Trondsen, og adelsmann Nils Lykke. Oppsetningen er særlig kjent for sin bruk av lokale aktører og unge talenter, og til nå har over 70 000 personer fra inn- og utland sett operaen. I de siste årene har operaen blitt avholdt utenfor selve slottet i frykt for å tære for mye på ruinene.

Idrett og friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Tradisjonene for organisert idrett på Skatval spores gjerne tilbake til dannelsen av Idrettslaget Fram i 1892. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Framnes stadion. Herrelaget lå i 4. divisjon i 2013. Fram tilbyr blant annet barneidrettsskole for å aktivisere de yngste aldersgruppene, og rekrutteringen blant barn og ungdom til idrettslaget er stor. Ellers initierer Fram også andre aktiviteter for barn og voksne, mye relatert til friluftsliv, ikke bare idrett. Skatval Skilag, stiftet i 1934, har i samarbeid med lokale investorer bygd opp Klempen skianlegg (åpnet i 1999), som har et eget hoppanlegg, halfpipe og lysløype. Skilaget samarbeider tett med Fram for å sikre allsidige fritidstilbud.

Skatval og Borås fjellstyre våker over flere områder på Skatval, blant annet store utmarksområder i nærheten av Forbordsfjellet, og Borås på Langstein. Fjellstyret våker mer nøyaktig over 15 500 mål, derav 8 000 mål barskog og 7 500 mål høyfjell.[28]

Ellers er St. Olavsloppet lagt innom Skatval, og stafetten har vekslingsstasjoner ved Framnes stadion og Steinvikholm slott.

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Arnstad: Arnsta (nominativ), Ånstom (dativ).
Hammer: Håmmår (nominativ).

Skatvals opprinnelige dialekt er skatvalsbygg, som også er innbyggernavnet for Skatval. Skatvalsbygg hører under stjørdalsdialekten, som igjen hører under trønderdialekten. Skatvalsbygg er i dag sterkt utrydningstruet da de yngre generasjoner snakker stjørdalsdialekt, eller i enkelte tilfeller en «forfinet» utgave av denne. Tradisjonelle ord i nordtrønderske dialekter som substantivene «veitj», «fesk», «løs», «dær» og «smær» møter hard konkurranse av mer bokmålsnære former som «jente», «fisk», «lys», «dør» og «smør».

Kasuset dativ er på vei ut av dialekten, og i dag hører man helst bare eldre personer bruke det. Den mest brukte dativendelsen (i flertall) i skatvalsbygg og trøndersk generelt er -om. Ellers er den generelle tendensen at hankjønnsord med n-endelse i bestemt form (i entall) får a-endelse med dativ. Dette gjør at «på gårdene i åsen» blir «på gålan i åsn» (uten dativ) eller «på gålom i åsa» (med dativ). Entall av intetkjønnsord får i-endelse i bestemt form når disse bøyes i dativ, slik at «på loftet» kan bli enten «på låfte» (uten dativ) eller «på låfti» (med dativ). Det er også verdt å merke seg at det er en tydelig forskjell på tonelag mellom eksempelvis «låfte» og «låfti», men at dette ikke gjelder andre enn intetkjønnsord.

Mange stedsnavn på Skatval kan dativbøyes. Her følger noen eksempler med lydskrift (IPA):

Normert Dialekt
Nominativ Dativ
Alstad [æʃta] [æʃtum]
Arnstad [arnsta] [onstum]
Auran [øʉran] [øʉrum]
Fiskvik [feskviɟan] [feskviɟum]
Fløan [fɽøan] [fɽøum]
Hamran [hamran] [hamrum]
Hollan [hoʎan] [hoʎum]
Stavnås [stavnosn] [stavnosa]
Tiller [tiʎra] [tiʎrum]
Valstad [vaʎsta] [vaʎstum]
Velvang [væɽviŋan] [væɽviŋum]

