Skatval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 63°30′44″ N 10°51′30″ Ø

Skatval
Midtbygda sett fra Forbordsfjellet
Kommune:	Stjørdal
	[[{{{kommune2}}}]]
Fylke:	Nord-Trøndelag
Areal:	94 km²
Befolkning:	ca. 2000 ( 2008 [2])
Befolkningstetthet:	/ km²
Postnummer:	7510 Skatval
Koordinater:
Annet:

Skatval er en bygd i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Bygden ligger ved Trondheimsfjorden nord i Stjørdal kommune, og omfatter blant annet landemerker som Forbordsfjellet og Steinvikholmen festning. Skatval var tidligere selvstendig kommune i Nord-Trøndelag fylke, og før den tid en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt som i 1850 ble delt i Nedre og Øvre Stjørdal kommuner.

1. januar 1902 ble Nedre Stjørdal delt i tre kommuner: Skatval, Lånke og Stjørdal. Skatval kommune hadde på dette tidspunkt 2 125 innbyggere. 1. januar 1962 ble Skatval, Lånke og Stjørdal samt Hegra kommune slått sammen til den nye Stjørdal kommune. Skatval kommune hadde da en befolkning på 1 944. De sentrale deler av bygda har en befolkning på 839, og Skatval regnes i dag for å være på 94 km².^[1] Det totale folketallet i bygda anslås å være omkring 2 000.

Innhold 1 Navnet 2 Geografi 2.1 Geologi 2.2 Fauna 2.3 Flora 3 Samfunn 3.1 Politikk 3.2 Kommunevalget 2007 3.3 Kirker 3.4 Skoler 3.5 Veier 3.6 Jernbane 4 Historie 5 Kultur 5.1 Dialekt 5.2 Skatvalsrevyen 5.3 Operaen «Olav Engelbrektsson» 5.4 Sport og friluftsliv 6 Kjente personer fra Skatval 7 Referanser 8 Litteratur 9 Eksterne lenker

[rediger] Navnet

Skatval er et gammelt navn, hvor «Skat-» antas å komme fra en gammel betegnelse på et endepunkt, mens «-val» er en plass ryddet ved avsviing.^[2] Et svibruk oppe på et berg/en haug har m.a.o. antagelig gitt bygda navnet i følge bygdebøker. Et tidligere navn på deler av området var Aglo. Navnet Aglo går nå igjen i navn som Aglo skytterlag og Aglo videregående skole.

Mens Skatval betyr «sviplass på en kolle», har de andre forskjellige gårds- og stedsnavnene i bygda vidt forskjellige betydninger. Veldig mange av stedsnavnene har blitt fordansket i løpet av dansketiden, og har derfor en helt annen skrivemåte enn det den lokale uttalen tilsier. Av slike navn kan man nevne Røkke (Rykkja) og Hedstein (Hæ'steina). Av navn som er fordansket, men som også har blitt fordansket i lokal uttale, er Vinge (som opprinnelig het Vinnan) og Fløan (som opprinnelig het Fljoðar).

Auran ligger sør på bygda, og betyr «grus-» eller «sandjord». I Norske Gaardsnavne har man denne forklaringen: «Grus, i sær om den faste urørte Grusgrund under det øvre Jordlag.» Fløan på Nordbygda kommer nok fra Fljoðar betyr noe sånt som «område som er overflødd ved flo sjø», som henviser fjæra nedenfor gården som var mer langgrunn for 2000 år siden, da sjøen stod 8 meter høyere. Disse to gårdsnavnene er de eldste i Skatval, og er omlag 2000 år gamle.

Røkke, eller Rykkja på folkemunne, het opprinnelig Rykkvin, som betyr «rokk», eller da den eldre versjonen av den; håndteinen. Sannsynligvis har fjellknausen sør for gården blitt sammenlignet med en håndtein, og dermed gitt gården navn. Hegge (Heggja) er et gammelt skatvalsnavn sammensatt av «hegg» og «vin», som sammen betyr «gresslette som det vokser hegg på».

