Thorvald Løchen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thorvald Løchen

Thorvald Løchen (født 29. januar 1861 i Vang i Hedmark, død 23. desember 1943 i Oslo) var en norsk jurist og embetsmann.

Han ble cand.jur. i 1883, og arbeidet i Indredepartementet 1891-1900, avbrutt av et kort engasjement som konstituert amtmann i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) i 1897. Han var ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet 1900-1902, hvoretter han ble amtmann i Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) fra 1902 til 1916; og deretter stiftamtmann i Hedemarkens amt 1916 til 1926.

I Løchens periode i Nord-Trøndelag ble Nordlandsbanens første del, den såkalte Hell–Sunnanbanen fullført, fram til Sunnan i sørvestenden av Snåsavannet i 1905. Løchen deltok også i utredningen om videre trasévalg, et spørsmål som ble avgjort på ekstraordinært amtsting i 1915, men som ikke ble realisert før i 1926/29.

Han deltok i flere offentlige kommisjoner, blant annet Jordkommisjonen 1907-08.

Løchen ble utnevnt til amtmann/fylkesmann i Hedmark i konkurranse med den som var konstituert i embetet, fhv utenriksminister Johannes Irgens, noe som skapte debatt lokalt, og antydninger om en politisk utnevnelse.

Thorvald Løchen var sønn av jurist Edvard Martin Løchen, og bror av redaktør Hjalmar Løken og justisminister Einar Løchen. Han giftet seg i 1909 med Ingeborg Mathia Motzfeldt, datter av statsråd Ernst Motzfeldt.

Løchen ble i 1901 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1912. Han var også kommandør av 1. klasse av den svenske Nordstjerneordenen. Edvard Munchs portrett av ham ble i 1946 donert til Nasjonalgalleriet av hans etterkommere.

Kilder[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Johannes Irgens 
Fylkesmann i Hedmark
(1916–1926)
Etterfølger:
 Knud Øyen