Hans Rotmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hans Per Rotmo (født 10. mars 1948) er en norsk musiker, låtskriver og forfatter. Han er utdannet cand. mag. ved historisk-filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo. Han debuterte i 1960-årene i den lokale gruppa Valley Boys i hjembygda Verdal og ble senere frontfigur og låtskriver for Vømmøl Spellmannslag. [1]

Blant de tidligste musikalske inspirasjonskildene har han selv utpekt The Beatles, Alf Prøysen, Vidar Sandbeck, Cornelis Vreeswijk, Alv Schiefloe og norsk slåttemusikk.[2]

Vømmøl, Arbeidslaget og Heimevernslaget[rediger | rediger kilde]

I 1973 dannet Rotmo Vømmøl Spellmannslag sammen med tre andre musikere fra studentmiljøet på Blindern. På kort tid gav gruppa ut to plater, Vømmøl'n (1974) og Vømlingen (1975), i en tid da folk-rock og norske tekster var langt fremme i kulturbildet. Begge albumene ble salgssuksesser med et samlet platesalg i overkant av 100 000 eksemplarer. Rundt vømmølmusikken skapte Rotmo et univers av snodige karakterer og fremtoninger som etter hvert ble hovedpersoner i den fiktive og distriktspolitiske striden mellom modernitet og landsbygd, mellom Porcelensstrand og Vømmøldalen. I senere intervjuer har Rotmo fremhevet at målet med Vømmølmusikken var å lage genuin norsk pop, med utgangspunkt i eget språk og nasjonal musikkhistorie. Noe av det viktigste som kom ut av Vømmølmusikken var, etter hans mening, en fornyelse av den såkalte slåttemusikken.[3] Han har, i ettertid, også nedtonet det politiske aspektet ved Vømmøl-prosjektet, og betrakter i dag Vømmølmusikken som «et sorgarbeid for utkantstrøkene, med nedlagt næringsliv og fraflytting»[3]. Senere i 70-årene fortsatte Rotmo med andre musikalske prosjekter, deriblant Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken og Heimevernslaget. Om platene med Arbeidslaget har Rotmo uttalt at de kan betraktes som politiske bestillingsverk, «i ei tid da alle skulle proletariseres».[2]

Vømmøl Spellmannslag ble gjenforent en kort stund i 1984 i forbindelse med feiringen av «Vømmølåret» og utgivelsen av plata med samme navn, som blant annet inneholdt slagere som Auksjonsvisa og Gammelpoteta. Selv om Rotmo i de siste år har vært beskjeden med å ta tak i de gamle låtene, for heller å konsentrere seg om sitt arbeid som forfatter og dramatiker, finnes det noen hederlige unntak. Blant disse kan man nevne en gjenforeningskonsert med Vømmøl Spellmanslag i Verdal folkepark i 2001, en opptreden på Lunheim samfunnshus i Verdal i 2003, en konsert på utestedet Blæst i Trondheim i 2003 (i forbindelse med utgivelsen av samleplata Spæll åt mæ), og en konsert under arrangementet Fest i Natt (Stjørdalsdagene) i 2006 sammen med Vømlingan, der Rotmo entret scenen med fela cirka tre kvarter ut i settet. Senere, i et intervju fra Adressa[4] bekreftet Rotmo at han hadde skrevet over 30 nye Vømmøl-låter til en ny Vømmølplate. Tolv av disse sangene ble innspilt av Vømlingan vinteren 2007 og kom på platen Vømmølminner, som offisielt ble lansert under Vømmølfestivalen på Verdal i Juni samme år. I denne forbindelse gjorde Rotmo tre store konserter sammen med Vømlingan, henholdsvis Storåsfestivalen 2007, UKA 2007, og en avslutningkonsert på klubben Betong i Oslo.

Solomateriale og Ola Uteligger[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen av 80-årene var preget av soloprosjekter. I 1980 gav han ut den noe kontroversielle juleplata Vårres jul, der han satte spørsmålstegn ved den kristne kulturarven og den moderne kommersialiseringen av jula.[5] Albumet ble skrevet på 14 dager høsten 1979 og utgitt i revidert utgave i 1990.[6] To år senere kom Løkka i livet (1982), kanskje hans mest selvbiografiske utgivelse.

