Strålingståke
Strålingståke er tåke som oppstår som resultat av avkjøling av bakken og lufta umiddelbart over bakken. Slik tåke er typisk for innlandet – særlig om høsten.
Strålingståke dannes om natta i klarvær og i luft med relativt høy fuktighet. Under skyfrie forhold avkjøles bakken og lufta over bakken raskt etter solnedgang. Hvis luftfuktighten dertil er høy, vil lufttemperaturen raskt falle til under duggpunktet, og det dannes tåke.
I stille vær blir strålingståke sjelden mer enn 1 m dyp, og vil heller ikke danne et sammenhengende lag over større områder. For at strålingståke skal bli av noen mektighet, er en lett bris på 3-4 km/t nødvendig. Vinden skaper nok turbulens til å bringe tåka opp til mellom 10 og 30 m uten å spre den.
Fordi luft som rommer strålingståke er relativt kald og tung, renner den ned i forsenkninger. Derfor er strålingståke tettest i dalsenkninger, mens høyereliggende områder omkring kan være klare.
Normalt løser strålingståke seg opp 1–3 timer etter soloppgang – tåka letter. I virkeligheten «letter» ikke tåka; sola varmer bakken, som igjen varmer lufta over bakken. Dermed fordamper tåka nedenfra og opp, og tåka ser ut til å lette. De siste restene av strålingståke om morgenen arter seg som et tynt, hvitt skylag.