[rediger] Geografi

Halvøya er karakteristisk for de flate landbruksbygdene rundt Trondheimsfjorden, med et svakt bølgende landskap avbrutt av enkelte åser og berg. Naturen preges av dyrket mark og nåleskog, og somme steder også løvskog. Områdene Forbordsfjellet og Langstein domineres av større fjell, tjønner, myrer og skog.

Skatval er en halvøy, og denne avgrenses av Åsenfjorden og Fættenfjorden i nord, Strindfjorden og Stjørdalsfjorden i vest og sør. Alle disse fjordene er deler av Trondheimsfjorden. For å skille mellom bygda Skatval og halvøya, så bruker man ofte betegnelsen Skatvalslandet på sistnevnte.

Trondheimsfjorden er dyp. Det er få øyer i fjorden, og farvannet rundt Skatvalslandet er intet unntak. Skjær noen meter ut fra land, såvel som mindre holmer og øyer, finnes det likevel. Den eneste landhevningen i fjorden utenfor Skatval som betegnes som øy er Saltøya inne i Fættenfjorden.

Skatval deles som regel opp i fem deler; Midtbygda, Sørbygda, Nordbygda, Langstein og Vassbygda, men dette kan variere ettersom mange mener at Langstein ikke er en del av Skatval – en situasjon som også forekommer i Vassbygda der enkelte anser stedet for å være en egen bygd.

[rediger] Geologi

Skatval byr på en svært varierende sammensetning av løsmasser, hovedsaklig fjordavsetninger, samt det geologer omtaler som marine avsetninger. Områder ved Velvang på Sørbygda består også av hovedsaklig skredmateriale.^[3] På Nordbygda kan man finne mindre morener. og marine avsetninger o.l. Skatval lå nemlig i tidligere tider for det meste under vann, og bare mindre deler av bygda stakk opp fra vannflaten. Strandlinjen på det høyeste oppe ved Forbord, ved foten av Forbordsfjellet.

[rediger] Fauna

Bygda har et variert dyre- og planteliv, og spenner seg alt fra virvelløse dyr i saltvann til fuglelivet.

Entomologi. Insektene trives på de sydvendte skråningene og tørre bergknausene på Skatval, og huser flere sjeldenheter. Mange sommerfuglarter har sin nordgrense i Nord-Trøndelag, og mange av dem kommer ikke lengre nord enn til Stjørdalen og Skatval.

Fisker. I fjordene rundt Skatval har alltid fisken vært en ressurs som man har utnyttet godt, da særlig i Stjørdalsfjorden der både skatvalsbygger, stjørdalinger og malvikinger fisket. Svømming var i tidligere tider en ikke så altfor utbredt ferdighet blant de lokale fiskerne, og mange endte sitt liv der ute på fjorden. De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er torsk, hvitting, hyse og sei. Sjøørret, sild og makrell biter også på.

Skal man finne ferskvannsfisker av nevneverdig størrelse bør man dra til Buvatnet og Aursetvatnet der man finner ørret.

Ornitologi. Fuglelivet er svært variert, og kan blant annet by på ærfugl og flere typer ender, deriblant stokkand og siland. De fleste endene som hekker i Stjørdalsbygdene drar når vinteren kommer, og Skatval er intet unntak; tilsammen ligger den normale overvintrende bestanden på noen få hundre individer. Den eneste vadefuglen som regelmessig overvintrer i Stjørdal er fjæreplytt, og overvintringen skjer altså på Skatval. Denne lille skapningen er velkjent der den løper rundt i fjæra på jakt etter næring.

Øvrig zoologi. Elgen og rådyret lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det en del dyr. I motsetning til disse fredelige dyrene er det også en god del rovdyr som rev, og det er slettes ikke uvanlig å se rev løpe fra ett skogholt til et annet. I fjellet finnes det også gaupe og jerv.

