Hjortedyr
| Hjortedyr | |
|---|---|
 Dåhjort (dådyr), Dama dama |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cervidae Goldfuss, 1820 |
| Norsk(e) navn: | hjortedyr |
| Hører til: | drøvtyggere, hvaler og klovdyr, Laurasiatheria |
| Antall arter: | ca. 44 |
| Habitat: | mange forskjellige |
| Utbredelse: | alle kontinenter unntatt Australia og Antarktika |
| Delgrupper: | |
Hjortedyr eller hjortefamilien (Cervidae), av noen også kalt cervider, er en familie med sky og varsomme dyr, som i størrelse varierer fra ca. 6-8 kg (sørlig pudu) til over 800 kg (elg). Det finnes ca. 44 ulike nålevende arter som anerkjennes, fordelt på 17 slekter i fire underfamilier.
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
En fellesnevner for alle hjortedyr er lange, tynne lemmer som ender i klover, og store øyne som sitter på siden av hodet. Hjortedyr har hårkledde hornstilker på hodet som kalles et gevir. Geviret felles hvert år og vokser ut på nytt. Geviret består av beinvev. I vekstperioden er horna dekket av et hudlag, såkalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst, tørker basten ut og hannen fjerner restene ved å «feie» geviret mot trær, busker og kratt. Som regel utvikler bare hannen gevir, men det finnes et par unntak. Hos reinsdyr har hunnene gevir. De er imidlertid ikke like prangende som hos hannen. Hos vannrådyr har ingen av kjønnene gevir.
Hjortedyr har en firekamret mage. De hjorter (tygger drøv) og har en bakterieflora som er spesielt innrettet på å fordøye plantevekster (planteetere).
De fleste hjortedyr er flokkdyr som lever i flokker på noen få dyr til mange titalls dyr, avhengig av art, kjønn, alder og årstid. Noen arter regnes også som solitære (lever ensomme). De fleste artene er polygame. Hannene sloss om retten til å pare seg og samler gjerne hunnene i såkalte harem (flokker av hunndyr). Den sterkestes rett sikrer artens framtid, gjennom at de største og sterkeste hannen som regel er de som får pare seg og føre genene videre.
Geografisk spredning [rediger]
Hjortedyr finnes naturlig over nesten hele verden, unntatt sør for Sahara i Afrika, i Australia og Antarktis. Hjortedyr har imidlertid blitt introdusert til steder der de normalt ikke finnes.
I Norge finnes artene (i størrelse) rådyr, dåhjort (introdusert), rein, hjort og elg.
Arter [rediger]
Listen nedenfor er ikke nødvendigvis komplett.
- Familie: Hjortedyr (Cervidae)
- Muntjaker og duskhjorter (Muntiacinae)
- Muntjaker (Muntiacus)
- Borneisk muntjak (Muntiacus atherodes)
- Svartmuntjak (Muntiacus crinifrons)
- Feas muntjak/thaimuntjak (Muntiacus feae)
- Gongshan muntjak (Muntiacus gongshanensis)
- Indiamuntjak (Muntiacus muntjak)
- Pu Hoat muntjak (Muntiacus puhoatensis)
- Putaomuntjak/løvhjort (Muntiacus putaoensis)
- Reeves muntjak/kinesisk muntjak (Muntiacus reevesi)
- Roosevelts muntjak (Muntiacus rooseveltorium)
- Truong Son muntjak (Muntiacus truongsonensis)
- Kjempemuntjak (Muntiacus vuquangensis)
- Duskhjorter (Elaphodus)
- Topphjort (Elaphodus cephalophus)
- Muntjaker (Muntiacus)
- Ekte hjortedyr (Cervinae)
- Dåhjorter (Dama)
- Svinehjorter (Axis)
- Aksishjort (Axis axis)
- Svinehjort (Axis porcinus)
- Kuhls hjort/baweansk svinehjort (Axis kuhlii)
- Filippinsk svinehjort (Axis calamianensis)
- Ekte hjorter (Cervus)
- Tibetansk hjort (Cervus albirostris)
- Barasingha (Cervus duvaucelii)
- Hjort (Cervus elaphus)
- Wapiti (Cervus canadensis)
- Elds hjort/Asiahjort (Cervus eldii)
- Sikahjort (Cervus nippon)
- Javahjort/Rusahjort (Cervus timorensis)
- Sambar (Cervus unicolor)
- Davidshjort (Elaphurus)
- Davidshjort (Elaphurus davidianus)
- Vannhjortedyr (Hydropotinae)
- Vannhjorter (Hydropotes)
- Vannrådyr (Hydropotes inermis)
- Vannhjorter (Hydropotes)
- Andre hjortedyr (Capreolinae)
- Mulhjorter (Odocoileus)
- Mulhjort (Odocoileus hermionus)
- Hvithalehjort eller Virginiahjort (Odocoileus virginianus)
- Rådyr (Capreolus)
- Rådyr (Capreolus capreolus)
- Sibirsk rådyr (Capreolus pygargus)
- Elger (Alces)
- Elg (Alces alces)
- Reinsdyr (Rangifer)
- Rein (Rangifer tarandus)
- Sumphjorter (Blastocerus)
- Sumphjort (Blastocerus dichotomus)
- Pampashjorter (Ozotoceros)
- Pampashjort (Ozotoceros bezoarticus)
- Andeshjorter (Hippocamelus)
- Chilensk andeshjort (Hippocamelus bisulcus)
- Peruisk andeshjort (Hippocamelus antisensis)
- Spisshjorter (Mazama)
- Rød spisshjort (Mazama americana)
- Grå spisshjort (Mazama gouazoupira)
- Rød dvergspisshjort (Mazama rufina)
- Dvergspisshjort (Mazama chunyi)
- Puduer (Pudu)
- Sørlig pudu (Pudu pudu)
- Andespudu/nordlig pudu (Pudu mephistophiles)
- Mulhjorter (Odocoileus)
- Muntjaker og duskhjorter (Muntiacinae)
Se også [rediger]
Kilder [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Cervidae – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Cervidae – detaljert artsinformasjon |
