Folkeopplysning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Folkeopplysning er allmenn undervisnings- og opplysningsvirksomhet rettet mot voksne som ikke er ment som yrkesopplæring. Ideelle organisasjoner, biblioteker, folkehøgskoler, opplysningforbund og engasjerte fagfolk er oftest pådrivere for folkeopplysning. Den moderne folkeopplysningstanken vokste fra midten av 1800-tallet og ga seg utslag i lag og foreninger, folkehøgskolebevegelsen og motbevegelser til det herskende etablissementet og styresmaktene, som den kristne lekmannsbevegelsen, bondebevegelsen, tidlige arbeiderbevegelsen, målbevegelsen og avholdsbevegelsen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Feministen og folkeopplyseren Elise Ottesen-Jensen holder foredrag i seksualopplysning i Sverige på 1940-tallet. Hun dannet det ideelle Riksförbundet för sexuell upplysning i 1933.
Plakat for fransk Université populaire («folkeuniversitet»), som likner den nord-europeiske folkehøgskoletradsijonen.

Opplysningsfilosofene i Frankrike og England på 1700-tallet var i liten grad opptatt av folkeopplysning. Deres agenda var først og fremst å skaffe ny kunnskap, spre kunnskap blant det som de omtalte som de «dannede klasser» og svekke kirkas makt. Riktignok anså den franske filosofen og pedagogikkteoretikeren Rousseau anså at mennesket i sin natur søkte kunnskap. Tanken om at alle mennesker var skapt like som Den amerikanske og franske revolusjon skapte grobunn for at det var et mål i seg selv å spre kunnskap til bredere lag av befolkningen enn samfunnseliten. På 1800-tallet gjennomførte de fleste europeiske land skolereformer som utvidet utdannelse for hele befolkningen til å inneholde mer enn elementære leseferdigheter og religionskunnskap. På 1800-tallet ble folkeopplysning drevet fram som et program av særlig filantropiske rikfolk og organisasjoner, (folke-)biblioteker.

Folkehøgskolebevegelsen[rediger | rediger kilde]

Folkehøgskolebevegelsen i Norge hadde sitt utspring fra Grundtvigs ideer i Danmark. I 1830-årene var det flere pedagoger som ønsket å etablere folkehøgskoler også i Norge. Norges første folkehøgskole var Sagatun Folkehøyskole, som ble opprettet i 1864 av Olaus Arvesen og Herman Anker. Da Sagatun Folkehøyskole ble innviet, minnet grunnleggerne om den innsats og inspirasjon som Ole Vig hadde bidratt med inntil sin død.

Arbeider- og fagbevegelsen[rediger | rediger kilde]

Arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen anså det som en av sine oppgaver å grunnlegge folkeopplysningsundervisningstilbud, noe som førte til at organisasjoner som Arbeidernes Opplysningsforbund ble dannet.

I etterkrigstiden har det offentlige opprettet en rekke støtteordninger for å bidra til voksenopplæring og folkeopplysning.

Fri kunnskapsformidling gjennom wikipedia kan også betraktes en slags folkeopplysning. Ikke-kommersiell folkeopplysning har også ofte blitt formidlet gjennom allmennkringkasting.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]