[rediger] Flora

Kystplanter. Noen av disse artene tåler, globalt sett, lite kulde, mens andre overlever ekstremt kalde temperaturer og en masse vind. Noen slike kystplanter har også funnet veien inn Trondheimsfjorden, og et fåtall er å observere i Skatval. Junkerbregnen (Polystichum braunii) har funnet et passende levemiljø ved Hollan, mens myske (Galium orodatum) vokser på flere lokaliteter i Skatval og i nabobygda Hegra.

Delvis sjeldne arter. Knollerteknapp (Lathyrus linifolius) vokser på begrensede steder i Skatval. Skatval er da sammen med Leka de eneste stedene nord for Dovre der denne planten vokser. Den er lettest å finne i og ved berghauger i området Forbord–Tiller. En teori om hvorfor knollerteknapp vokser langs gamle ferdselsveier går ut på at omreisende handelsfolk hadde den spiselige knollen som niste, og også plantet noen langs veien.^[4] Sopparten Vårfagerhatt (Calocybe gambosa) vokser på Skatval, som én av fem lokaliteter nord for Dovre, alle sør i Innherred.^[5]

Strandplanter. Strandplantene hører nært sammen med kystplantene, og miljøet rundt Sjøvann. Bukkebeinurt (Ononis hircina) vokser i et isolert område i strandområdet Auran–Fiskvik–Bremset, og er en meget spesiell urt som det lukter bukk av, som navnet tilsier.

Varmekjær flora. Mange planter setter spesielle krav til mengden varme (sollys) de får om sommeren, og disse kalles da varmekjær flora. På Saltøya, og på steder som Vikan, Velvang, Holbergene og Hjellbergene vokser det store mengder varmekjære planter. Alm og hassel vokser, så si, over hele bygda, og trollhegg trives godt ved Bremset. Rognasal (Sorbus hybrida) og sølvasal (Sorbus rupicola) er to sjeldne arter som helst vokser på stedene Hegge, Bremset, Fiskvik og Saltøya (på Saltøya vokser bare sølvasal av de to).

Broddbergknapp (Sedum rupestre) er vedtatt som Stjørdals kommuneblomst^[6], og er svært vanlig på Skatval. Broddbergknapp trives godt, og er vanlig, på åpen grus eller hellemark.^[7]

[rediger] Samfunn

[rediger] Politikk

Skatval var en selvstendig kommune fra 1902 til 1962. Senterpartiet (Bondepartiet) og Arbeiderpartiet stod sterkest den gang, og har i stor grad beholdt posisjonene sine siden da, noe som gjenspeiler seg i tabellen vist i seksjonen under:

[rediger] Kommunevalget 2007

Dette ble resultatene for kommunevalget i Stjørdal 2007, i Region Vest, altså Skatval:^[8]

Ap	FrP	H	KrF	Sp	SV	V	Andre
31,8 %	10,2 %	6,5 %	3,2 %	35,2 %	8,2 %	3,5 %	1,4 %

[rediger] Kirker

Flere middelalderkirker er kjent fra Aglo (Skatval):

• Auran kirke (nedlagt 1589)
• Fløan kirke (nedlagt 1589)
• Skatval kirke (fortsatt i bruk, men bygningen er nyere)

Skatval kirkesogn tilhører Nedre Stjørdal prestegjeld i Stjørdal prosti, som igjen hører under Nidaros bispedømme.

I historisk tid var det også angivelig en kirke i Vassbygda, og det fantes et hedensk tilbedelsessted ved Hegge, hvor man senere bygde Skatvals første kirke.

[rediger] Skoler

• Aglo videregående skole.
• Stjørdal Kristne Grunnskole, privatskole.
• Skatval skole

Tidligere var det flere bygdeskoler rundt om i bygda; mellom kirken og Vold (Ragnheim), på Vinge, og på Nordbygda (Alstad). Langstein hadde også en egen grendeskole, men denne ble lagt ned, og barna fra Langstein gikk på Alstad skole på Nordbygda.