Til tross for en økende misnøye med musikkbransjen fortsatte Rotmo sin musikalske karriere under artistnavnet Ola Uteligger, og spilte inn tre album med dette kunstnernavnet. I rollen som Ola Uteligger iscenesatte han seg selv som en hjemløs trubadur med sterke meldinger til sin samtid. Olas nærområde var Østbyen i Trondheim, Nedre Elvehavn og de gamle verftsbygningene på TMV-tomta, hvorfra han betraktet sine omgivelser med et noe skjevt humoristisk blikk. Rotmo laget også en musikalversjon av figuren og tok den med seg på turne. Blant medhjelperne på scenen var Saupstadringen Damekor og Konstablenes Maggaband [7]. Alle tre platene med Ola Uteligger ble solide kommersielle suksesser, og Rotmo fikk noen av sine største slagere med sanger som «Fire fine lænestola» (1985), «Møringen» (1987) og «Litjkar'n» (1987). Musikkvideoen til «Fire fine lænestola», innspilt ved Elvehavna, ble først vist som en Vømmøl-sang på NRK i 1984.[8]

Etter den siste plata med Ola Uteligger kom en periode der Rotmo gradvis distanserte seg fra platebransjen. Med unntak av noen lav-profilerte prosjekter, som f.eks. Fest-i-natt-kassetten (Utgitt av Stjørdalens Blad, 1992), og diverse samleplater, var det lite å høre til Rotmo som plateartist. I år 2000 kom imidlertid en plateutgivelse med nytt materiale, spesialskrevet for teaterstykket Bønder i solnedgang. På denne platen samarbeidet han med backing-bandet Skrujern. Plata ble lansert i Felleskjøpets lokaler på Tunga i Trondheim, og ble av opphavsmannen beskrevet som et «møte mellom by og land (...) en blanding av gammeldans og rock, av reggae og reinlender».[9] Rent tematisk sirklet plata omkring en samtidsdiagnose av norsk jordbruk.

I desember 2009 meldte Adresseavisen at Rotmo var iferd med å skrive nye julesanger.[10] Resultatet ble å høre på utgivelsen Vårres jul 2 som kom i November 2010 og som solgte til dobbel platina i løpet av den etterfølgende måneden.[11] Før jul 2010, turnerte Rotmo sammen med orginalbesetningen fra "Vårres jul". En av konsertene i Olavshallen ble filmet og det ble utgitt både en DVD og en live-cd med musikk fra konserten. I 2011 ble en lignende turné gjennomført.

Trossetrua Band[rediger | rediger kilde]

I 2012 lanserte Rotmo sitt såkalte «pensjonist-prosjekt» under navnet Trossetrua Band. En av låtene fra dette prosjektet, den satiriske «Vi fra Andre», ble kontroversiell og skapte debatt i mediene. Låten var en omskriving av Henrik Wergelands "Vi ere en Nasjon, vi med", og kunne tolkes som en harselas med det norske innvandrermiljøet. Flere aktører i norsk offentlighet mente at Rotmo bidro til fremmedfrykt, fordommer og rasisme, [12] [13] [14] [15] mens andre kommentatorer [13] [16] [17] trakk frem perspektiver som kunne være med på å tone ned debatten. Felles for de fleste kommentarene var allikevel en oppfatning av at Rotmo, med denne komposisjonen, ikke hadde levert et kunstnerisk produkt av høy kvalitet.

Trossetrua Band kom med et sju-spors album på våren 2012, Six Pack vol 1: Norge. Hele dette albumet var en samling av gamle komposisjoner der Hans Rotmo hadde omskrevet de norske tekstene slik at de passet inn i dagens bilde.

Om låtskriving[rediger | rediger kilde]

Til Adressa[18] har Rotmo fortalt at han tidlig i karrieren tok låtskriving veldig seriøst og at han faktisk begynte ved universitetet for å bli en bedre låtskriver. I forbindelse med dette intervjuet utdypet han også sitt perspektiv på dynamikken mellom kjedsomhet og låtskriving: "God musikk og god lyrikk springer ut av ensomhet og god tid. For å skrive gode låter må jeg ha det kjedelig. Gudsjammerlig kjedelig".[18] Rotmo skriver mer utdypende om sitt forhold til sangtekster i boka Tekstforfattaren (Samlaget, 1993).

