Fosen prosti
Fosen prosti er et tjenestedistrikt i Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Rissa hvor Stadsbygd kirke er prostikirke.[1] Fosen prosti har sine røtter i middelalderens kirkeinndeling, mens det nåværende prostiet har sin opprinnelse i Nord-Fosen prosti, som fikk det nåværende navnet 1. juli 1999.[2]
Prostiet omfatter omfatter kommunene Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord på Fosenhalvøya i Trøndelag.
Prostiet er inndelt i 7 fellesråd som i hovedsak følger kommunegrensene og 14 sogn (menigheter). Sognene er den minste og grunnleggende enheten i Den norske kirke.
Tidligere var det også inndelt i prestegjeld, men disse ble faset ut på begynnelsen av 2000-tallet. De ansatte i kirken er enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller i prostiet. De fleste prestene er ansatte i prostiet, og har tjenesten sin knyttet til et eller flere sogn.
Sogn i Fosen prosti[rediger | rediger kilde]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Det gamle Fosen prosti har sin opprinnelse i middelalderens kirkeinndeling. Det historiske prostiet omfattet følgende prestegjeld:
Ved reskript 5. desember 1765 ble Hemne og Vinje gjort til et eget Hevne prestegjeld. Ved reskript 21. juli 1852 ble Bjugn og Stjørna i hovedsoknet og Nes sokn i Ørland utskilt som Bjugn prestegjeld, med Bjugn som hovedsokn og Nes og Stjørna som annekssokn. Ved reskript 2. november 1876 ble Frøya fra 1. januar 1877 utskilt fra Hitra og gjort til eget prestegjeld.
Prostidelingen i 1917[rediger | rediger kilde]
Prostiet ble i 1917 delt i Nord- og Sør-Fosen prostier, og bestod da av følgende prestegjeld:
Hvorav disse ble til Nord-Fosen prosti:
Hvorav disse ble til Sør-Fosen prosti:
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stadsbygd kirke fra Kirkesøk
- ^ «Sør-Trøndelag 1999.07.06». Norge;Trøndelag;;Orkanger;;;;. 6. juli 1999. s. 5.