De siste årene da det fortsatt var grendeskoler ble unges skolegang i Skatval fordelt slik:

• 1. – 4. klasse ved grendeskole
• 5. – 7. klasse ved Moen skole i sentrum
• 8. – 10. klasse ved Halsen ungdomsskole på Stjørdalshalsen.

Skatval skole, en felles skole for hele bygda (1. – 7. trinn), samt Skatvalshallen, ble tatt i bruk i januar 1994. De tidligere grendeskolene ble solgt til private eiere; Vinge skole har blitt til boeiendom, Moen skole har blitt revet, Alstad skole er kjøpt opp av private, og Ragnheim skole står tom. Arealet rundt Ragnheim skole blir brukt som fotballbane.

[rediger] Veier

E6 i området kommer fra Stjørdalshalsen i sør, går tvers gjennom Skatval via Voldsdalen, Skatvold (v/ Skatval kirke) og Tiller, fortsetter nordover gjennom Langstein, og videre inn i Åsen i Levanger kommune.

Utenom E6 og noen kortere strekninger i sentrum og på Sørbygda er få veier asfalterte. Etter kraftige regnskyll og frost i bakken har veiene til tider vært nesten ufremkommelige på våren. Hvis bakken tiner opp samtidig som regnskyllene på våren kommer, blir veiene forvandlet til gjørmehull. Det har vært skrevet flere leserinnlegg, og det har vært lagd avisartikler, om veistandarden i lokalavisene. Per i dag er det fylkesveiene i bygda som har den dårligste standarden, men mye penger har gått til andre formål,^[9] såvel som veiutbyggingsprosjekter i Innherredsområdet.^[10] I 2007 lovte derimot fylkesrådet i Nord-Trøndelag at det skal være fast dekke på alle fylkesveier innen 2020.^[11]

[rediger] Jernbane

Skatval stasjon er en jernbanestasjon på Hell-Sunnanbanen, en del av Nordlandsbanen som ble åpnet på strekningen fra Hell til Levanger 27. oktober 1902. Skatval stasjon ligger 42 km fra Trondheim, 66 moh. Den gamle stasjonsbygningen er i dag kafé og det gamle stasjonsområdet er avstengt med gjerde mot jernbanelinjen. Reisende er henvist til leskur på en ny perrong ved Coop Prix i sentrum av bygda. Skatval stasjon ble, i motsetning til Langstein, ikke funnet fredningsverdig, selv om Paul Due også tegnet denne. Grunnen var sannsynligvis at Langstein stasjon er mer opprinnelig enn Skatval stasjon, blant annet har førstnevnte stort sett de samme vinduene.^[12]

Det lå tidligere også en stasjon ved Alstad, men denne var bare et leskur og en perrong, og ble nedlagt på 1970/80-tallet. Det samme gjelder også for et stoppested på Vold.

[rediger] Historie

Skatval var og er en jordbruksbygd, i tillegg til at sjøen til alle tider har vært en rik ressurs. Tidligere gikk fisket inn som et fast ledd i gårdsbruket på mange gårder, og de fleste gårdene hadde naust og båt. Ved Fløanlandet lå det 11 naust på rad. På 1850-tallet var det mange yrkesfiskere, og foruten fiske i fjorden innover, dro de også til Garten og Froan og nordover til Namdalen. Det er fortalt at i eldre tid var skatvalsbyggene helt til Lofoten på fiske. Men etter hvert som interessen ble større for jordbruket, ble det færre yrkesfiskere. Skatval har vært åsted for et utall historiske hendelser, også noen med nasjonal betydning, for eksempel Olav Engelbrektssons flukt fra Steinvikholm i 1537, noe som i stor grad førte til at Reformasjonen også kom til Norge.

