Årsverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Årsverk er en betegnelse på det arbeid en arbeidstaker kan utføre i løpet av et helt arbeidsår og brukes også om resultatet av et års arbeidsinnsats. I forskjellige sammenhenger, f.eks når det gjelder store byggverk eller konstruksjoner, uttrykker man helheten ved at det f.eks er gått med 2 500 årsverk til å komme frem til ferdig resultat.

Utregningen av et årsverk er ukentlig arbeidstid i antall timer multiplisert med antall arbeidsuker i året. Faktiske årsverk ligger som regel noe under dette teoretiske årsverksbegrepet på grunn av helligdager, ferieavvikling, sykefravær etc.

I Norge, hvor mange arbeidstakere har tariffestet 37,5 timers arbeidsuke og 5 ukers ferie, vil et årsverk utgjøre ca. 1 750 timer. I SSBs lønnsstatistikker regnes et årsverk som 1 950 timer (inkludert ferie).[1] 1 750 timer (eksklusive ferie) brukes som årsverk i bygg- og tjenestestatistikk. Definisjonen av utførte årsverk tar utgangspunkt i avtalte og utførte timer per uke i SSBs arbeidskraftundersøkelse.[2]

For arbeidstakere som jobber i turnus (dag, kveld, natt) er normalarbeidstiden i dag 35,5 timer per uke for f.eks en sykepleier, mens en skiftarbeider i industrien har en arbeidsuke på 33,6 timer. I 2009 ble det lagt frem et nytt lovforslag som setter normalarbeidstiden for alle som jobber i turnus til 33,6 timer. Utvalget foreslår at en time om natten (kl 21-06) skal regnes som en time og 15 minutter og en time på en søndag vil telle som en time og ti minutter.[3] Et årsverk i turnus vil etter dette utgjøre 1 568 timer.

Lærerårsverk[rediger | rediger kilde]

I norsk skole skal lærernes samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor et årsverk på 1 687,5 timer. Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår mens 6 dager (45 timer) brukes til kompetanseutvikling og planlegging. Utover dette er lærernes årsverk ikke delt opp i arbeidstid per uke eller dag, slik det ofte er i arbeidslivet forøvrig. Årsverket består av to hovedelementer:

  1. Planfestet arbeidstid og
  2. egendisponibel resttid.

Undervisningens andel av den planfestede arbeidstiden er definert gjennom årsrammene og lengden på undervisningstimen. Arbeidsplanfestet tid utgjør 1 300 timer på barnetrinnet, 1 225 timer på ungdomstrinnet og 1 150 timer i videregående opplæring.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Definisjon av begrep i SSBs statistikker, besøkt 5. desember 2009
  2. ^ Variabeldefinisjon: Utførte årsverk, SSB besøkt 5. desember 2009
  3. ^ «Menn kan vinne kvinnekamp», artikkel i DN, besøkt 5. desember 2009
  4. ^ Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i norsk lektorlag, Lektorbladet, nr. 2, 2011, side 34.