Kjente personer fra Skatval[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Folkemengde, etter grunnkrets». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2014. Besøkt 5. april 2014. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  3. ^ Johansen, O.J. (1942). Trøndelags bygder i tekst og billeder, 1. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 129–153. 
  4. ^ a b Jukvam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 82-537-4684-9. 
  5. ^ Leirfall, Jon (1970). Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 10. 
  6. ^ «Innbyggjarnamn». Språkrådet. Besøkt 10. februar 2013. 
  7. ^ Hoås, Jan (2005). «Et øyeblikk …». I Vinge, Olav. Skatval. Vår historiske arv, 4. Skatval Historielag. s. 7–9. ISBN 82-995735-6-4. 
  8. ^ a b c d e f g Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv, 5. Skatval Historielag. s. 51–78. ISBN 82-995735-7-2. 
  9. ^ Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv, 5. Skatval Historielag. s. 27–28. ISBN 82-995735-7-2. 
  10. ^ a b c d e f g Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred. s. 5–6. 
  11. ^ Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred. s. 47. 
  12. ^ Fløan, Johan L. (2007). «Stjørdalsutstillingen 1935». I Pettersson, Kjell Erik. Historisk årbok nr. XVI. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 67–90. ISBN 82-993759-8-3. 
  13. ^ Berger, Hans Mack et. al. (2004). Fiskebestander i Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet i Gråelvavassdraget i Nord-Trøndelag, med vekt på introduksjon av kanadarøye. Trondheim: Norsk institutt for naturforskning. s. 10. ISBN 82-426-1466-0. 
  14. ^ Røkke 1928, s. 5
  15. ^ Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. s. 53. ISBN 82-7385-170-2. 
  16. ^ a b Bjørgen, Tor (2005). «Vegetasjon og vegetasjonstyper». I Vinge, Olav. Skatval. Vår historiske arv, 4. Skatval Historielag. s. 46–62. ISBN 82-995735-6-4. 
  17. ^ «Kommuneblomst». Stjørdal kommune. 7. januar 2011. Besøkt 11. februar 2013. 
  18. ^ Vigander, Kristin. «Broddbergknapp». Besøkt 11. februar 2013. 
  19. ^ «Folkemengde, etter grunnkrets». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 5. april 2014. 
  20. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 353. 
  21. ^ Alstadhaug, Leif (2007). «Johan Johnsen Belsvik. Lederskikkelse i arbeiderbevegelsen i Skatval». I Pettersson, Kjell Erik. Historisk årbok nr. XVI. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 37–46. ISBN 82-993759-8-3. 
  22. ^ Hilmo, Jon (1996). «Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag» : 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet : 1921-1996. Steinkjer: Nord-Trøndelag Senterparti. s. 131. ISBN 82-993671-0-7. 
  23. ^ a b c «Valgresultater». Stjørdal kommune. 19. september 2011. Besøkt 11. februar 2013. 
  24. ^ *Tokle, Hilde A. (2003). «Statens fredede og verneverdige bygninger i Nord-Trøndelag». I Bruvoll, Torstein Engum. Årbok for 2003. Nord-Trøndelag Historielag. s. 33–50. ISBN 82-90060-20-3. 
  25. ^ Myhr, Karl (1988). «Meieriet i Skatvalsdalen. Eit 110-års jubileum». I Røvik, Sigurd. Historisk årbok 1988. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 90–92. ISBN 82-7358-011-3. 
  26. ^ Leirfall, Jon (1970). Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 28. 
  27. ^ «Historikk». Skatvalsrevyen. Besøkt 11. februar 2013. 
  28. ^ «Skatval og Borås fjellstyre». Fjellstyrene i Stjørdal. Besøkt 11. februar 2013. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv, 6. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-8-0. 
  • Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv, 5. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-7-2. 
  • Christophersen, Egil (1993–1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Historielagene i Stjørdalsbygdene.  [2 bind]
  • Johansen, O.J. (1942). Trøndelags bygder i tekst og billeder, 1. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 129–153. 
  • Leirfall, Jon (1970). Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. 
  • Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. 
  • Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred. 
  • Vinge, Olav (2005). Skatval. Vår historiske arv, 4. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-6-4. 
  • Vinge, Olav (2000–2002). Skatval. Gårds- og slektshistorie. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-0-5.  [3 bind]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Skatval – bilder, video eller lyd