	Folk i de andre Stjørdalsbygdene må nok halvt misunnelig erkjenne at Skatval er den sterkeste jordbruksbygda i dalføret. Mellom de skogkledte kollene er jorda grøderik og ‘sjøgårdene’ kan komme i gang med våronna lenge før de andre.
– Jon Leirfall (1970)

[rediger] Kultur

Bygdedagen (eller Bøgdada'n på folkemunne) er et kulturarrangement som avholdes i Skatval sentrum annenhvert år. Arrangementet har fokus på tradisjoner innen husflid, landbruk med mer. Bygdedagene arrangeres i samarbeid mellom mange lokale lag, foreninger og bedrifter.

[rediger] Dialekt

Skatvals opprinnelige dialekt er skatvalsbygg, som ikke må forveksles med adjektivet for en innbygger i Skatval. Skatvalsbyggsdialekt hører under Stjørdalsdialekten, som igjen hører under trønder-dialekten. Skatvalsbygg er dessverre i dag utrydningstruet da de yngre generasjoner snakker stjørdalsdialekt, eller i enkelte tilfeller en «forfinet» utgave av denne. Tradisjonelle ord i nord-trønderske dialekter som «veitj», «fesk» og «smær» møter hard konkurranse av «finere» utgaver som «jente», «fisk» og «smør».

Skatvals-Twist er et annet ord for sukkerbit, ord brukt på skjemt av andre innbyggere i Stjørdal kommune. Dette kommer av at skatvalingen tradisjonelt sett ble sett på som en nøktern type, og kanskje ikke hadde all verden når "frammund" kom på gården.

[rediger] Skatvalsrevyen

Skatvalsrevyen startet opp i 1971, da som en såkalt bygdekveld, men har siden 1980 hatt årlige temaer selve forestillingen har vært konsentrert rundt. Revyen hadde et avbrekk mellom 1984 og 1988, men siden 1988 har revyen gått årlig. I 1995 fikk revyen prisen for beste scenefremførelse under revyfestivalen på Høylandet med monologen «Trekkspillfestivalen», og i 2003 fikk den radioprisen fra NRK for beste vise og beste tekst, med visa «Blåbærturen» på revyfestivalen på Høylandet.^[13] Sangen «Blåbærturen» dreide seg om storpolitikk med aktuelle temaer som Krigen i Irak.

[rediger] Operaen «Olav Engelbrektsson»

Operaen er skrevet av Edvard Hoem (libretto) og Henning Sommerro (musikk), og ble fremført første gang i 1993 – da som musikkdramaet «Lucie». Operaen handler om erkebispens siste natt på slottet, og flere stormenn fra reformasjonstiden kommer innom, deriblant Inger Ottesdatter («Fru Inger til Austrått»), Fru Ingers datter; Lucie Nilsdatter, hærføreren Christoffer Trondsen, og adelsmann Nils Lykke. Oppsetningen er særlig kjent for sin bruk av lokale aktører og unge talenter, og til nå har over 70 000 personer fra inn- og utland sett operaen. I de siste årene har operaen blitt avholdt utenfor selve slottet i frykt for å tære for mye på ruinene.

	Opera passer ikke inn i Trøndelag.
– Visstnok sagt under forberedelsene av uroppsetningen i 1993

Mange politikere, ministre såvel som lokale, har holdt taler før premièren. I 2006 kom Kristin Halvorsen, og i 2007 kom Bjarne Håkon Hansen. Det overnevnte sitat ble nevnt av Hansen i hans tale før premièren i 2007, og kommenterte det med «Alle dere som sitter her i kveld er beviset for at det ikke stemmer». Operaen arrangeres av Steinvikholm Musikkteater.

[rediger] Sport og friluftsliv

Se også Idrettslaget Fram.

