Karsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den polske landsbyen, se Karsk (Polen)
Kopp med kaffe.
Hjemmebrentsapparat i Russland.

Karsk (fra norrønt karskr, «sunn og sprek»)[1], også kalt kaffekarsk, knikt, kaffeknikt, kaffedoktor med mer, er en drikk laget av brennevin (vanligvis hjemmebrent) og kaffe.[2][3] I Norge skal karsk for alvor ha fått fotfeste i bygdene på slutten av 1800-tallet.[4]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Det er en generasjonsgammel tradisjonell norsk alkoholdrikk som er mest utbredt i Trøndelag, Mjøsområdet og nordover. Dog som oftest kalt kaffedoktor i mye av landet; i Mjøsområdet er knikt den vanlige betegnelsen. I Nord-Norge finnes også navnet rotar, men dette betegner som regel karsk med tilsatt sukker. Karsk er mest populært i bygder og tettsteder, men drikkes også av byfolk. Karsk drikkes også i Sverige, hvor den kalles kask, kaffekask eller kaffegök. Karsk skal ha vært en særdeles populær drikk i Bohuslän midt på 1800-tallet, da under navnet uddevallare, etter Uddevalla.[5] I sørøstlige områder av Finland kjennes drikken som kaffeplörö eller kaffeblörö.

I engelsktalende land vil lignende drikker, vanligvis med vodka, ofte omtales som Russian coffeerussisk kaffe»).

Oppskrift[rediger | rediger kilde]

Blandingsforholdet varierer i forhold til styrken på spriten man har valgt og personlige preferanser for smak. Bruker man hjemmebrent sprit med opptil 96 volumprosent, pleier man å være mer raus på kaffen enn på spriten. Med vanlig «polsprit» på 60 volumprosent hender det seg at man blander opptil halvt om halvt. Kaffe som brukes til karsk er oftere svakere enn vanlig kaffe, og på bygdefester i Trøndelag har det vært vanlig å servere halve kopper med «tynnkaffe».

En tradisjonell «oppskrift» er å legge en mynt i bunnen av koppen, helle på kaffe til den blir skjult, og blande med sprit til den kommer til syne igjen. Dette viser seg imidlertid å være en skrøne, siden mynten ikke vil komme til syne igjen. Kaffens farge vil knapt forandre seg med minkende konsentrasjon, og avstanden mellom drikkens overflate og mynten blir større, og av den grunn vil mindre lys slippe til bunnen av koppen.

Om karsken blir for sterk, er det mulig å minke alkoholinnholdet ved å tenne på overflatedampen med sigarettenner eller fyrstikk. Jo varmere kaffen er, desto lettere vil alkoholen ta fyr. Kald karsk vil ikke ta fyr før konsentrasjonen overstiger 60–70 volumprosent. Karsken vil også virke subjektivt sterkere jo varmere den er. Det anbefales å smake seg til en ønsket konsentrasjon ved å øke alkoholmengden gradvis, siden den brennende alkoholen går tapt.

Karsksal[rediger | rediger kilde]

Avledet av drikkens navn fikk man etterhvert såkalte karsksaler i mange grende- og samfunnshus. Karsksalen lå ofte nær kjøkkenet og ble et samlingssted for de som ikke primært ønsket å delta i dansen. I karsksalen ble det, som navnet tilsier, i første rekke drukket karsk, men andre steder i landet var betegnelsen en annen. Under religiøse og mer edruelige møter ble samme sted på trøndersk omtalt som litjsalen («lillesalen»). Også fra GranHadeland kjenner man begrepet veslesalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ karsk. Bokmålsordboka.
  2. ^ Weihe, Hans-Jørgen Wallin (1999). Rusmidler og språk : en oppslagsbok, s. 138. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-45236-0.
  3. ^ Brennevinsleksikon. Arcus.
  4. ^ Riddervold, Astri (1997). Drikkeskikker, s. 73. Teknologisk Forlag, Oslo. ISBN 82-512-0452-6.
  5. ^ Berg, Per Gustaf red.,  (1851). Svenskt konversationslexikon, bind 4, s. 145. Stockholm (svensk).