Litterære prosjekter[rediger | rediger kilde]

Utover i 80-årene ble Rotmo imidlertid mer og mer frustrert over platebransjen og dens prioriteringer, som trakk i retning av et sterkere fokus på popmusikk og salgstall. Han konsentrerte seg derfor i større grad om å lære seg å skrive for teater. [1][2] Hans interesse for teater resulterte etterhvert i mange teaterstykker for amatørgrupper og mindre scener. Et av de større prosjektene var «Styggdalsspelet», beskrevet som en "saktegående teatersåpe om husmannsvesenets svanesang", og som en fornyelse av norsk folkekomedie. [19][20][21] Teaterstykket består av 10 episoder som jevnlig settes opp ved folkemuseet på Stiklestad.[22] [21]

Ved inngangen til 1990-tallet ble det gradvis tydeligere at Rotmo var i ferd med å gi seg som plateartist og at han i stedet ønsket å skrive for teaterscenen. Dette markerte starten på en forholdsvis rolig periode der musikkarrieren ble nedtonet til fordel for en større fordypning i litteratur, både dramatikk og sakprosa. I 1993 kom f.eks en håndbok i tekstforfatterfaget kalt Tekstforfattaren (Samlaget) med undertittel handbok for skriving av songtekstar. Boka var rikt illustrert, med tegninger av Eldar Vågan. [23] I forbindelse med lanseringen av boka holdt Rotmo noen foredrag, blant annet ved Folkebiblioteket i Trondheim, og på en bokhandel i Stjørdal sentrum. Han skrev også manuset til Løkkenbusen som omhandlet gruvearbeiderne på Løkken sin kamp mot ledelsen, og stiftelsen av Løkken Grubearbeiderforening i 1907. Stykket hadde urpremiere i 1995, og ble spilt igjen i 1996 og 1998. I 1996 fikk stykket LOs kulturpris. I 2007 var det nypremie på stykket i forbindelse med gruvearbeiderforeningens 100-årsjubileum.

Starten på det nye århundret markerte en aktiv periode for dramatikeren Hans Rotmo. To nyskrevne teaterstykker fant sitt naturlige hjem på Trøndelag teater, henholdsvis Bønder i solnedgang (2000) og Trekkspillkrigen (2002). Bønder i solnedgang var et teaterstykke med landbrukspolitiske overtoner som handlet om de tre gårdene Sarvet, Botn og Gørhenget. Ifølge Rotmo handler stykket lite om folket i Vømmøldalen, men mer om alle de norske gårdene som er lagt ned siden 50-årene. D.v.s. det som er igjen av norsk landbruk.[24] Trekkspillkrigen (2002) var en satirisk fremstilling av forberedelsene til den store Elgfestivalen på det oppdiktede tettstedet Spyet, i Hydro kommune.[25] I 2006 satte Nord-Trøndelag Teater opp Rotmo-stykket Café Isogaisa, med undertittel Cabaret om Vømmøl og WTO, som ifølge Adressa[26] var et politisk dokument om avfolkningstruede bygder. Teaterstykket var basert på en løs ramme omkring både gammelt og nytt Rotmo-materiale.

Dette tiåret markerte også Rotmos skjønnlitterære debut. I 2001 kom romanen «Sendebudet» (Aschehoug), en bok med tydelige samfunnskritiske og politiske undertoner.[21]

Om politikk[rediger | rediger kilde]

Politisk har Rotmo ofte blitt assosiert med den politiske venstresiden, noe hans sangtekster også bærer bud om. Han skriver ofte kritisk om kapitalkreftene og sentraliseringen. Oppfatningen av Rotmo som sosialist ble også styrket ved at Vømmøl Spellmannslag gav ut sine to første plater på det venstreorienterte plateselskapet Mai. I den populære opinionen har Rotmo ofte blitt oppfattet som kommunist, men selv har han imidlertid fremhevet at han aldri var medlem i AKP(m-l) og betegner seg selv som mer grønn enn rød.[27] I senere intervjuer[4] antyder Rotmo at han har skiftet mening i flere politiske spørsmål, og at han har et nyansert forhold til den radikale 70-tallsepoken.

Andre prosjekter[rediger | rediger kilde]

Rotmo har utmerket seg som en særdeles produktiv låtskriver og tekstforfatter. Dette har medført at han også har levert mye materiale til andre artister. Blant disse samarbeidspartnerne finner vi Arnsteins, Konstablenes Maggaband, Eau De Vill, Bonzo Radio og Vømlingan. I tillegg figurerer en rekke Rotmo-komposisjoner på diverse samleplater. På begynnelsen av 80-tallet fant han også tid til å være med i den norske filmen Krypskyttere (Norsk Film, 1982), som omhandlet en gruppe militære som kommer i strid med lokalbefolkningen vedrørende et skytefelt.