Idrett og friluftsliv har engasjert og underholdt skatvalingene i uminnelige tider, særlig etter opprettelsen av IL Fram (Idrettslaget Fram) i 1892. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Framnes Stadion, og ligger per juni 2007 i 4. divisjon. IL Fram har satt i verk tiltak som all-idrett for å aktivisere barn, og rekrutteringen blant barn og ungdom til laget er stor. Ellers igangsetter Fram også andre aktiviteter for store og små, mye relatert til friluftsliv, ikke bare idrett. Skatval Skilag har i samarbeid med lokale investorer bygd opp et godt skianlegg – Klempen Skianlegg – som har et eget hoppanlegg, halfpipe og en lysløype.

Skilaget samarbeider tett med IL Fram for å sikre allsidige fritidstilbud. Skatval og Borås Fjellstyre våker over flere områder i Skatval, blant annet store utmarksområder i nærheten av Forbordsfjellet, og Borås på Langstein. Fjellstyret våker mer nøyaktig over 15 500 mål, derav 8 000 mål barskog og 7 500 mål høyfjell.^[14]

Ellers er St. Olavsloppet lagt innom Skatval, mest grunnet bygdas historie, og to vekslingsstasjoner er lagt til bygda; én ved Framnes Stadion, og én ved Steinvikholm (på fastlandssiden). At det er to vekslingsstasjoner i én og samme bygd er nokså sjeldent. Fram IL deltar hvert år i den tradisjonsrike stafetten, sammen med andre lokale lag.

[rediger] Kjente personer fra Skatval

Her følger en alfabetisk ordnet liste over noen skatvalsbygg som har gjort seg bemerket:

• Jon Olav Alstad, politiker (Arbeiderpartiet), tidl. stortingsrepresentant og flere tillitsverv i partiet. Gårdbruker siden 1995.
• Håvard Alstadheim, økonom, tidligere statssekretær, ordfører i Stjørdal på 1980-tallet, og leder av partiet Venstre fra 1990 til 1992.
• Eli Arnstad, tidligere direktør i Enova.
• Marit Arnstad, politiker (Senterpartiet), tidligere olje- og energiminister. I dag er hun styreleder ved NTNU, og styremedlem i en rekke selskaper.
• Per Magnar Arnstad, tidligere statssekretær for Senterpartiet.
• Geir Ove Fløan, vinner av realityserien Søppelkongen på TV2 (2005).
• Oskar Midtlyng, OL-deltaker i friidrett i Sommer-OL i Amsterdam, 1928.^[15]
• Brit Sandaune, fotballspiller, OL-bronse i 1996 og OL-gull i 2000.

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

• Historielagene i Stjørdalsbygdene: Historisk årbok 2003
• Historielagene i Stjørdalsbygdene: Historisk årbok 2007 (årbok XVI) (ISBN: 978-82-993759-8-6)
• Christophersen, Egil: Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45, bind II (1995)
• Leirfall, Jon (red.): Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene (1970)
• Wallem, Fredrik B.: Steinvikholm, F. Bruns Boghandels Forlag (1917)
• Skatval Historielag: Bind VI: Skatval – Vår historiske arv (2005)
• Skatval Historielag: Bind I, II og III: Skatval – Gårds- og slektshistorie
• Olav Røkke (red.): Skatval Herad i 25 år – 1902-1926 (1928)
• Nord-Trøndelag Historielag: Årbok 2003 (ISBN: 82-90060-20-3)
• Dahl, Sveian og Thoresen (red.): Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap,
  Norges geologiske undersøkelse (ISBN: 82-7385-170-2) (1997)

[rediger] Eksterne lenker

• Skatval.no, bygdas hjemmeside
• IL Frams hjemmeside
• Skatval skoles hjemmeside
• Stjørdal kirkelige fellesråd: Skatval menighet
• Fjellstyrene i Stjørdal: Skatval og Borås fjellstyre
• YouTube-video som viser veistrekningen mellom Alstad på Nordbygda og Skatval skole i Midtbygda (rask versjon)