Trønderbanen
| Trønderbanen | |||
|---|---|---|---|
 Trønderbanetog (nr. 424) med type 92 på Være ved Ranheim 8. august 2001 | |||
| Info | |||
| Land | Norge | ||
| System | jernbanen i Norge | ||
| Drift | |||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | SJ Norge | ||
| Teknisk | |||
Trønderbanen er et offentlig togtilbud i Trøndelag som brukes om flere jernbanestrekninger. Navnet Trønderbanen brukes av Bane NOR om strekningen Trondheim–Steinkjer på Nordlandsbanen,[1] mens SJ Norge bruker navnet Trønderbanen om togtilbudet på strekningen Steinkjer–Trondheim–Melhus. NSB, seinere Vy, brukte navnet Trønderbanen om togtilbudet på strekningen Steinkjer–Trondheim–Støren–Røros på Nordlandsbanen, Dovrebanen og Rørosbanen.[2]
Navnet Trønderbanen brukes også i dokumenter fra regjeringen om disse strekningene.[3] Iblant er også navnet Trønderbanen brukt om jernbanestrekningene mellom Oppdal, Røros, Trondheim og Steinkjer.[4] Dette var NSBs prosjektnavn på koordineringen av persontog på denne strekningen fra 1993 til og med 2003. NSB[5] sluttet å bruke navnet Trønderbanen i 2004, mens Jernbanetilsynet fortsatte å bruke navnet. NSB tok senere navnet i bruk igjen.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Trønderbanen var fra 1993 til 2003 NSBs prosjektnavn på koordineringen av persontog på jernbanestrekningene mellom Oppdal, Røros, Trondheim og Steinkjer. Trønderbanen oppstod som begrep da lokaltogtilbudet i de to trøndelagsfylkene ble reorganisert på 1990-tallet. Begrepet Trønderbanen ble skapt av Gunhild Myren fra Sandvollan i Inderøy, da hun vant en navnekonkurranse i 1993.
Trønderbanen ble en av de virkelig vellykkede jernbanesatsingene i Norge med avganger på faste tidspunkter stort sett hver time hele dagen mellom Trondheim og Steinkjer. I 2003 fraktet banen ca. 1,1 millioner passasjerer. Ved tellepunktet Støren var det seks prosent flere passasjerer og i Levanger like mange passasjerer sammenlignet med året før.
Fra 1. januar 2004 sluttet NSB å bruke navnet Trønderbanen på lokaltogtilbudet sør og nord for Trondheim. Årsaken var at forretningsenheten i Trondheim ble nedlagt og beslutningene sentralisert til Oslo.[6] Det ble i likhet med lokaltogtrafikken ellers i landet markedsført som NSB Lokaltog, men navnet Trønderbanen ble opprettholdt på folkemunne og i den trønderske pressen. I 2012 var igjen Trønderbanen i bruk av NSB på rutetabeller etc.
Den 8. juni 2020 overtok SJ Norge ansvaret for å kjøre tog på Trønderbanen etter å vunnet anbudet over Vy (tidligere NSB).[7]
Jernbanelinjer[rediger | rediger kilde]
Trønderbanen 1993–2003 benyttet følgende jernbanelinjer:
- Dovrebanen (Oppdal – Trondheim)
- Meråkerbanen (Hell - Storlien)
- Nordlandsbanen (Trondheim – Steinkjer)
- Rørosbanen (Røros – Trondheim)
- Stavne–Leangenbanen (Marienborg – Lerkendal)
Ruteutvikling[rediger | rediger kilde]
Trønderbanens tog hadde i 1993 ikke stive ruter (avgang på faste minuttall). Det skjedde fra 1997 i to trinn:
- Fra 8. juni 1997 med halvannen times frekvens på virkedager Trondheim - Steinkjer. Avgang fra Trondheim var 0 og 30 (90 minutter senere) [8].
- Fra 7. januar 2001 med times frekvens på virkedager Trondheim - Steinkjer [9]. Avgang fra Trondheim 10, slik det fortsatt er (2017).
Materiell[rediger | rediger kilde]
Trønderbanens tog har i hovedsak vært dieselelektriske motorvogner av type 92, supplert med type 93 blant annet til Røros. Fra 2021 skal strekningen trafikkeres av bimodale tog som kan både kjøre elektrisk eller på diesel, i tillegg til type 93 fra Bombardier. Togsettene av type 76 er levert av Stadler Rail.[10] Innkjøpet ble gjort før man visste at elektrifiseringen av de nordlige delene ble utsatt.[11] Det er planer om å gjøre type 76 fullelektrisk når alle strekningene på Trønderbanen er elektrifisert.
Elektrifisering[rediger | rediger kilde]
Dovrebanedelen av Trønderbanen er elektrifisert fra før. Det er utredet og kommet i Nasjonal transportplan at delen fra Trondheim til Steinkjer og linken til svensk jernbanenett, Meråkerbanen, skal bli elektrifisert.[12][13] Utbyggingen skulle starte i 2017, men er utsatt. [11]
Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Trønderbanen i startgropa». Jernbaneverket. 6. desember 2015. Besøkt 6. januar 2016.
- ^ a b «Trønderbanen – Lokaltog i Trondheim og Trøndelag». NSB. 2016. Besøkt 6. januar 2016.
- ^ NTP.
- ^ Populært å reise med tog : Stadig flere tar Trønderbanen. tronderbladet.no (13. januar 2013)
- ^ NSB ble delt i Jernbaneverket, NSB BA og Statens jernbanetilsyn i 1996
- ^ Adresseavisen 30. desember 2003, side 3
- ^ Vollan, Mette (7. juni 2020). «Fra mandag tar SJ Norge over sju togstrekninger for Vy». NRK. Besøkt 12. november 2021.
- ^ Jernbaneverket: Grafisk ruteplan Trondheim-Grong fra 8.6.1997
- ^ Jernbaneverket: Grafisk ruteplan Trondheim-Grong fra 7.1.2001
- ^ «Bimodale tog framskyndes». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 3. juli 2019.
- ^ a b Cadamarteri, Frank. «Har kjøpt 14 nye hybridtog - mangler trolig strøm til å kjøre dem». Aftenposten. Besøkt 3. juli 2019.
- ^ Nonstad, Fride Næss (3. april 2017). «Nasjonal Transportplan satser på Trønderbanen». NRK. Besøkt 3. juli 2019.
- ^ «Trønderbanen i startgropa - Bane NOR». www.banenor.no. Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 3. juli 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Nasjonal transportplan 2014–2023». regjeringen.no. 12. april 2013.
- Konseptvalgutredning Trondheim Steinkjer Arkivert 13. februar 2018 hos Wayback Machine.. vegvesen.no (25. august 2010)
R60 (Oslo S) – Hamar – Røros – Trondheim S – (Ranheim) | ||
|---|---|---|
 |
| |
| ||
R70 Steinkjer – Trondheim S – Støren (– Oppdal) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| - | ||||
| - |
| ||||
| |||||
R71 Trondheim – Storlien | ||
|---|---|---|
| ||
| ||