I august 2013 stod Rotmo på scenen sammen med Åge Aleksandersen og Terje Tysland under arrangementet "Trønderrock" i Verdal Folkepark. Konserten markerte at det var 30 år siden trioen sist spilte sammen på denne scenen. [28]

Verkliste[rediger | rediger kilde]

Musikkutgivelser[rediger | rediger kilde]

Vømmøl Spellmannslag

Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken

Heimevernslaget

Ola Uteligger

Hans Rotmo soloplater

Trossetrua Band

Teaterproduksjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1985: Styggdalspelet
  • 1991: Hungersmarsjen
  • 1995: Løkkenbusen
  • 2000: Bønder i solnedgang
  • 2002: Trekkspellkrigen
  • 2010: Livet på Felgen del 1: Gulltransporten
  • 2011: Livet på Felgen del 2: Hamstringa'

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1975: Vømmøl skuggsjå
  • 1976: Vømmølmusikken hass Kristian Schravlevold
  • 1980: Heimevernsmusikken
  • 1983: Drømmen om Krasnovalaila og andre historiske eventyr
  • 1985: Tjuveriet
  • 1993: Tekstforfattaren: handbok for skriving av songtekstar, illustrert av Eldar Vågan
  • 1997: Vårres jul : 24 juleviser ISBN 8246200259
  • 2001: Sendebudet, roman

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Fasting, Tove. Vømmølbonden har slått rot. Aftenposten, 06.06.1993 Side: 17
  2. ^ a b c Enlid, Vegard. «Lærebok fra skadeskutt kyniker». Adressa, 19.9.2003
  3. ^ a b Rakvaag, Geir. «Vømmøl kommer hjem». Dagsavisen, 19. oktober 2007
  4. ^ a b Hoel, Ole Jacob. «Rotmo Vømmøl-klar». Adressa, 21.11.2006
  5. ^ Sæther, Stein Arne. «Hans Rotmo og Helgådalen». Adressa, 17.12.2004
  6. ^ Rønning, Øyvind. «‘Vårres jul’ feires i Syden». Dagbladet Fredag, 26.12.2003
  7. ^ Bakkemoen, Kurt. «Ensom og Mest Norsk». VG, 11.01.86
  8. ^ Med lisens til å glede (NRK 2010)
  9. ^ Ukjent Forfatter. «Mer skit, færre fjøs ». Adressa, 08.09.2000
  10. ^ Hoel, Ole Jacob. ««Vårres jul» med nye låter». Adressa, 22.12.2009
  11. ^ Søum, Veronica. «Supersalg av «Vårres jul 2». Adressa, 06.12.2010
  12. ^ Johansen, Øystein David. «Hans Rotmo (64) slår tilbake mot fremmedfrykt-påstander». VG Nett, 02.05.12
  13. ^ a b Smedsrud, Morten. «Rotmo til Skei Grande: - Anmeld meg eller trekk påstandene». Adresseavisen, 03 mai 2012
  14. ^ Smedsrud, Morten. «Tar Aftenposten-kritikk med stor ro». Adresseavisen, 08 mai 2012
  15. ^ Fjellberg, Anders. «- Det er viktig at noen sier det mange tenker». Dagbladet, onsdag 2. mai 2012
  16. ^ Eidsvåg, Terje «Fremmedfrykt fra smørøyet». Adresseavisen, 04.05.2012
  17. ^ Sæther, Stein Arne. «Før var han morsom». Adresseavisen, 04 mai 2012
  18. ^ a b Cadamarteri, Frank. «Pensjonisten jobber igjen». Adressa, 16.08.2006
  19. ^ Kvistad, Yngve. «Mer Rotmo-teater». VG, ukjent dato
  20. ^ Kvistad, Yngve. «Trippel Rotmo på scene og CD». VG, 27.03.2000
  21. ^ a b c Larsen, Tonje T. «Rotløse Rotmo». Universitas, 7.11.2001
  22. ^ Hallem, Marte. «Nytt liv for Rotmo-spel». Adressa, 30.10.2005
  23. ^ Håbjørg & Henden. «Ola Uteligger lager håndbok i sang». VG, 10.09.1993 Side:29
  24. ^ Sonstad, Klaus J. «Og Rotmo går sin gang». Adressa, 27.11.2004
  25. ^ Myhr, Kjell-Ivar . "Hans Rotmo klar med nytt stykke - Bygda er et eldorado". Dagbladet, 26.11.2002
  26. ^ Nordvik, Martin. "CAFÉ ISOGAISA - En annen dans i Vømmøldalen." Adressa, 18.02.2006
  27. ^ Eielsen, Marte Stubberød. «Rødt og folkelig i øret». Klassekampen, 22.2.2003
  28. ^ Henriksen, Arve. «Trønderrockens fedre gjenforent». Aftenposten, publisert online 18.aug. 2013

Relaterte artiker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]